Nydelig dag. Nydelig sang!

Sammen til verdens ende

Har nettop ledd og grenet (les:hulket) meg gjennom denne boka. Anbefales på det varmeste!

Les mer om historien bak boka på: www.gjorenforskjell.no 

Dagens lille snutt

Kundevennlig eller overvennlig?

”Heeei!!” Ekspeditøren ønsker meg velkommen med en slik entusiasme at jeg et lite øyeblikk tror vi er gamle bekjente. Jeg blar febrilsk i mine mentale årbøker og konstanterer til slutt med at; Nei, jeg kjenner ikke denne dama, og dette er mest sannsynlig måten hun tar i mot alle sine kunder på. ”Ser du etter noe spesielt i dag eller?” ”Nei takk, jeg vil gjerne bare kikke litt” sier jeg, og beveger meg målbevisst over gulvet mot andre enden av butikken. Jeg ser en topp jeg liker, og allerede før jeg har rukket å snu prislappen kjenner jeg parfymelukta bak meg. ”Ja, den der er kjempefin alstå! Vi har den i flere farger også, hvilke farger liker du? Jeg ville sagt rosa, men det er kanskje ikke helt din farge? Hva med brun? Grå? Blå? Lilla…?” Jeg begriper ikke hvordan denne dama klarer å bevege seg så fort mellom stativene, det skjer i lysest hastighet, og verken øynene eller hjernen min klarer å holde tritt.  ”Å ja, så fint… Men jeg tror bare jeg vil kikke litt videre jeg!” Toppen havner fort tilbake på stativet igjen. ”Ja, selvføøølgelig! Bare kooos deg du, så skriker du ut hvis jeg kan hjelpe deg, ikke sant?? Hm?? Flott!!” Nå smiler hun så bredt at jeg nesten kan telle tannfyllingene helt bak til visdomstennene.

Mens ekspeditøren er opptatt med å hjelpe en annen kunde, sniker jeg meg inn i prøverommet og nyter et øyeblikks fred. Hiver på meg buksa som jeg nappa med meg i farta, bare for å konstantere at den er i helt feil størrelse. Slikt har man ikke tid til å sjekke når man er på flukt. Så skjer det. Parfymelukta og lyden av høye heler i en viss bestemt takt avslører at jeg har blitt oppdaget. ”Åssen går det der inne, fant du noe som passa??” ”Ehm, jo da… ” SVUSJ!! Så var det gjort. I et brøkdel av et sekund er gardinet blitt trukket fra, ikke fra innsiden, og jeg beordres til å komme ut slik at hun kan betrakte meg fra alle vinkler. Jeg ser nedover den altfor store buksa som henger i bulker både her og der, og føler at jeg har vært offer for ”klipp og lim” hvor jeg har fått underkroppen til en åtti år gammel dame. Gribben er ikke enig. ”Næææ, så fin da! Den sitter jo akkurat som den skal, synes du ikke? Og vet du hva? Jeg har akkurat den rette blusen til den buksa, bare vent litt!” Blusen? Sa hun bluse?? Hjelpes, nå har hun tenkt å klippe og lime igjen, og denne gangen skal jeg bli åtti også fra livet og opp. Jeg venter motvillig og bestemmer meg for å smøre meg med tålmodighet nok til å rekke noen minutter til. Såpass oppdragelse har jeg da fått.

Nok en gang i et imponerende tempo kommer hun strenende, eller flaksende, jeg vet faktisk ikke hvilket ord som best beskriver denne måten å nærme seg et bytte på. Og denne gangen har hun et nytt plagg hengende over armen. Eller vent, ikke ett – men to, eller tre..? Jada, hun kan sitt spill denne dama her. ”Se på dette nydelige sjalet, er ikke det bare aldeles vidunderlig i fargene?? Det er jo veeeeldig mye denne fargen som kommer nå i høst, og så står den jo så fint til øynene dine! La meg se… Ja, se der ja!!!” Nå har hun nærmest vikla sjalet rundt hodet på meg for å ta dette vidunderlige fargespillet i nærmere øyensyn. ”Ja, var det ikke det jeg tenkte? Nydelig altså! Laila, du bare må komme og se, er du ikke enig at dette er helt rett farge til henne?” Jeg kaldsvetter nedover ryggen og er innetulla i et sjal som varmer mine allerede glodheite ører.  Akkurat da jeg trodde at det ikke kunne bli verre, så dukker Laila opp. Så er det altså to av dem!!

Overlevelsesinstinktet mitt tar overhånd, og jeg prøver å se så begeistra ut som over hodet mulig da jeg proklamerer at jeg er veldig takknemlig for all hjelp og komplimenter for mine, for anledningen visstnok smaragdgrønne øyne, men at jeg nå gjerne vil prøve alle de andre flotte plaggene jeg har fått tildelt. Og selvfølgelig, så må de baaare gå og hjelpe andre kunder – jeg lover på tro og ære å skrike ut hvis jeg trenger assistanse.

Planen funker, både Laila og Gribben tripper av gårde, og jeg skjønner at det er nå det gjelder. Tiden er knapp og rømningsveiene få, så her gjelder det å tenke fort, bevege seg uhørlig og minst mulig synlig. Jeg sniker, kryper, lister og lurer – og så endelig er jeg ute i frisk luft igjen. Uten bukse, sjal, genser, bluse, smykke eller noe som helst annet nytt som fremhever verken det ene eller det andre. Neste stopp Narvesen! Nå skal nervene roes med Ali, Evergood, Friele eller hvem som helst andre som kurerer gruff. Shoppingen er definitivt over for denne gang!

Jaddah!