lørdag 2. juli 2011

Hjemme igjen!


Fredag 1.juli klokken 19:00 klappet vi til kai i Skansen havn etter 356 dager på tur! På brygga, overraskende og kjempehyggelig, sto det en hel velkomstkommité og tok imot oss. Takk for den fine velkomsten alle sammen!


Etterpå ble vi invitert hjem til oss selv ..  ..og omtenksomt nok var det sørget for rikelig med god mat.


Sondre og Vetle treffer igjen mormor og morfar - og vi treffer igjen dem!


Hjemme hos oss selv igjen.

Bortsett fra det å treffe igjen kjente og kjære føles det å komme hjem etter en lang tur merkelig nok ikke mye anderledes enn å komme hjem etter en kort helgatur.. Huset står som det sto da vi dro, blomsterbed og rosebusker kanskje noe vel overgrodd,  - men ellers alt tilsynelatende som da vi dro.

Nå skal vi bruke noen dager og uker på å vende tilbake til hjemmelivet - og så skal vi etterhvert komme tilbake med noen oppsummerende ord før vi avslutter denne bloggen. Gjennomføringen av neste store drømmeprosjekt vil selvfølgelig få en ny blogg...


Ute på Inntian ble det et gjendsidig og gledelig gjensyn med mor/svigermor.



Fra Inntian til Trondheim hadde vi kjempefin medvindsbør. Strekningen ble unnagjort på 8 raske timer. Rart å tenke på at for 15 år siden med vår første seilbåt var denne strekningen et helt sommerferieprosjekt - med båten full av barn, katt og kattunger - og med flere overnattinger underveis. Alle eventyr starter en plass og vårt tureventyr over havene startet vel egentlig den gangen..

I lasten hjem hadde vi to orntlige sjørøverskatter, gravd frem i Deadmans Bay på jomfruøyene.



Den ene sjørøverskatten er overlevert.



Nest siste natt over nordsjøen og turens siste solnedgang. Ett år går så utrolig fort, forfærdelig fort. Det føles så utrolig godt at vi tok oss tid til dette krumspringet - ett helt år - og det før også dette året forsvant likedan som alle andre år...

Vi vil etterhvert komme med et etterord til denne bloggen..
Inntil da - takk til dere alle som har fulgt oss gjennom disse bloggsidene, og tusen takk til dere som har kommentert, sendt meldinger og mailer underveis. Det har vært kjempeartig for oss å dele litt av det vi har opplevd på denne måten.

Ha en fin sommer alle sammen!

torsdag 30. juni 2011

Ankommet Inntian


Da har vi fått norsk jord under føttene igjen. Ankom Inntian i går kveld etter 72 timer til havs fra Shetland. Siste døgn med masse regn, dårlig sikt og til tider mye motvind. Men vi sto han av denne gangen også. Nå blir det å treffe igjen svigermor/mor og andre kjente som måtte være her ute på øya nå. Det blir en relativ kort stopp her. Allerede i morgen (fredag) tar vi siste etappe inn til Trondheim..

tirsdag 28. juni 2011

Norge i sikte!


20 nautiske mil innenfor oss ser vi nå Møre-øyene ligge på rekke og rad. Vår kurslinje fra Shetland er satt direkte mot Grip fyr utenfor Kristiansund. Der får vi bestemme oss om vi drar innafor eller utafor Smøla. Første anløpshavn i Norge etter Shetland ser uansett ut til å bli Inntian på Frøya - Elins barmdomsøy. Inntian er fortsatt 140 nm foran oss så vi er nok ikke der før i morrakveld en gang (onsdag, hvis det er tirsdag i dag..?..)

søndag 26. juni 2011

Tilbake på Shetland


Mellom Orkenøyene og Shetland passerte vi Fair Isle. Vi fikk ikke tid til å dra dit nå, men heldigvis var vi innom der i fjor. Fair Isle er en av våre topp-5 øyer på turen. De andre fire er er; Isle of Man, Myrau, Sandy Island og Saba.

Da er vi ankommet siste utenlandshavn på turen; Lerwick på Shetland. Skjønt utlandet... Ved ankomst Lerwick natt til lørdag var havna proppfull av båter fra Ålesund og Bergen. Vi var havnet midt oppe i  årets Shetland Race regatta fra Norge.  I dag søndag har regattaen startet tilbake-seilasen til sine respektive byer og Lerwick har igjen blitt en rolig og fredelig småby.



Lerwick er Storbrittanias nordligste town og en svært sjarmerende liten småby.


Start på tilbaketuren for Shetland Race i Lerwicks havn.



 Vår stopp her blir kort. Allerede i natt en gang (natt til mandag) setter også vi seil mot norskekysten. Hvor vi lander på norskekysten er foreløpig ikke helt klart, men vi peiler oss ihverfall inn nord for Statt. Velger vi å seile helt til trøndelagskysten er det 350 nautiske mil eller 3 dager. Værmeldingene ser sånn måtelig greie ut, men med mye regn, perioder med vindstille og noe smågrufs mot slutten. Det er unektelig litt rart å tenke på at vi allerede nå er kommet fram til turens siste havseilas.


I nesten hver havn i det siste har det vært å ta farvell med nye venner. Her på Shetland tar vi farvel med Karen, Sina, Olai, Kjetil og Inger på Sauda-båten Caspara.


fredag 24. juni 2011

Tilbake på Orkenøyene igjen

Tilbaketuren til norge går nesten i forteste laget.  Etter Kaledoniakanalen har vi bare rukket to dager med shopping i Inverness og en nattseilas over til Orkenøyene. Seilte fra Inverness sammen med Caspara - veldig hyggelig å treffe dem igjen i Inverness. Vi er nå i Kirkwall. Ankom i dag midt på dagen i dag torsdag. Men desverre ut fra værmeldingene ser det ut til at vi allerede i morgen bør haste videre over til Shetland for å være klar til å krysse over nordsjøen en av de første dagene i neste uke. Det er mye skiftende vær i nordsjøen for tiden og det gjelder å være parat i Lerwick når en god værmelding for 36 timer åpner seg. Det er omtrent den tiden dett tar å rekke norskekysten derfra. Fra Orkenøyene til Shetland er det en seilas på 15-16 timer, ..og vi har så mye vi gjerne vil gjøre på Shetland også... Ett år på seiltur er definitivt alt for knapp tid!



Kirkwall er hovedstedet på Orkenøyene. En koselig liten by med masse særpreg.
  Vi er i skikkelig turmodus nå. Nyter dagene til fulle. Lange overfarter skremmer ikke, uansett om de går på dagtid eller natttid. Overfartene gir bare skikkelig god næring til å nyte nye dager i nye havner.  Synd turen snart er over og synd vi må dra så fort fra Orkenøyene. Dette er en plass vi gjerne skulle vært lenge på. Heldigvis fikk vi noen dager her i fjor, og så er det jo heldigvis ikke så langt å seile tilbake hit ved en senere anledning heller...

Kirwall havn

tirsdag 21. juni 2011

En godværsdag i Caledonia-kanalen..

Ved overnattinggsbrygga vår like ved Laggan Locks. Regnfull kveld dagen før er forandret til solblank morgen.

Noen dager våkner man til fantastisk sol og fint vær. Vår dag i Loch Oich ble en perfekt dag. Utseilt distanse denne dagen  bare 9 nautiske mil, men gjennom kjempeflott grønt skotsk landskap.

Laggan Locks

Opp gjennom Caledonia-kanalen

Slottsruiner ser man overalt i Skottland - her ruinene av Invergarry Castle

Zita til land for utforsking av slottsruiner og lunch-pause






Framme ved slusene i Fort Augustus - og ny kveld denne gangen ved Loch Ness sine bredder

mandag 20. juni 2011

Lille-Nessie hjemme igjen!


 Da vi seilte over Loch Ness i fjor fikk vi en liten sjøorm på kroken. Ikke viste vi da, ikke nå heller for den saks skyld, hvordan man sløyer, gjør opp og tilbereder sjøormer. Resultatet ble at sjøormen, senere kalt Lille-Nessie, mønstret på som cabin-boy (samme rang som salong-pike).  Lille-Nessie har siden vært med oss hele turen til Karibien og tilbake igjen. Har ikke gjort en døyt nytte for seg underveis - bare dratt seg i salongen. Men da vi seilte opp Caledonia-kanalen for noen dager siden våknet han til liv igjen. Rastløs var han stadig vekk oppe på dekk og speidet. Da vi anløp Loch Ness i dag tidlig var han snar til å sette seg framme i baugen og småklynke. Vi var vel ikke kommet mer enn en halvannanen nautisk mil ut i den 20 nautiske mil lange innsjøen før vi hørte underlige småklynk fra badeplattformen bak.. .. og der ..der klatret det en annen liten sjøorm opp! Noe som utartet seg som  et tåredryppende gjensyn utspant seg på dekk... For å gjøre en lang historie kort; Nesseline har nå mønstret på skuta. - og cabin-boyen synes å være overlykkelig.


Lille-Nessie møter Nessiline.


Ikke forstår vi sjøormspråk. Men i følge påfølgende konversasjon er det tydeligvis mye nytt som har skjedd i Loch Ness siste år.

Andre bilder fra Loch Ness

Loch Ness er den nest største innsjøen i Skottland - i areal. I vannmasse er den desidert størst, med mer vann enn alle innsjøer i England og Wales tilsammen. Masse fin tumleplass for små sjøuhyrer.

Loch Ness hadde egentlig vært en meget sjedelig dam å seile igjennom hadde det ikke vært for Nessie som svømmer der i innsjøens dyp og for Urquhart Castle som pynter ganske så pittores opp på strandkanten.



Lunch på Loch Ness. Lokal mat må prøves ut. Haggis er en av Skottlands nasjonalretter. Det er en slags lungemos (basert på sau iflg smaken) blandet med gryn.Kjempegodt!


Vi er nå ankommet Inverness og reisen nærmer seg slutten. Satelitt-telefon-abbonementet går ut om 2 dager. Med 107 minutter igjen på kontoen blir det litt krampaktig storm-ringing rundt-omkring. Husk dere som får samtaler; hvert minutt har kostet oss bare 11 kroner.