Innlegg

Publisert

iPad-skole

Skolene i kommunen min blir iPad-skoler fra neste skoleår. Tidligere har vi hatt PC-er fra Dell, men fra høsten skal elevene ha en til en dekning med iPad. Meningen er at denne skal elevene bruke til man er ferdig med 10. trinn både på skolen og til hjemmearbeid. Det passer også bra at vi får disse nå som vi skal starte med ny læreplan, og nye lærebøker (læringsressurser).



Siste arbeidsuka før ferien fikk lærerne sine iPad-er. Det som blir kjøpt inn er iPad (7. generasjon, 128 GB, 10,2 tommer) med cover som har tastatur. iPad-en jeg fikk er låst slik at man ikke kan laste ned egne apper, men det er en egen App Store der man kan laste ned apper fra. Det er noe uvant å gå fra PC til iPad, men jeg tror det kommer til å gå veldig bra.

Publisert

Oppgradering av server til https

Google har lenge arbeidet for å gjøre nettsider sikrere ved i stadig større grad promotere nettsider med https. Dette har de gjort bevisst ved at de ønsker å gå i en retning av en mer sikker web. HTTPS er en protokoll der man sikrer dataene mellom brukeren og den enkelte nettsiden:

HTTPS (Hypertext Transfer Protocol Secure) is an internet communication protocol that protects the integrity and confidentiality of data between the user’s computer and the site. Users expect a secure and private online experience when using a website. We encourage you to adopt HTTPS in order to protect your users’ connections to your website, regardless of the content on the site.

(Kilde: https://support.google.com/webmasters/answer/6073543?hl=en ).

Google har da også det siste året markert i nettleseren Chrome nettsider som har vært sikre. I juli 2018 kommer Chrome med versjon 68, og da vil alle sider som bare bruker HTTP bli markert med «not secure» øverst oppe i adressefeltet i nettleseren.  De skriver om dette på deres sikkerhetsblogg:

For the past several years, we’ve moved toward a more secure web by strongly advocating that sites adopt HTTPS encryption. And within the last year, we’ve also helped users understand that HTTP sites are not secure by gradually marking a larger subset of HTTP pages as “not secure”. Beginning in July 2018 with the release of Chrome 68, Chrome will mark all HTTP sites as “not secure”.

(Kilde: https://security.googleblog.com/2018/02/a-secure-web-is-here-to-stay.html ).

Nettsideeiere jobber nå derfor med å oppgradere nettsidene til å møte denne nye standarden. Google oppgir at stadig flere benytter denne standarden nå i 2018:

Over 68% of Chrome traffic on both Android and Windows is now protected . Over 78% of Chrome traffic on both Chrome OS and Mac is now protected . 81 of the top 100 sites on the web use HTTPS by default.

(Kilde: https://security.googleblog.com/2018/02/a-secure-web-is-here-to-stay.html ).

I den forbindelse, sammen med et ønske om å flytte nettsidene mine til en annen nettleverandør, førte til at jeg derfor satte i gang arbeidet med å oppgradere mine nettsider til standarden https.

Nettsiden min består av hjemmesiden olejacob.no og bloggen ojrosten.com (egentlig bare en undermappe av hovedsiden olejacob.no). Selve bloggen har jeg hatt siden 2005. Opp gjennom årene har jeg brukt ulike programvare til både hjemmesiden og til selve bloggen. Vel, egentlig startet jeg med skoleblogg allerede høsten 2004: En blogg som brukte b2evolution-programvaren. Denne bloggen ble hacket (hvis man kan kalle det det: SQL-passordet lå visst ute i klartekst i kildekoden min…) sommeren 2005. Alt ble slettet. Og jeg hadde ikke lært meg å ta backup. Lærte meg det da, og jeg prøvde på nytt sommeren 2005 .

Jeg prøvde derfor på nytt med en GeekLog-blogg i august 2005. GeekLog-en hadde jeg til starten av 2009, da jeg skiftet programvare igjen på bloggen, til en WordPress-installasjon. Jeg skiftet webhost i 2013, før jeg nå i 2018 på nytt skiftet webhost. Les mer om bloggen min på bloggposten 10 år med skoleblogg.

Selve oppgraderingen nå til https gikk egentlig overraskende greit. Den nye webhosten min tilbyr denne standarden i grunnpakken, og det var forholdsvis enkelt å installere dette. Det som tok mer tid var arbeidet i etterkant: I og med at nettsidene mine opp gjennom historien har bestått av ulik programvare, ble det dessverre en del ekstra jobb nå spesielt rundt det å manuelt måtte oppdatere alle adressene til bilder og andre medier i de ulike postene. De ulike programvarene har opp gjennom håndtert dette ulikt, og det ble derfor litt jobb med å samle sammen dette igjen til en. Men det gikk forholdsvis greit det også. Det eneste jeg har mistet tror jeg er antallet «likes» under hver post fra Facebook og Twitter. Men det er ikke så farlig med det tenker jeg 🙂

I og med at det nå pleier å gå lang tid mellom hver gang jeg blogger, vurderte jeg om jeg ikke i stedet bare burde ha slettet denne bloggen og bare brukt sosiale medier. Men jeg kom fram til at jeg nå kan la den stå, slik at jeg har det som et arkiv og som en mulighet for å legge ut nye notater. Dessuten synes jeg også det er litt moro med koder 🙂

Så derfor ble det slik at både hjemmesiden og bloggen nå er over på en sikker netttjener.

Publisert

Årets nye barne- og ungdomsbøker

I dag har jeg vært på IBBY Norsk Barnebokforums presentasjon av årets nye barne- og ungdomsbøker. IBBY er er en verdensomspennende ideell organisasjon, som har som mål å gi barn og unge, uansett hvor de bor, tilgang til bøker og å la bøker bygge bro mellom mennesker og kulturer. I Norge er de årlige høstkursene for bibliotekarene (og lærere som har skolebibliotek) populære aktiviteter. Dette er tredje året jeg er på IBBYs høstkurs, og også i år var det Oppland fylkesbibliotek som var arrangør for årets barnebokpresentasjon her på Gjøvik.

cx7soaewiaap2ne

I år var det tre nye kursholdere: Anne Schäffer om Bildebøker, Gjetrud Øvland om Barnebøker og Faktabøker, Agnethe Gulbraar om Ungdomsbøker og Ingebjørg Lundvall som fortalte om organisasjonen Leser søker bok og deres arbeid.

Også i år var det en veldig fin og inspirerende kursdag, samtidig var den som alltid preget av mye informasjon på kort tid. Kursholderne har en time hver hvor de presenterer høsten og vinterens nye bøker innenfor sin kategori. Vi, kursdeltakerne, får notatark med bilde av boka og tittel og forfatter. Kursholderen tar så og presenterer bøkene: Enten ved å fortelle om dem, vise utdrag fra dem eller lese kort opp. Men det blir ikke mer enn et par minutter pr bok. Kursdeltakerne noterer så flittig, informasjon om boka, hva den handler om og hvem den passer tid. Veldig interessant, og en veldig fin måte å bli kjent med mange nye bøker på, innenfor et kort tidsrom. I pausene er det så mulighet for å se på selve bøkene: Det er bokutstilling av bøkene.

20161123_163528

Over: Notater fra deler av ungdomsbokpresentasjonen.

I og med at jeg jobber på en ungdomsskole, er det mest bøker for ungdomstrinnet jeg merket meg i dag. Her følger noen notater fra bøker som jeg vurderer å kjøpe inn til skolebiblioteket der jeg jobber. Har dessverre ikke penger til å kjøpe inn alle disse, så det blir nok bare et utvalg av disse som kjøpes inn.

Bildebøker:

Her var det naturlignok ikke så mange for ungdomstrinnet, men de jeg merket meg var:

Blå Pingvin (av Petr Horácek). En vri på fortellingen om den stygge andungen.

Den finaste historia (av Brynjulf Jung Tjønn). Poetisk og var bok. En ekte allalderbok (passer til alle aldre). Om en traumatisk hendelse om en lillebror.

Gjemsel (av Xueting Yang). En allalderbok. Om det å leke gjemsel, men så kommer plutselig ikke mor tilbake. En grafisk roman om det å miste mor.

Inni mamma (av Daniele Evelin Alves). Om oppvekst sammen med en psykisk syk mor.

Akim løper (av Claude K. Dubois). Om et barn i krig. Om krig og flykninger. Om et barn som blir forlatt).

Jeg rømmer (Mari Kanstad), Pokalen (Kristoffer Kjølberg), Du (Lene Ask), En skrue løs (Rune Markus). En ny bokserie fra Gyldendal der man ikke har tekst, bare bilder og illustrasjoner. Kan være til innføringsklasser, men også til ungdom som ikke kan lese så godt. Tekstløse bøker. Handler blant annet om å flytte til et nytt sted. Det å føle seg ensom.

Snart sover du (Haddy N’jie). Lyrikk for barn. Sangtekster. Blitt kalt årets vakreste bok.

Barnebøker:

Bøker som var plassert aldersmessig på mellomtrinnet, men som nok også kan leses på ungdomsskolen. Temaet i år var preget av mye humor og spenning, men også en del alvor.

Espen Askeladd og sydenkongen (Arne Svingen). Et moderne eventyr av Askeladden som skal til syden. Møter både prinsesse og troll. Kommer innom en rekke ulike eventyrskikkelser i løpet av boka.

Jakta på firkløveren (Christian Wiik). To venner som opplever at det flytter inn en ny gutt i nabohuset. Er det plass til alle? Vennskapet settes på prøve.

Gullfalken: Ni nye eventyr (Erna Osland). Ni nyskrevne eventyr. Om natur. Om å vokse opp. Nærhet til naturen. Fin eventyrstemning. Høytlesing.

Edward Rubkons mysterier (Alexander Kirkwood Brown). Blander tegneserier og tekst.

Harry Potter og barnets forbannelse (J. K. Rowling). En bok om Harry Potters andre sønn, ikke Harry Potter selv. Om sønnens opplevelse på skolen. Er skrevet som et skuespill, kan være utfordrende på grunn av det.

Kryptalportalen (Bobbie Peers). Luridumstyven bok nummer to om William. Begynner med at han opplever blackout og får syner. Kommer etterhvert fram at det er noen som ønsker å få kontakt. Blir tatt med tilbake til instituttet, der er ikke alt som før. Ledelsen skjuler noe.

Anton og andre uhell (Gudrun Skretting). Om Anton som er et resultat av hull i en kondom. Han vil skaffe drømmedama til hans ensomme far. Vi får også treffe andre familier. Mange morsomme poetiske passasjer.

Glassroser (Kai Sverdrup). Om Rose som er i konflikt med de andre jentene som plager Rose.

Lars er LOL (Iben Akerlie). Om en jente som ikke får fadderbarn i første klasse, men en jevnaldrende gutt med downs syndrom. Om andre jenter i klassen som lager hemmelig blogg om han. Om nettmobbing. Om å gjøre det riktige.

Superantihelten: Max uflaks (Rachel Renee Russel). Den mannlige versjonen av «Dustedagboka».

Tidsmysteriet (Gareth P. Jones). Om å reise tilbake i tid og endre på historien. Vil det fungere? Hopper fram og tilbake (parallellunivers). Om teknologi og spenning. Spennende, men ikke alltid like lett å følge.

Ulvehammeren (Alexander Løken). Tredje bok om Edward Frost. Tiden er 1889 og en hammer er hentet ut av et berg på Svalbard, samtidig som en mann er drept i Kristiania. Om norrøne guder. Underholdende. På eventyrjakt.

Far din (Bjørn Ingvaldsen). Leo kommer hjem. Finner politiet der som kjører hans far bort. Om at livet aldri blir det samme. At det kommer fram at faren har gjeld og er spilleavhengig og stjeler. Om hvordan de som blir igjen i familien blir mistenkeliggjort på hjemstedet.

Faktabøker:

Dyr, natur og sport er alltid aktuelt. I år også fokus på kropp og dataspill. Også her var det kanskje mest for de under ungdomsskolealder. Men disse merket jeg meg:

Vikarlærer Aalbus kosetime (Ragnar Aalbu). Om når det kommer en vikar. En humoristisk bok.

Verdas viktigaste bok (Nathalie Simonsson). Om puberteten.

He-he! Ei bok om den livsviktige latteren (Erna Osland). Om latter og viktigheten rundt latter.

Ja, jeg har mensen hva så? (Clara Henry) og Mensen (Diverse forfattere). To bøker om mensen.

Minecraft-boka (Joachim Haraldsen), Youtube verdensrekorder (Adrian Besley) og Den komplette guiden til Pokemon GO (Danielle Lucas). Om disse temaene.

Alt om Messi, Suarez og Neymar (Peter Banke), Ørjans keeperskole (Ørjan Håskjold Nyland) og Mats Hatlem – Skate! (Terje Krogstad Fjeld). Tre bøker om sport.

Ungdomsbøker:

Trendene var at det fortsatt var mye dystopier og kjærlighetsromaner. Men nytt i år var at det også i større grad var bøker om kjærlighet mellom personer med samme kjønn, som blir like fint og positivt skildret som gutt-jente-bøker.

Simon og homo sapiens-agendaen (Becky Albertalli). USA. En gutt som liker gutter. Møter en annen på nettet. De andre i klassen finner ut dette.

Det hjelper ikke å blunke (Lene Ask). Om forelskelse og hareskår. Om jenta Lilly. Har hareskår. Forelskelse i bestevennen.

Kvartinger (Harald Rosenløv Eeg). Dystopi. Om en rottepest, en sykdom som ikke lar seg kurere. De som er igjen er redd for smitte. Om en gutt som har en syk far, og han må ta vare på sin lillebror.

Markspist måne (Sally Gradner). Om et England hvis Tyskland hadde vunnet krigen. Gjennomillustrert. Et land preget av fattigdom og angiveri. Om to gutter i dette samfunnet.

Byen bak murene (Ryan Graudin). En pageturner. Om ungdom i et lovløst samfunn. I Asia. En jente har blitt solgt til prostitusjon i Byen bak murene. Lillesøsteren drar for å finne henne.

Det er bare kjærlighet (Sverre Henmo). Om usikre Jonatan. Forelsket i en jente. Om forelskelse, usikkerhet og en voldelig storebror.

Så lenge himmelen er jorda (Levi Henriksen). Kjærlighetsreise. om en gutt som er på sykehus med kreft. Har ikke lang tid igjen. Om at han ønsker å lære å kjøre bil. De rar til København.

Ungdomsskolen (Anders S. Kvammen). Tegneserie, mobbing, sorg og selvfølese. Om Aksel som blir hakkekylling. Mobbing. Far som stiller opp. Fetteren som omkommer. Aksel får hjelp av psykolog.

Når hundene kommer (Jessica Schiefauer). Om tre gutter. En av dem blir en drapsmann. Om hvorfor han gjorde det, og hva som skjer etterpå.

Man dør litt hver dag (Arne Svingen). Triller. I første kapittel blir to drept av en leiemorder. En klarer å komme seg unna.

Lett lykkelig (Linn T. Sunne) Morsom liten bok. Mor / datter roadtrip. Humor.

Stavanger stories 1 (Terje Torkildsen). 14 noveller på nynorsk. Kan leses som en roman. Tre ungdommer. Døden lurer som tema.

Seriebøker:

Silber – drømmens andre bok (Kerstin Gier). Fantasy. Kjærlighet. spenning. Humor. Romantikk.

Meto – Øya (Yves Gervet). For de som likte bøker som Dødslekene. Dystopi. Gutter uten hukommelse. De er i fangenskap, og skal bli ført bort. Hovedpersonen vil ikke.

Sjelens brønn (Ørjan N. Karlsson). Fantasy. Religion. 2. verdenskrig. Om en gutt på kostskole. En slags variant på Harry Potter.

I morgen er alt mørkt: Når historien slutter (Sigbjørn Mostue). Siste bok i serien. Ragnarokk. Hva vil skje dersom sivilisasjonen kollapser?

Hjerteløs (Vera Voss). Om det å bli berømt. Bli kjent. Bli fulgt av mange via sosiale medier. Men alt er ikke positivt med det.

Om Bok for alle / Leser søker bok:

Dette var et foredrag der vi ble bedre kjent med organisasjonen Leser søker bok. Dette er en 13 år gammel organisasjon, som ble dannet av spesialpedagoger. De var lei av at ungdom måtte lese Karsten og Petra. De bidrar til at det lages bøker for de som leser i motvind. De gir ut rundt 12 bøker i året, i tillegg til at de vurderer bøker som de får innsendt. Disse blir vurdert ut i fra kriterier om de kan passe for nettsiden www.boksok.no  . Dette er en fin nettside der man kan søke opp bøker innenfor ulike kategorier og alderstrinn. Vi fikk også tips om hvordan man kan la elevene lese bøker, og så få dem til å lage boktrailere til boken. Det ble vist et fint eksempel på en slik boktrailer.

Alt i alt var det også i år en veldig fin, inspirerende og lærerik dag.

 

 

Publisert

Første samling som superbruker

Var i dag på første samling som superbruker i min kommune. Kommunen der jeg jobber har satt i gang et prosjekt der man skal heve den digitale kompetansen til alle ansatte i kommunen (altså ikke bare innenfor skolesektoren). I den forbindelse skal alle ansatte gjennom ett sett med opplæringsmoduler i to nivåer.

Jeg har blitt med i en superbrukergruppe som får grundig opplæring i Office-programmene, slik at vi kan fungere som desentraliserte supportbrukere. I tillegg er det lagt opp til at vi skal kunne gi opplæring til de andre i kommunen. Det skal også gis utstrakt opplæring ved hjelp av nettleksjoner.

18102

Old skool-notatbruk.

I dag var det første samling, og vi hadde en fin dag der vi hadde grundig opplæring i Word 2016. Det er lenge siden (midt-på-1990-tallet-lenge-siden) siden jeg har hatt en profesjonell opplæring i Word. Og jeg må si det var veldig interessant å både se og lære hvordan man kan legge opp et slikt kurs i et program som de fleste bruker, men som kanskje ikke alle er like flinke til å bruke alle funksjonene på. Det var også fint å bruke en hel dag for å lære også de avanserte funksjonene i programmet. Veldig greit å få repetert når man jobber med å gi hjelp til andre i det daglige.

Jeg fikk repetert mye og lærte en del nytt også. Men det viktigste med dagen var nok likevel det å lære hvor de ulike funksjonene er i Word 2016. Tidligere har vi som lærere og elever i kommunen brukt Office 2007 gjennom en rekke år, før vi nå i høst fikk Office 365 / Office 2016.

Det kanskje mest nye jeg lærte i dag var hvordan man kan snu en (eller enkelte) sider i et dokument fra stående til liggende, samt hvordan man kan flette inn ulike adresser til et brev og hvordan man kan legge inn interne lenker i et dokument (for eksempel til en henvisning i et vedlegg).

De neste fire tirsdagene skal vi ha nye samlinger: Da skal vi opplæring i avansert bruk og hva vi skal lære bort av Excel, Power Point, OneNote, Outlook og Skype.

De andre ansatte i kommunen skal så få opplæring fra 2017.

Publisert

Første samling med MIEE

Fredag var jeg i Lysaker på første samling med MIEE: Microsoft Innovative Educator Expert-program. Dette er et verdensomspennende program for lærere som Microsoft har satt opp for å fremme «kompetansedeling ved bruk av Microsoft Education sine praksisteorier og forskningsbaserte tilnærminger til å øke elevenes læringsutbytte ved bruk av teknologi».

Jeg har fulgt flere lærere gjennom #mieexpert-taggen både på Twitter og Youtube forrige skoleår. Jeg har lært mye både av å få tips via Twitter, men også ved å se / høre podcast med lærere som er med i MIEE (stort sett i USA). Da jeg i vår ble tipset om den norske versjonen av programmet via Twitter, tok jeg og sendte en søknad. På sensommeren fikk jeg så vite at jeg var tatt opp i MIEE-programmet.

Fredag var det samling i Microsoft sine lokaler i Lysaker. Her fikk vi orientering om programmet, samt forelesninger med temaer rundt ulik bruk av praktisk digital teknologi i klasserommet og hvordan man kan innføre dette på en god måte. Det ble også tid for gruppesamtaler og tapas-middag (med levende musikk).

fredag3009

Det var en fin og interessant dag. Spennende var det også å se hvordan Microsoft hadde organisert sitt læringssenter, samt lære mer om MIEE-programmet. Det var også interessant å se hvordan kursholderne brukte Microsoft Surface – brettene til å skrive på via en vanlig projektor, i stedet for å skrive på en tradisjonell smartboard.

Jeg har tidligere vært med i et lignende profesjonelt program for pedagogisk bruk av IKT (Lærende nettverk ved Universitetet i Oslo / Utdanningsdirektoratet), og jeg likte denne tiden godt. Jeg lærte veldig mye, ikke bare av rene kurs og samlinger, men også av det å ha kontakt med andre lærere som hadde de samme interessene rundt pedagogisk bruk av IKT i mine fag. Dette opplevde jeg også da jeg holdt på med masteroppgaven min. Forhåpentligvis blir også MIEE-programmet like interessant.

Dette skoleåret har jeg 50 % undervisning (for det meste i norsk), og 50 % hvor jeg har administrasjon av IKT og skolebiblioteket. På ungdomsskolen der jeg jobber bruker vi Windows 10 og Office 365-programmene. Jeg har hatt denne skolebloggen siden skolestart 2005. Her har jeg skrevet om mine ulike prosjekter, kurs, pedagogiske opplegg, tanker og ideer med ujevne mellomrom. Og nå kommer jeg nok til å bruke den for å skrive om MIEE også.

Publisert

Oppdateringer

Da har det blitt midten av juli og tid for å skrive en ny bloggpost. Jeg underviser nå ca 50 % (stort sett norsk på ungdomsskolen), og jobber ca 50 % med skolebibliotek og IKT. Når det gjelder IKT-biten blir det mye brukerstøtte til lærere og elever, men også mer vedlikeholdsarbeid med IKT-utstyret og det datatekniske. Jeg liker også at jeg får brukt min kompetanse rundt pedagogisk bruk av IKT på en fin måte.

07_2

Retanking av elevmaskiner.

I løpet av sommeren og høsten skal kommunen der jeg jobber oppdatere en god del av det datatekniske på skolene: Vi får nytt trådløst nett og en ny dataløsning med oppdatering av Office-pakken (vi skal over på Office 365), FEIDE-innlogging og ny oppdatering av It’s Learning. I tillegg skal vi skifte digital ordbokversjon fra iFinger til Clarify. I løpet av våren har vi lærere også tatt i bruk skoleadministrative løsninger fra IST (føring av karakterer og fravær).

Kommer til å blogge mer om dette etter hvert.

07_1

God sommer!

Publisert

Fagseminar om dysleksi og hjelpemidler

Har i dag vært på fagseminaret «Tilrettelegging i skolen for elever med lese- og skriveutfordringer» på Quality Hotel Strand på Gjøvik. Fagseminaret var arrangert av Lingit.no. Dette var et seminar som tok for seg dysleksi, lese- og skriveopplæring og hvordan man som skole skal tilrettelegge både ved pedagogiske tilpasninger og ved at elever tilbys å bruke ulike hjelpemidler.

Formålet med seminaret var å øke kunnskapen om dysleksi og fokusere på god og gjennomtenkt tilrettelegging for elever med lese- og skrivevansker. Lingit har arrangert slike fagseminar en rekke steder tidligere. I dag var det første gang det ble arrangert i Oppland.

120416

Seminaret bestod av fire deler. Det følgende er mine notater fra dagen:

Først ute var Åsne Midtbø Aas fra Dysleksi Norge. Hun hadde et innlegg med overskriften «Hvordan er det å ha dysleksi?«. Hun startet med å forelese om hva dysleksi og lese- og skrivevansker er. Hun henviste til nettsidene til Statped. Dysleksi er en språkbasert lærevanske og det er arvelig. Man bør derfor tidlig etterspørre om det er dysleksi i elevens familie. Rundt 20 % av elevene i skolen har vansker med å lese og skrive. Rundt 3 – 5 % har dysleksi.

Deretter tok hun for seg hva som er årsaken til og hva som kjennetegner elever som har vansker med å lese og skrive, før hun kom inn på ulike tiltak man som lærer bør gjennomføre. Det er viktig å starte kartlegging og tiltak i tidlig årstrinn. Det finnes mange ulike lokale leseplaner. Noen er gode, andre ikke. Noen brukes mye, andre brukes ikke. Det er viktig at man som lærer bruker undervisningsmetoder som forskning viser fungerer. Hun viste til den siste læreboken fra Frost, Hagtvet og Refsahl: Den intensive leseopplæringen.

Deretter var det tid for Sverre Andreas Holbye fra Lingit som tok opp: «Hvordan lykkes med hjelpemidler?«. Han startet med å fortelle at det beste hjelpemiddelet er det som blir brukt, og at de som lykkes tenker hjelpemidler og konteksten rundt. Det er viktig at man tenker på og inkluderer alle de tre brukerne av hjelpemiddelet: Eleven, læreren og IKT-avdelingen. Alle tre må samarbeide. Han tok opp at han pleide å starte kurs for elever ved å vise talesyntesen. Ofte fikk elever da forståelse for at dette var nyttig og en konkret hjelp i elevens hverdag. Han viste også fram ulike funksjoner i Lingdys. Han gav også tips og råd om å scanne inn dokumenter slik at de ble lesbare for Lingdys (OCR). Samtidig fortalte han at One Note også har en lignende funksjon. Det var også interessant å lære om ulike skifttyper: Uten seriffer er best på skjerm. Med seriffer kan gå, men kunstneriske skrifttyper må man ikke bruke. Pynt heller opp med grafikk og bilder. Det var også viktig å være obs på kontraster og farger, samt viktigheten av at elevene fikk tilgang til å eksportere / importere sine egne ordlister og innstillinger til nye pc-er som han skal bruke (til tentamen og eksamen). Til slutt gikk han gjennom rettigheter og søknader til NAV på hjelpemidler.

Etter en veldig god lunch (koldtbord på hotellet) var det tid for Torbjørn Nordgård fra Lingit med temaet: «Stavekontroll, ordprediksjon og talesyntese for dyslektikere«. Han tok for seg skrivedelen av hjelpemidlene, og han forklarte hvordan dette fungerte i Lingdys. Det var også interessant å lære forskjellen på hvordan en stavekontroll fungerer i Word kontra Lingdys. Den ene er bygd opp for skribenter, mens den andre er bygd opp med tanke på lese- og skrivevansker. Det var også interessant å lære hvordan programmene er bygd opp i fremmedspråkene (engelsk, spansk, tysk og fransk). De jobbet nå også med talegjenkjenning. Dette er spesielt vanskelig i Norge i og med at dialektene står så sterkt her.

1204162

Til slutt hadde Åsne Midtbø Aas et innlegg om «Dysleksivennlig skole«. Dette er et prosjekt som Dysleksi Norge har ved at skoler kan melde seg på slik at skolen kan bli kontrollert etter en kriterieliste. Dette ender så med at man blir sertifisert som en dysleksivennlig skole. Hun gjennomgikk råd og tips på hvordan man kan jobbe for å bli en dysleksivennlig skole, ved nettopp å ha fokus på å finne elever med lese – og skrivevansker og så sette inn konkrete tilpassede tiltak. Det er også viktig at man er gode på dysleksivennlige metoder ved at man har god kompetanse på dysleksi i hele kollegiet, og at man bruker hjelpemidler på en god måte.

Alt i alt var det et faglig veldig bra og interessant seminar. Det som jeg synes også var bra var det at dette var et kurs som i all hovedsak var beregnet for «vanlige lærere» og ikke bare med masse teknisk informasjon. Et nyttig seminar, som jeg anbefaler til de fleste lærere som underviser i skolen.