Casa Moevi

Øy – åssen går’e ?
– en vårlig språkbetraktning uken før avgang nordover

Denne vinteren sørpå har vi hatt ekstra mange hyggelige lag i landsbyen sammen med folk hjemmefra – og da snakker vi ikke om Nordboere generelt, men rett og slett om SandefjoLingær. Noen har hatt mange opphold på Granada-kysten allerede, andre besøkte stedet for første gang denne vinteren. Som alltid kommer språklige temaer opp rundt bordet.

Noen av oss forstår sakte men sikkert mer og mer av det spanske språket rundt oss. Og det synker inn at begrep vi har hørt helt fra tidlige år, nå faktisk gir større mening fordi vi innser at de er spaniarelaterte.

Slik er det i alle fall for undertegnede. I tenårene hendte det nok at jeg slo opp ukjente ord for å finne betydningen. Men ikke alltid…. Og først etter år som ivrig el-gitarist fant jeg ut at Santanas «Samba pa’ ti» – faktisk betyr ‘Samba for deg’ [pa(ra) ti].

Andre har kanskje sunget med på ‘Una paloma blanca’?
– uten å kjenne til hva slags fugl som var hvit?
Eller hva med ‘La cucaracha’ ? – med den påfølgende strofen: ‘Ya noe puede caminar’ …
– altså sangen om kakerlakken som ikke lenger kan gå – fordi noen sannsynligvis har slått etter den, slik at den nå mangler det bakerste beinparet (!)
(la cucaracha ya no puede caminar – porque no tiene, porque le faltan las dos patitas de atrás)

Oye como va
I en årrekke var den rytmiske latino-bluesen til Carlos Santana en stor del av sound-track’et til mitt liv, samtidig som noen titler og strofer forble tåkebegreper:
«Se acabo» [Det ble slutt]
«No tengo nadie» [Jeg har ingen] – No one to depend on
«Vamonos quajira, vamos a bailar» (…budeia bes opp til dans)
og ikke minst: «Oye como va» …
som er et utsagn jeg vil hevde har slektskap med det vestfoldske ‘Øy – hør etter’
Det fonetiske her ligger meget tett på det spanske: oye ! Santana -melodien ‘Oye, como va’ betyr altså (bortimot): Øy ‘åssen går’e ?

Riktignok er en bedre oversettelse for denne Santana-teksten : ‘Hei, hvordan synes du den funker?’ For, med ytterligere spanskstudier innenbords forstår vi av det påfølgende «oye coma va’ – mi ritmo bueno pa’ goza(r)», at dette er et spørsmål om hvorvidt vi er enige i utsagnet: ‘rytmen min passer bra til litt kosing’….

Parlando og Mierda
Mye Sandefjord -lingo bærer preg av påvirkningen fra de som har seilt ute. Allment kjent er alle engelske sjømannsord vi har tatt inn. Like kjent er imidlertid ikke de som stammer fra latinske språk.

I en kort periode på gymnaset var jeg i redaksjonen for skoleavisa «Parlando», som kanskje noen husker. Bra uttenkt av en eller annen, da dette jo betyr ‘jeg snakker’.

Når jeg nå kjenner språket – både pen og pyntlig språkføring, og noe ikke fullt så pyntelig. På en måte møter jeg meg selv i døra – eller i hvert fall min fortid – når jeg nå innser fullt ut noe min nabo i ungdomsårene (en spanskkyndig rederi-inspektør)
understreket da jeg var 18: «er du klar over at dette Sandefjordske uttrykket stammer fra det spanske Mierda?»
– Jeg hadde bokstavene MJÆRDA (sjømannsslang for: skikkelig dårlig/ ‘bare dritten’), som var navnet på min russebil, malt under frontruta.

Geografileksjoner i cowboy-film
Stedsnavnene som omgir oss her på Costa Tropical er et tema for seg. Film-nerden i meg har i snart 25 år vært fascinert av at vi innenfor en time-radius herfra gjenfinner et rikt vokabular fra barndommens ‘Brødrene Cartwright’ eller ‘High Chapparal’. Og ‘Casablanca’ er ikke bare et sted like over i Marokko, men også spanske nyhetsreporteres navn på USApresidentens residens: Det hvite hus.

Med det samme vi er ‘over there’: navn i sørstatene demonstrerer tydelig Nord-Amerikas spanske tilknytningen: Begrepene los angeles, og las vegas som vi godt kan høre fra Itrabo-munn, enten det gjelder engler som daler ned i skjul eller de oppdyrkede skråningene vi passerer på vei til fots mot Otívar, er beskrivende betegnelser som ble med conquistadorene over Atlanteren.

Og i nevnte TVserie om cowboy-brødrene, som på originalspråket egentlig het Bonanza (med etymologisk opphav i spania), hadde ranchen deres det spansk-klingende navnet
‘Ponde rosa’ – altså innsjøen som tilsynelatende hadde rosarødt vann. I mange western-episoder hørte vi ofte om både Santa Fe, Nevada og ikke minst nevnte Chapparal. Alle tre er stedsbetegnelser innen en kort kjøretur fra her jeg sitter og skriver.

Oppe ved flyplassen i Granada by, like ved der F.G.Lorca ble født, finner vi tettstedet Santa Fe (Den hellig ånd) og nordenfor ligger det ‘taggete, snødekte fjellmassivet’ Sierra Nevada (som betyr nettop det) – mens El Chapparal er fjellrekken som fra Itrabo strekker seg vestover i retning Malaga.

Oversetter-feller
OG, på spansk finnes også det som i oversettersammenheng kalles ‘falske venner’ – altså ordpar fra ulike språk som høres ut til å kunne ha en betydning vi kjenner fra eget språk, men som faktisk betyr noe helt annet (som at ‘shit’ på engelsk, ikke tilsvarer skitt på norsk – kjekt å vite vil de fleste istemme…)

Eller som å kjenne til at den norske puta du har i senga, ikke er helt den samme som ‘puta’ som befinner seg i senga på spansk. Kjekt også å være klar over den spanske distinksjonen mellom ordene for kommodeskuffer og ‘baller’ – altså cajones vs cojones.
Mindre dramatiske er eventuelle forvekslinger ut fra ordet langustino (kjempereke) som altså ikke er det samme dyret som norske languster
(en slags hummer uten klør).

Hvilket minner meg om en fornøyelig historie jeg husker fra en bok om skotske innflyttere på Mallorca, som en dag besøkte en familiedrevet restaurant.
Under måltidet ønsket de en kyllingrett og tenkte da de forsøkte å bestille på spansk, at ordet for hønsefugl nok trengte a-endelse, da de regnet med at dette var gramatisk hunkjønn. De ba derfor om ‘polla’ – hvorpå kroverten grep fatt i lillegutt som valdret omkring, og resolutt trakk ned bleiebuksa i forkant og pekte forklarende: «Dette her er ‘una polla’.

God påske -kylling!