10 klassiske «jenteting» jeg ikke liker!

  • Sommer og sol
  • «Syden»
  • Shopping
  • Orkideer
  • Sushi
  • Skilt med «Home», «Love» osv
  • Hvitvin (og spesielt med reker)
  • TVprogram hvor man skal stemme på/ut noe(n)
  • Hester (og hunder)
  • Håndball

Lave blodverdier stanset Birken-deltakelse

Det har stormet rundt Tove Trondsetås Bjerken denne helgen etter at tilhengere i ren forferdelse over å ikke finne navnet hennes på listene fra Birkebeinerrennet, har spekulert i årsaken til at hun sto over. Rykteflommen har nådd uante høyder – og hovedpersonen selv går derfor ut med korrekt informasjon i dag.

Trondsetås Bjerken ønsker først og fremst å påpeke at denne ukens sykdom ikke har satt henne nevneverdig tilbake – og at hun var i stand til å gjennomføre Birkebeinerrennet som planlagt. Dette rennet har selvsagt vært et viktig mål denne sesongen – det gir jo tross alt status og anerkjennelse i vennekretsen. Dessuten er det en mulighet til å vise at man er verdt noe, at man er kapabel til å gjennomføre noe som ikke lar seg kjøpe for penger. Selv om formen har vært på topp i lang tid hadde hun likevel ikke planer om å måle sine ferdigheter opp mot Aukland-brødrene. «I «Birken» handler det ikke om å slå de andre utøverne. Der konkurrerer man kun mot seg selv,» presiserer hun.

For å yte maksimalt har hun naturligvis spart opp midler det siste året for å dekke utgiftene. Tusenvis av kroner har gått med til deltakeravgift, transport, opphold, nye ski, klær og alt annet nødvendig utstyr. Hun har selvsagt også deltatt på smørekurs og investert i både veiledere, slipeutstyr og varmeskap for å få mest mulig ut av skiene. Planen var dessuten å reise nedover to uker i forveien for å kunne spisse formen i riktig høyde og samtidig få muligheten til å teste de fem ulike skiparene i selve løypa. Trondsetås Bjerken har også fulgt rådene til de tidligere topputøverne og gjort store endringer i hverdagsrutinene, både med tanke på søvnmønster og kosthold. «Jeg liker ikke rosiner og tørket frukt, men, i følge tidligere landslagsløper Trude Dybendahl, er det nødvendig for å forhindre at man går på en smell tidlig i løpet,» forklarer hun.

Alle disse forberedelsene skulle altså vise seg å være til liten nytte. «I og med at også dopingjegerne har funnet veien til Birkebeinerrennet de siste årene – og med all fokusen på blodverdier den siste tiden, måtte jeg revurdere min deltakelse i rennet,» sier Trondsetås Bjerken i et åpenhjertig intervju i dag og legger til at det hele startet med SVT-dokumentaren. «Selv om FIS gikk ut og tok avstand fra dokumentaren og Norges Skiforbund faktisk la frem verdiene til de norske utøverne, føler jeg meg likevel mistenkt for å jukse meg til denne fantastiske langrennsformen.» Da hun ikke ville ha denne sorte skyen hengende over seg- og valgte hun derfor å trekke seg fra hele konkurransen.

Trondsetås Bjerken lot seg velvillig teste hos sin fastlege for en stund siden. Vi har fått tilgang til resultatene og kan fastslå at denne altoppslukende frykten faktisk er reell. Analysene viser nemlig at hun ligger noe lavere enn mange andre utøvere. Hemoglobinnivået ved siste måling lå på 13,4 – en nedgang fra hele 14, 1 for kun et år siden. Legene sliter også med å finne ut hva denne dramatiske nedgangen skyldes. Dette er imidlertid ikke det mest oppsiktsvekkende funnet i blodanalysen. Det viser seg nemlig at også at D-vitaminnivået er svært lavt. Hovedpersonen selv er likevel mest forferdet over at man ikke fant spor av blått blod, men at nivået av lopper derimot har steget kraftig den siste tiden. «Og, som om om ikke det var nok, viser det seg at selv promillen hadde nådd bunnen. Å gå fra 0,89‰ til 0,0‰ på kun noen dager, er ufattelig trist,» sier hun med fortvilelse i stemmen.

Langrennstalentet må altså dra på jobb på mandag og innrømme for sine kolleger at hun likevel ikke fikk deltatt i det trendy Birkebeinerrennet. Det er nok hardt å innse at man i nordmenns øyne ikke følger med i tiden – og ikke lenger tilhører samfunnseliten. Vinterens store styrkeprøve er tross alt samfunnets målestokk for hvor suksessrik man er. «Det verste er likevel å tape ansikt for de som har støttet meg i oppladningen,» sier hun tappert. Vi ønsker henne lykke til med resten av sesongen – og håper å møte henne mellom Rena og Lillehammer ved en senere anledning.

Langrennstalent endelig tilbake i lysløypa

Vi møter langrennstalentet Tove Trondsetås Bjerken på vei hjem etter dagens treningstur i lysløypa i Klæbu. Sola skinner, men det er kuldegrader og antydning til vind, så hun har trukket sin karakteristiske røde Liverpoolbuff godt over hakepartiet. Hun stiller velvillig opp til et kort intervju før hun skal hjem og restituere seg etter et par runder i de, bokstavelig talt, knallharde skiløypene.

“I dag fungerte kroppen godt. Jeg fikk gå mitt eget løp – til tross for noen småproblemer i løypa,” forteller hun. Det er Klæbu IL som har ansvaret for å vedlikeholde løypenettet i kommunen og Trondsetås Bjerken forteller at hun vanligvis er fornøyd med prepareringen. Etter at idrettslaget har fått tak i ny løypemaskin skulle man tro selve lysløypa i hjertet av kommunen hadde førsteprioritet, men slik er det imidlertid ikke. Den kommer i andre rekke etter rundløypa ved Gjenvollhytta i kommunen, men for Trondsetås Bjerken, som er født i en motbakke, blir nettopp denne løypa litt i letteste laget. ”Jeg er innimellom nødt til å kjøre til barndomshjemmet i Selbu for å kunne utføre en skikkelig treningsøkt,” innrømmer hun.

Vi har fått med oss at hun har skiftet utstyrsleverandør i løpet av de siste årene og lurer på hvordan dette har hatt innvirkning på hennes treningsopplegg. “Etter at jeg gikk over til Madshus, har jeg helt klart forbedret teknikken, både i klassisk og fristil,” sier hun – og legger til at det er skiskoene som skaper størst utfordringer nå for tiden. Hun ønsker ikke å gå nærmere inn på det, men sikre kilder har forklart at skitalentet sliter med hyppige gnagsår, noe som hindrer henne i å presse kroppen maksimalt. Når vi konfronterer henne med disse opplysningene, innrømmer hun at dagens treningstur først og fremst handlet om å teste en ny sportstape. Hun vil ikke si hvilket merke hun har testet, men kroppsspråket forteller oss at hun slett ikke er fornøyd.

Både Klæbu og hjembygda Selbu har oppfostret gode skiløpere opp gjennom årene, men det er ikke disse utøverne Trondsetås Bjerken trekker frem som sine forbilder. Hun synes det er vanskelig å plukke ut en bestemt utøver, men nevner at hun lar seg inspirere av Tora Bergers dobbeldans, Northugs fantastiske spurtegenskaper, samt Johaugs talent for å fly bakker. Trondsetås Bjerken ønsker ikke å kommentere hvorvidt hun har kontakt med noen av disse utøverne. Kilder vi har snakket med kan imidlertid avsløre at hun i sine yngre dager hadde Northugs tante som fast frisør.

Langrennstalentet småtripper utålmodig  – og vi skjønner at hun har det travelt med å komme seg hjem for å få tilført kroppen næring. “På såpass korte turer inntar jeg ikke væske underveis,” sier hun – og legger til at hun heller ikke drikker tradisjonelle sportsdrikker og blandinger. De fleste inneholder for mange salter og mineraler – og som selbygg har hun heller aldri skjønt poenget med å blande kaffe med cola. “Jeg foretrekker væske som har et høyt innhold av humle og B-vitaminer,” forklarer hun.

Trondsetås Bjerken lever etter et stramt tidsskjema – og når hun ser på klokka, skjønner vi at intervjuet må gå mot slutten. Det er søndag ettermiddag og vi har derfor en mistanke om hvilke restitusjonsaktiviteter som nå ligger foran henne. “Jeg må inn og skifte til tørt tøy,” sier hun med et smil om munnen. Når vi spør henne om det tørre tøyet er rødt og prydes av et åttetall på ryggen, sier hun: “Ingen kommentar”, plukker opp skiene og småjogger mot det hvite huset som ligger et lite steinkast fra lysløypa.

Finnes det kjedeligere ting enn damesykling?

På flere nettaviser i dag kunne man finne følgende overskrift: Finnes det kjedeligere ting enn damesykling? Ja, det gjør det absolutt. Her er lista mi så langt:

  • Herresykling (eller som en venn sa; «Herresykling er forøvrig ikke et ord. Sykling heter det. På lik linje med at herrefotball ikke er et ord»)
  • Damefotball (DET er derimot et ord – et skikkelig ekkelt et!)
  • Håndball (Innfør offsideregelen, større bane, flere spillere og nye regler – og jeg skal vurdere det seriøst…)
  • Tennis
  • Golf
  • Formel1
  • Kappgang
  • Orientering
  • Volleyball (hands!)
  • Basketball (fremdeles hands…)

Og om man går videre til annen såkalt TV-«underholdning»:

  •  Idol
  • Norske «talenter»
  • MGP (i alle former)
  • Hotel Cæsar
  • Frustrerte fruer
  • Allsang på Grensen
  • Farmen
  • Skavland
  • Skal vi danse? (Nei, takk!)
  • Jakten på kjærligheten
  • Himmelblå
  • Tore på sporet (Hvor er Åge på toget??)

Og som om ikke det er nok; Bruce Springsteen er også kjedeligere enn damesykling!

22. juli: Jeg får ikke sove

Mitt bidrag til årsmarkeringen er fremdeles det samme diktet jeg skrev 23. juli i fjor – omskrivingen av Øverlands «Du må ikke sove»:

En omskriving av Arnulf Øverlands fantastiske «Du må ikke sove».

Game over!

Så var EM over. Eller, for meg var det egentlig over på torsdag. Kanskje var det ikke så overraskende at Italia for åttende gang i mesterskapssammenheng slo tyskerne ut av turneringen. 1962, 1970, 1978, 1982, 1988, 1996, 2006, 2012: Det har jo blitt en tradisjon. Som vanlig hadde de gjort grundig research og visste nøyaktig hvordan de skulle stoppe die Mannschaft. Jeg trodde virkelig gutta mine skulle greie det, men så fikk jeg se lagoppstillingen. Deretter kom første omgang – og jeg måtte være vitne til at Italia hadde gjort hjemmeleksene sine. I andre omgang var det heldigvis mye jevnere, men da var Italia tilbake til sitt gamle jeg – og da slipper de som kjent ikke inn så mange mål. Første omgang og andre omgang var som å se to forskjellige kamper, spør du meg!

Overkjørt av Italia

Hvorfor ble det slik? Italia som nesten røk ut mot et skadeskutt England? Vel, slik jeg ser det gjorde Jogi Löw et par taktiske bommerter. Han endret laget igjen. I følge skaperen av Jogis Löwen er det fordi han ønsker å vise seg som en stor taktiker. «EM varer i fire uker og på den tiden bygger man opp et lag som blir sterkere og sterkere. Ved å bytte ut for ofte, skaper man usikkerhet hos de man tar ut av laget». Jeg er selvsagt enig, men der Lutz Mathesdorf impliserer at Gomez skulle ha spilt mot Hellas og fått økt selvtillit, hevder jeg at han aldri burde ha spilt. Han er ikke i form og han spiller ikke sammen med laget. Han er kun en gallionsfigur; i spissen, statisk og mest til pynt (skjønt jeg ikke fatter hva tusener av kvinnemennesker ser i han der). Podolski har ikke hatt et optimalt mesterskap og burde ha startet på benken. Og hva var poenget med å sette Kroos ute på høyrekanten? Han fungerer best mer sentralt på banen – der Schweinsteiger vanligvis(!) herjer. Og når Klose spiller godt i kvartfinalen – og faktisk bidrar defensivt i tillegg til å være spydspissen, burde han også vært i startelleveren i semifinalen.

 

Ting kunne altså ha vært annerledes. Hva ville ha skjedd dersom Löw startet med Klose og Reus i stedet for Gomez og Podolski? Hvorfor kunne man ikke latt Lahm spille på høyrekanten hvor han spiller ellers i året? Hvorfor utnyttet man ikke trekløveret Müller, Özil, Klose slik man gjorde i oppkjøringen til EM? Joda, det er viktig å kunne omstille seg og endre taktikken for å forvirre motstanderne, men ikke når det går på bekostning av tryggheten i laget!

Klosesalto

De beste spillerne fra det tyske laget er valgt inn i UEFAs lag, som består av de 23 beste spillerne i turneringen.  Manuel Neuer viste seg nok en gang som en fremragende målvakt og Philipp Lahm fører laget som om han aldri skulle ha gjort noe annet. Med sine 29 år fremstår han som en veteran på laget. I forrige mesterskap var Mesut Özil et navn på mange lepper. Denne gangen var han ikke like overlegen, men gjorde uansett jobben sin. På en rekke forum i dag leser jeg – til min store forferdelse – at en del forståsegpåere (hehe) ville hatt inn Gomez. Det gjør vondt. Jeg lar meg heller begeistre over at Gerrards innsats ikke har gått upåaktet hen. Han får nok bære kapteinsbindet så lenge Hodgson har kontrollen over skipet!

Spania mot Italia i finalen. Som tysklandsfanatiker fikk jeg stadig forespørsler om hvem jeg holdt med i går. Svaret var enkelt; «Heia hvem-som-helst, bortsett fra Italia». Det har ingenting med at de slo ut tyskerne å gjøre. De var ganske enkelt best i kvartfinalen – og det må jeg tåle. Jeg takler imidlertid ikke laget og hevder fremdeles at ingen ved sine fulle fem heier på Italia. Unntaket må være kvinnfolk som i ett eller annet mesterskap har latt seg blende av tettsittende blå trøyer og langhårete mammadalter – men deres meninger teller jo ikke, uansett. Altså; de som velger lag og spillere ut i fra hvem som tar av seg trøya oftest er jeg overhodet ikke interessert i å diskutere med.

Selve finalen var skandaløs, etter min mening. Resultatet er regelrett en skam for fotballhistorien. Greit nok at Spania er verdens beste fotballlag for tiden, men at de utklasser laget som blir nummer to – med hele fire mål – er forferdelig trist. En finale i et mesterskap skal være jevn. Det er noe som skurrer når målforskjellen blir såpass stor.  I 15 minutter var det en flott kamp; spennende – og spillet bølget litt frem og tilbake. I det kvarteret følte jeg at det var de riktige lagene som hadde havnet i finalen. Så gikk alt rett vest. Misforstå meg ikke; jeg jublet på 1-0 og 2-0, men det var ikke morsomt lenger. Den siste halvtimen av kampen var helt forferdelig; Motta fikk spille fire minutter før han ble båret av banen og laget måtte fullføre med 10 mann.

I 84. minutt ble jeg regelrett forbannet. Torres? Han som har hatt en elendig turnering og ble satt inn utelukkende fordi treneren syntes synd på ham – og kampen allerede var avgjort? Og så blir han faktisk toppscorer? Det er forferdelig å tenke på. Han har jo absoutt ikke utmerket seg i denne turneringen. Og selve toppscorerlista er en vits. «Tidenes svakeste toppscorer-EM» skriver VG i dag. Hele seks spillere har flest mål i turneringen. Hele tre. Tre mål? Huff… Og Torres vinner fordi han har spilt minst av dem alle og dermed vært mest effektiv. Nei, dette mesterskapet vil jeg nok ikke huske like godt som forrige VM eller EM.

Meine Jungs!

Så hva med tyskerne mine? «Bare vent til om to år,» sier man. Vel… det har man sagt i 16 år, nå – og årets Mannschaft fremstår ikke like sterkt som for to eller fire år siden. Jeg hevder det skyldes spillernes trang til å forlate Bundesligaen. De spres for alle vinder og havner i ulike ligaer med ulike spillestiler. Det hjelper ikke at en tredjedel av laget spiller for FC Bayern når de ikke lenger kjenner de andre medspillerne sine ut og inn. Se på Spania; størstedelen av troppen spiller i spansk liga, nærmere bestemt for Barcelona og Real Madrid. De kjenner hverandre godt og har bortimot lik spillestil. De møter hverandre i serien, i tillegg til på landslagssamlingene. Det må være en soleklar fordel. Det ser i alle fall slik ut. Man kan også se på England. Landslaget består av haugevis av ukjente spillere – fordi Premier League importerer spillere fra andre land.

Så hva nå? Tja… det er kanskje på tide å overlate fjernkontrollen til samboeren igjen. I alle fall frem til 21. juli når Liverpool spiller Pre-Seasonkamp mot Toronto. I tillegg er det ikke så altfor lenge til moroa begynner igjen: 47 dager igjen til Premier League er i gang, 54 dager igjen til Bundesligaen begynner og 711 dager igjen til VM i Brasil. I tillegg er det cuper, VM-kvalifisering og Champions League. Hvis abstinensene blir for store kan jeg alltids ty til norsk tippeliga også. Joda, man har da alltids noe å se frem til. Dessuten har my precious Miroslav Klose sagt at han ønsker å fortsette frem mot VM i Brasil. Forhåpentligvis greier han å slå alle Gerd Müllers rekorder de neste par årene!

Meine Schätze

Halbfinale!

Hva skal man si? Jeg har blitt overrasket et par ganger så langt i EM. At Russland røk ut og at Tsjekkia vant gruppa var mildt sagt uventet. Og så skulle det bli grekerne som snek seg med (det burde jeg vel kanskje ha forutsett). Heldigvis har Jogis mannskap klart seg bra – og i kvartfinalen i dag sørget de for å sende de konkursrammede tilbake til lekeland. Nå har de 15 turneringsseiere på rad – og dermed verdensrekord! Alt i alt er dette en fantastisk kveld!

Så hvorfor måtte man da fjerne overskuddsvann fra øyekrokene? Jo, det gjorde jeg hele fire ganger i VM for to år siden, og årsaken forklares best med dette bildet fra kveldens kamp:

Meine Schätze ❤

Så nå venter England eller Italia i semifinalen, og deretter Spania eller Portugal i finalen (tror jeg…). Satser på å finne frem lommetørkleet til neste kamp. For, vær så snill, Löw; la godgutten min starte i semien også. Han løper, dribler og ganske enkelt beveger seg over store deler av banen – i motsetning til Den oppskrytte. Nå som han endelig har fått nettkjenning, blir han en farlig mann –  på lik linje med Der Kapitän som virkelig hadde bestemt seg for at sitt skudd SKULLE inn!!! Ah, jeg simpelthen elsker farlige menn! Halbfinale ftw!

Foran siste runde i gruppespillet

Så er det på tide å revidere enkelte spådommer man satte frem etter at første runde var over. Det er egentlig det som er det beste med fotball; det er ikke forutsigbart. Forutsigbarhet er kjedelig – det er derfor jeg ikke takler håndball (det + et par hundre årsaker til).
Hvordan står det så til med gruppene – og hva skjer videre?
  • Gruppe A: Russland vinner gruppa. Det står jeg fremdeles fast på. Grekerne ryker ut. Etter at tsjekkerne endelig begynte å vise seg frem og vant 2-1 over Hellas lever fremdeles håpet om avansement. Tsjekkia-Polen i kveld blir en rysare – og jeg er uhorvelig glad for at Rosický og gjengen greier seg med uavgjort!
  • Gruppe B: Hvis ikke Tyskerne nå går videre, vet jeg ærlig talt ikke hva som er galt her iverden! Jeg gleder meg til å se dem leke med danskene og forhåpentligvis gå videre med full poengpott! Samtidig blir det nok høy temperatur i kampen mellom Portugal og Nederland også, så på søndag må man nok være forberedt på å se den ene på tv og streame den andre! Jeg spår ikke en gang hvem som skal gå videre som nummer to herifra, jeg vil egentlig ikke ha med noen av dem!
  • Gruppe C: Her blir det utrolig spennende på mandag. Dessverre regner jeg med at italienerne banker Irland og havner på 5 poeng. Så spørs det hva som skjer mellom Kroatia og Spania. Det hadde vært utrolig artig om de greide 2-2 slik at Italia røk ut på grunn av målforskjell… Men, neida, det blir nok Spania og Italia, skal du se… *sukk*
  • Gruppe D: Svenskene er faktisk ute. Det hadde jeg ikke trodd før EM! At Ukraina tapte mot Frankrike var også en strek i regningen. Nå blir det nok England og Frankrike som går videre, tenker jeg. Kjedelig… Da vil vi nok en gang få Spania/Italia mot England/Frankrike i kvartfinalene…

Første runde i gruppespillet er over – vad nu, då?

I gruppe D hadde jeg sett frem til kampen mellom England og Frankrike, men det ble som man kunne frykte; to lag som føler seg såpass trygge på avansement at man er fornøyd med ett poeng. Tiden vil vise hvor smart det var… Da jeg satt og bladde i den tyske EM-«Bibelen» min og skulle oppdatere lista over spillere, fikk jeg mye å gjøre i forhold til England. Jeg strøk bilde etter bilde og måtte stadig tilføye nye – og relativt ukjente – navn. Med andre ord er det vanskelig å spå hvordan England vil gjøre det i dette mesterskapet. Jeg må imidlertid kunne si meg fornøyd med kapteinen min; han var overalt og fortjente virkelig kapteinsbindet. Som vanlig.

Før EM startet var jeg sikker på at Sverige ville ta seg videre. Etter den forrykende kampen mot Ukraina håper jeg Zlatan går videre – uansett… Makan til frontfigur skal man lete lenge etter – eller kanskje ikke; Sjevtsjenko kunne nok lett blitt president dersom han hadde stilt til valg. I dag fremstår ikke-fullt-så-Lustig som en stor vits i flere medier. Dagbladet har en morsom kollage av svensker som viser Lustig hvordan man vokter stolpen!

"Håll en stolpe!"

Så, hvordan oppsummerer man den første runden i gruppespillet? Tja. Kanskje er det akkurat som forventet, nemlig uventet. Hvert mesterskap blir jeg overrasket. Nå er jeg ikke lenger sikker på hvem som går videre – og i alle fall ikke hvem som vinner gruppa si. Jeg får likevel være modig og ta en avgjørelse – ikke fordi jeg må, men fordi jeg tør!

  • Gruppe A: Russland vinner gruppa. Polen blir nummer to. Det føles helt feil å si det fordi jeg innerst inne fremdeles håper på Tsjekkia, men Polen spiller på «hjemmebane» og har forferdelig lyst til å avansere.
  • Gruppe B: Tyskland går videre. Forhåpentligvis vinner de gruppa slik at de slipper å møte Russland i kvartfinalen og deretter Spania i semifinalen. I tillegg tror jeg fremdeles Nederland greier det – i alle fall om de greier å temme primadonnaene sine. Likevel er det helt åpent; både Danmark og Portugal kan komme seg videre.
  • Gruppe C: Mer åpen enn jeg hadde trodd, men jeg regner det som sikkert at Spania går videre – og de vinner sannsynligvis også gruppa si. Dessuten tror jeg Kroatia kaprer andreplassen. Nok en gang; det kan hende det er den svarte delen av hjertet som uttaler seg; for jeg har så lyst til at italienerne skal reise hjem etter gruppespillet…
  • Gruppe D: Huff… Det ser ut som om Ukraina blir farlige. I utgangspunktet hadde jeg sett for meg Sverige som vinner av gruppa og England nummer to(!). Nå må jeg imidlertid revidere og tippe Ukraina som gruppevinner. Og nummer to? Tja, det spørs hvor revansjelystne svenskene er og hva det engelske laget egentlig sitter inne med av kvaliteter…

Spennende blir det i alle fall – og nå er det snart klart for andre runde!

Gruppe C er relativt klar – eller…?

Det skulle være Spania og Italia videre. Lett. Kanskje blir det også slik. Jeg håper imidlertid Spania alltid spiller med Torres på topp – i alle fall når de eventuelt møter Tyskland i sluttspillet. Det så ikke så veldig farlig ut! Kampen var ellers litt vanskelig å se for min del, for jeg hadde ingen preferanser på resultatet. Som regel har jeg en klar formening om hvem jeg håper skal vinne – eller hvorfor det bør bli uavgjort. Ikke i går. Det føltes knakende likegyldig. Jeg er lei av Spanias dominans og at alle gnåler om Barcelona og Real Madrid – og italienerne har jeg null og niks til overs for.

Men så fikk jeg se Irland-Kroatia – og plutselig var 1-1 mellom Spania og Italia et finfint resultat. Jeg hadde jo trodd at Irland-Kroatia ville bli en typisk uavgjortkamp, men den gang ei. Kroatia var lekne og kampen var full av tempo og morsomme finter. Kort sagt var det en underholdende kamp – og Kroatia fremstår i mine øyne nå som en mulig kandidat for avansement! Innerst inne bør mange «nøytrale» innrømme at det hadde vært gøy om Spania eller Italia måtte reise hjem før kvartfinalene… :p

Time will show – nå er det straks klart for Frankrike-England!

Legger for øvrig merke til at Angela Merkel (i følge skaperen av Jogis Löwen) har en plan for hvordan Tyskland skal vinne over Spania. Dette anser jeg for å være en vinn-vinn-situasjon i og med at man samtidig løser Spanias økonomiske problemer…

Vinn-vinn-situasjon!

Forrige Eldre innlegg