EKSAMENSMAPPE
Leire
LEIRE
Onsdag den 6. april hadde vi om å lage bruksgjenstander av leire. Bildene er tatt med mitt mobilkamera og de er dessverre ikke av beste kvalitet.
Vi skulle lage
- Ramme av – leire
- karsekrukker av – leire
- utedo av papirleire
- telysholder – av rød terrakottaleire
3. Utedo av papirleire:
Leire av
Tegn en korridor i perspektivtegningsteknikk
Grafikk
I denne oppgaven skulle vi bruke grafikk og bruke forskjellige trykketeknikker med hus som tema. Utfordring: Hvordan kan du skape bildeuttrykk med enkle grafiske teknikker hvor hus er tema? I denne oppgaven har jeg valgt å først vise teori og deretter fortelle hva oppgaven viste meg. Følgende teknikker skulle utprøves:
- et plantrykk – Monotypi
- et sjablongtrykk
- et dyptrykk – papptrykk
- et stempeltrykk
- et høytrykk – papptrykk
Hvordan skulle vi lære/erfare?
Fokuset var på problembasert læring, dvs. at vi lærer og erfarer mens vi jobber med det vi holder på med. Dette er et forsøk, både for å lære noe om hvordan malingen, utstyret og hvordan teknikkene fungerer. Hensikten er ikke å gjøre dette vakkert, men få en erfaring. Tema for alle oppgavene var ”hus”. Dette vil alle oppgavene bære preg av.
Oppgave
1. Et plantrykk – monotypi
Teori: Hva er et plantrykk eller en monotypi? Et plantryk eller en monotypi er et engangstrykk. Vanligvis lages det bare ett eller noen få eksemplarer av disse trykkene. Monotypi lages ved at en maler et bilde direkte på en plate av metall, plast, glass eller et annet glatt materiale. Kort sagt kan vi si at alle de fargede partiene ligger i samme plan. En monotypisk plate er ei plate som ikke er bearbeidet med trykkform, men kun påført trykkfarge. Det grafiske bladet gjenspeiler samspillet mellom fargene (acryllmalingen) og den opprinnelige tegningen (Gretas hjemmeside).
Oppgavens erfaring: Min gruppe startet med et plantrykk. Utstyr vi trengte til dette var
et bilde av et hus, som vi på forhånd hadde fått beskjed å ta med, tegnepapir, glassplate, acryll-maling, pensler, tre-rulle og papir som vi skulle trykke på. Papiret som vi brukte til trykkinga var i A3 format og silkepapir.
Tips: Vi fikk et råd angående kjøp av maling. Kjøp serier og få tak i primærfargene hvit, blå, rød, gul og svart, og lærer deg å blande fargene. Gå sammen med andre skoler og kjøp inn større kvanta for å få kvantumsrabatter.
Jeg har noe erfaring med blandinger av farger fra før. Det var ingen utfordringer med det. Angående grafikk hadde jeg ingen erfaring med teknikken fra før. Oppgaven var av en sånn karakter, at du måtte spørre medstudenter eller lærer hvordan man fikk dette til eller bare regelrett være på oppdagelsesferd med oppgaven. Som vanlig ble det god tid til de første oppgavene og de seinere oppgavene ble det mindre tid til.
Dette er bildet og tegningen av huset jeg valgte: Stockholm Tempel i Västre Haninge, Sverige.
Bildene vil bli referert til bilde 1, bilde 2, bilde 3 og bilde 4.
Bilde 1. Grunnen for at jeg valgte dette huset, er at jeg har vært der og synes det er helt nydelig inni og rundt det. Jeg brukte vanlig tegnepapir og tegnet først med blyant og for å få fram tegningen tydeligere, så brukte jeg filttusj for å se det bedre (bilde 2). Jeg la denne tegninga under glassflata og så begynte jeg å male på glassflata med tegninga som mønster. Jeg starta rolig og avslappa og prøvde å få med så mange detaljer som mulig. Sånn så glassplata ut (se bilde3). Det som skjedde videre nå var bare en erfaring jeg måtte ta med meg. Denne malinga tørka utrolig fort, fordi da jeg kom og skulle legge papiret på og rulle malinga inn på den, så ble resultatet som du på bilde 4. Vi la så et hvitt ark oppå glassplata og brukte ei rulle som var hard og glatt for å få ut fargene på arket. Men det var nesten ikke maling igjen til trykket, fordi det altså hadde tørka. Jeg hadde brukt for lang tid. Erfaringa er altså at huset du skal tegne ikke må være for stort og detaljert som mitt, og du kan bruke max. 5 minutter på malinga. Dessuten må man huske på at resultatet blir speilvendt. Jeg prøvde på nytt med mer farger: Bilde 4. Stockholm tempel speilvendt.
Dette ble ikke slik jeg ville ha det. Nå la jeg et tykkere lag med maling og det gikk litt fort. Jeg brukte rulla for å få det ut. Jeg har ingen erfaring med acryllmaling fra før og synes ut fra det jeg erfarte at den tørket fortere enn jeg greide å håndtere . Her brukte jeg først rulla, men snudde den feil veien og da gikk det hull på papiret. Deretter brukte jeg handa for å stryke ut resten. Da ble det slike render.
Jeg prøvde med bare en forestilling om et hus et sted og det ble slik:
Bilde 5: Hus i tåka.
Til slutt prøvde jeg bare utlike farger sammen:
Bilde 6: Fargespill – monotypi ”Vårstemning”
Det hvite feltet i midten var at fargen begynte å tørke ut og papiret satte seg fast, ennå så kjapt jeg malte fargene på. Jeg tror jeg brukte mindre enn 2 minutter. Papirkvaliteten må jeg altså også tenke på for å lykkes. Dette var papirark i A3 format. Det var nokså tynt og det kan være grunnen for at papiret satt fast da jeg tok papiret av glassplata.
Oppgave 2: Sjablong trykk
Teori:
Stensiltrykk omfatter serigrafi eller silketrykk og sjablongtrykk. Sjablongtrykk er en enkel trykkmetode. Motivet kan gjentas flere ganger ved hjelp av sjablonger. Sjablonger kan lages av sjablongplast, kartong, stensilpapir eller kontaktpapir …[…]. Når man skal lage slik grafikk, er det viktig å planlegge hva slags motiv en skal bruke (kunstogdesign.no).
Oppgavens erfaring: Ut i fra erfaringen med utformingen av å ha et detaljert hus, lagde
jeg et nytt utkast til en enkel husfasade. Utstyr du trenger til dette trykket
er blyant for å tegne med, sjablongkartong, skjærekniv, linjal, svamp og maling.
Også her brukte jeg acryllmalingen. Her måtte jeg bare prøve det som er
praktisk. Det tok faktisk mye tid å tegne ferdig sjablongen og skjære den ut.
Alle på gruppa strevde litt med dette. Jeg tok ikke bilder av første sjablongen
men etter trykkinga så de slik ut:
Bilde 7:
Positiv og negativ sjablongtrykk
Her fungerte den ene som positiv og den andre som negativ. I denne oppgaven kunne vi bruke ark som Ellen hadde grunna med beis. Dette er en beis du får kjøpt i pulverform og som du må blande ut og kan lagre i flasker. Her eksperimenterte jeg og var helt på bar bakke når det gjelder bakgrunns oppbygging og andre maleteknikker, men jeg fikk nå prøvd det. Her så jeg at en måtte være nøye med å holde sjablongen godt ned når man skulle trykke, fordi ellers ville det søle rundt kanten, som her, fordi malingen er løs i konsistensen. Fargene ble heller ikke helt som jeg hadde tenkt meg. Kanskje litt mer blass og kornete enn jeg ville trodd den skulle være. Denne oppgaven brukte vi alle noe tid på.
Bilde 8:
Positiv og negativ sjablongtrykk på farget bakgrunn.
Oppgave 3. Stempeltrykk
Teori:
De fleste tenker på stempeltrykk som gummistempel, der overflaten av gummien
har et motiv som vi dypper ned i ei trykksverte for så å trykke på papir. Men en
kan også lage stempeltrykk av papp en har hatt lim eller annet som gjør at det
blir et opphøyd mønster, treklosser i ulike fasonger, hyssing, materialer av
tekstur som har mønster, ja ens egen finger(er) kan man også bruke (norsk
nettskole).
Oppgavens erfaring: Her prøvde vi forkjellige type elementer for å trykke med. For
eksempel brukte vi treklosser i forskjellige fasonger. Vi malte på dem og
trykte på motivet vårt, et hus av et eller annet slag. Her har jeg kombinert
med en rund svamp og en trekloss med struktur som stempel.
Bilde 8: Stempeltrykk
I de to neste oppgavene er det snakk om dyptrykk og høytrykk. Her er en grafisk framstilling om hvordan de trykkes i forhold til flatene: Bildene som er nedenfor viser en blanding av
disse teknikkene. Oppgaven ville at vi skulle lage flere varianter, men tiden
strakk regelrett ikke til.
Bilde 9: 3 av 4 hovedgrupper for trykking. Den siste er stensiltrykk
Oppgave 4: Dyptrykk – Papptrykk
Teori: Dyptrykk
omfatter vanligvis teknikkene kobberstikk, koldnål, etsing, akvatint og mezzotint (www.bedrifskunstforeninger). Men i skolesammenheng kan man også bruke andre varianter for å få fram prinsippet, for eksempel tykk kartongpapp, som her, eller skumplast (www.norsk nettskole). I denne teknikken ligger de fargede partiene nedsenket i platen.
Bilde 11: hus med farge nederst i rillene. Bilde 12: 1. dyptrykk. Bilde 13. Dyptrykk på silkepapir.
Høytrykk
omfatter vanligvis tresnitt, trestikk og linoleumssnitt. For å få fram prinsippet her, kan man for eksempel bruke bobleplast og bølgepapp, som her. Her ligger de fargede partiene på trykkplaten høyere enn de ufargede.
Oppgavens erfaring: Vi brukte sjablongen til huset vi tidligere hadde brukt. Med sjærekniven rispet vi inne mønstret på kartongen. Det som var viktig var å komme så langt ned i kartongen, sånn at det dannet seg et mønster som kunne trykkes. En kan også bruke ei skarp nål eller en kork med ei nål i seg. Man malte over hele sjablongen – her svart, og så tørket man av og så la vi det enten på vanlig papir eller som her på silkepapir. Jeg måtte prøve dette noen ganger for det ble mye klin med dette. Her skulle jeg ha brukt ei anna maling, men det gjorde jeg ikke. Derfor ble resultatet som det ble.
Oppgave 5: Høytrykk – Papptrykk
Som skrevet ble oppgavene mange og det ble litt hektisk på slutten. Derfor laget jeg et bilde som
kombinerer flere av oppgavens spørsmål. Her har jeg kombinert forskjellige trykkformer som ”stempel”, bølgepapp og bobleplast med et fantasihus som motiv. Vi ser at det blir karakteristiske mønstre når vi bruker høytrykksteknikker.
Bilde 12: ”blåtimen om våren”
Problembasert undervisning på stasjoner er en intens måte å lære på. Jeg opplevde at jeg måtte se ut over min egen horisont og måtte se på andre for å utvide min egen. Dette skapte
muligheter for samarbeid og deling av læring og erfaring fra mine medstudenter. Stort sett var vi alle ufaglærte på dette området og hadde derfor lite å bidra med, men altså de første på den gruppen som startet med teknikkene, ble de som måtte formidle hva de hadde erfart og lært. En veldig fin måte å formidle læring. En del diskusjoner over bordet gir ikke akkurat arbeidsro. Vi hadde 5 stasjoner som tilsa at vi fikk ca. 1 time pr. stasjon. Det som for meg opplevdes
vanskeligst var hvordan malingen oppførte seg på papiret. Jeg vet ikke om det er kombinasjon hva slags papir vi brukte og hva slags maling som passer sammen med det som gjorde dette vanskelig. Vi brukte vannbasert maling og slike malingstyper tørker veldig fort. Så lenge man er klar over det, må man også ta hensyn til det i jobbeprosessen.
I kunnskapsløftet (LK06) er arkitektur et av hovedmålene i kunst og håndverk. Hvordan vi uttrykker husenes egenart og med hvilken teknikk en bruker, er på en måte sideordnet.
Denne oppgaven gav meg synsvinkler eller ideer på hvordan jeg kan bruke malingen og hva slags papir kvalitet jeg må velge for å få fram et bilde. Dessuten ser jeg at utstyret er en viktig
faktor for hvordan skapelsen av det du skal gjøre blir uttrykt. Hva gjør du for eksempel hvis du ikke har det du tenger og hvordan kan du erstatte det med andre ting som ikke koster like mye.
Det å ha målene og kriteriene foran seg, så jeg også var veldig viktig. Ellers blir det fort kaos.
Både i barneskolen og i ungdomsskolen er dette tema og teknikker en kan jobbe med på ulike måter. En viktig faktor av denne dagen var bruken av tid. I dette faget har vi ikke mye tid. En må planlegge hver aktivitet nøye i forhold til tid og ressurser en har tilgjengelig. Problembasert undervisning passer for større og selvstendige barn, mens i barneskolen tror jeg en må han et klart oppsett på hvordan å gjøre dette, steg for steg. I barneskolen er det også slik at læreren er en modell for den skapende kraften, og man må eksemplifisere hvordan man skal gjøre ting.
I etterkant ble bildene fotografert eller skannet, så bearbeid i bilderedigeringsprogrammet GIMP.
Dette var en veldig lærerik økt for meg hvordan jeg kan jobbe mot å lære meg mer om arkitektur og bruke teknikken med grafikk for å skape kunst.
Kilder:
Arkitekturvandring på HiBu og Stømsø i Drammen
Disse tre første bildene er tatt nede fra gulvnivå i første etasje på HIBU DRAMMEN.
Tvillingsiloene ved HiBu. Jeg kaller dem bare for Pompel og Pilt. De er litt rusten og gammal, men brukes fortsatt til lagring av ulikt utstyr.
Et inngangsparti ved Union Scene.
Glasskunst ved Rica Park Hotell
Gammelt og nytt i «skjønn» forening.
Svalegang mellom nytt og gammelt bygg
I enden av gata kommer vi til den nye bybroa.
Strømsgodsets menighetskontor på Grønland
Strømsgodsets menighetskontor på Grønland
Strømsgodset gravkapell
Strømsgodset kirke
Portalen til Strømsgodset kirke.
Utsyn ned mot anleggsområdet like nedenfor Strømsgodset kirke.
En liten gård midt i byen med stabbur.
Gammel laftet stue.
Dette huset er også laftet, men med en litt annen lafteteknikk.
7.4. Kull/knetgummi kjendis m. passepartout
INNLEVERING DEL 5A
Hva:
Foto av kulltegning m. (viske fram lyset) passepartout.
INNLEVERING, Del 5 B – BOKOMSLAG
Hva: Forestill deg at du er forfatter. Du har fått antatt en spenningsroman på et kjent forlag. Du må selv utforme bokomslaget og det er kun utforming av framsida på bokomslag som skal vektlegges i denne oppgaven.
Ta ugangspunkt i dine egne utrykk – et eller flere, hele uttrykk eller deler – fra oppgaven «Hente fram lyset». Dette skal bearbeides digitalt og inngå i uttrykket.
Du må selv komponere tittelen på boka. Forfatterens navn skal også være en del av uttrykket.
Arbeidet skal utføres i bildebehandlingsprogrammet du har benyttet denne høsten.
Hvor: Bloggen og på Fronter.
Størrelse: A5 (20 x 15) stående format. Bildeoppløsningen skal være 150 dpi (ppi) og det skal lagres som JPG fil.
_________________________________________________________________
ERFARING MED OPPGAVEN:
Dette var en fin oppgave som viser om en behersker Gimp eller ikke. Min erfaring er noe utvidet, men framdeles strever jeg med å få ting til med lag for lag. Det virker som programmet ikke helt klarer de oppgavene som forlanges. Jeg brukte «frihåndstegneren» (lassoen) for å ramme rundt og brukte tryllestaven for ta ut bladet fra firkanen min. Jeg prøvde flere ganger og måtte gi opp den tanken. Jeg vet jeg har fått det til før, men det er mulig maskinen min er så fullpakket av bilder akkurat nå at bildeminnet er brukt opp. I alle fall er det greit med en sterk maskin til dette.
Etter å ha betraktet bladet ei stund, sammen med Erik Bye så utgjør de to bildene en slags symmetri, – eller hva man skal kalle det. Så jeg lot det stå. Kriteriene var greie å sette sammen. MEN SÅ VAR DET EN STOR UTFORDRING.
I oppgaven sto det at bildeoppløsningen skulle være 150 dpi. Det lar seg ikke forene med at bildet skulle være 20 x 15 cm. Jeg tror det har med at vi starter det i cm. For når du har 20 x 15 cm på bildestørrelsen, er dpi (eller ppi som det står i mitt program) 72. Hvis jeg øker dpi til 150 blir bilde riktignok klarere, men det minsker også i størrelsen. Ca 7 x ca. 9 i cm. Jeg fant en mulig løsning. Hvis man vet hvor mange piksler 20 (høyde)x 15(bredde)cm er, så kan man få det på 150 ppi. Jeg tok meg ikke tid til mer eksperimentering med det, men behold mine 72 ppi for denne gang. Det viktigste må være at jeg er klar over det og retter på det til innleveringen. Omslaget er fokuset.
Her er i alle fall produktet mitt: En omslagsside til min kommende spenningsroman: «Jakten på den røde alpefiol».
1.10. Frotage
Oppgave:
Ta med farget ark og kritt. Gå rundt i ditt nærområdet og finn 8 ulike mønster. Fargelegg og heng det opp til utstilling.
Utstyr: Sorte ark A4 og hvit kritt
____________________________________________________________
3.2. Foto og animasjon – film
INNLEVERING , DEL 6 B
Lag en animasjon av stålfigurene og iscene sett den med en bakgrunn som passer.
___________________________________________________________
Gjennomføring av oppgaven:
Vi måtte gjøre denne oppgaven i flere deler. Noen av oppgavene gjorde vi i puljer.
Del1: Lage figurene (flere timer)
Del 2: Lære litt om fotografering (Marek hadde instruksjoner og teori. Noe ble gjort puljevis og teorien ble gjort timesvis)
Del 3: Laging av fotoboksen til scenisk framføring. Noe av kulissene var laget isopor – selve fotoboksen. Den ble malt blå. Vi hadde noen kjøkkinnredninger fra ei dukkestue. Gardiner og naturen i bakgrunnen laget vi også selv.
Del 4: Selve fotograferingen fikk jeg dessverre ikke være med på, da jeg var syk. Men mine «medsammensvorne» har laget ei artig fortelling.
Del 5: Lage animasjonen selv. Som med alle nye program man får, må man fikle og prøve ut de forskjellige variasjonene programmet tilbyr. Det ble mye prøving og feiling for min del. Jeg har aldri laget en animasjonsfilm før. Det som tok lengst tid var å finne ut hvilken hastighet jeg skulle bruke. Tittelen ble også noe jeg jobbet en del med. Musikken er et kapittel for seg selv. Da kriteriene for filmen ble delt ut, var jeg ikke tilstede fordi jeg var syk. Heldigvis var Kristin der og hjalp meg til å forstå at vi kunne ikke ta hva slags musikk vi ville. Linker til lydbanker ble utdelt. Jeg hadde på forhånd blinket ut Carambas «Hubba Hubba Zoot Zoot». Den er fengene og med ord som nam nam i den. Du kan forøvrig bare bruke den hvis den er mulig å laste ned gratis. Det gjorde jeg.
INNLEVERING DEL 6 A. SKULPTURELL FORM
Hva: Familiefoto av ståltrådfigurene i animasjonsgruppen. Presenter din egen ståltråd figur spesielt. Maks 100 ord.
Hvor: Bloggen.
Nedenfor finner du svar på denne oppgaven og oppgaven slik den ble gitt oss.
______________________________________________________________________
Gruppeoppgave:
- Lage en figur i ståltråd individuelt
- Lære fotografering sammen med
Marek
- Lage kulisser
-
Fotografere og arrangere en historie som vi skal lage en animasjon av. Arbeidet skal gjøres sammen, men redigeringen av animasjon gjøres individuelt.
-
Bruk Windows Moviemaker
________________________________________________________________________
Her er min figur: Slikkemunn. Han ble oppkalt etter Nora i Ibsens «Et dukkehjem». Helmer likte å kalle henne for en slikkemunn fordi hun var så glad i søtsaker. Slik er denne munnen også. Første del av formingen var med tykk kobbertråd, slik at formene var på plass. Andre del var å få tennene på plass. Disse måtte være solide og litt lyse. Derfor tok jeg grå ståltråd. Skrekkinngytene tenner. De fleste munner er rosa, men siden det nærmet seg jul og frukt er i høysesong, tok jeg rød. Slikkemunn skulle ha en av hovedrollene i filmen og derfor være markant. Jeg brukte rød tynn ståltråd. Det tok litt tid og nesten ei hel snelle med rød ståltråd. Slik ble den altså til.
-
Her ser vi alle våre deltakere i «Slikkemunn og fruktraidet». Banan, Eple, Druer, Ananas den store og Ananas den lille.
6. Tegneserie
Oppgave: Lag en liten tegneserie. Denne serien skal ha noen få ruter. Det kan være minimum fem i en rekke, eller flere satt sammen til en side.
Velg en kort fortelling eller hendelsesrekke som kan tenkes som en del av en større fortelling.
Virkemidler i tengeserie som skal brukes her er: Valg av format, utsnitt og synsvinkel.
Formatet i rutene kan veksle melleom stående og liggende, smalt eller bredt, og også ha ulik størrelse.
I utsnittet skal du bruke med minst tre ulike versjoner f. eks oversiktsbilde, nærbilde osv.
Til synsvinkel skal du prøve å få til to varianter. Normal synsvinkel er en variant, frosek- og fugleperspektiv er andre. Du kan tenge synsvinkel i noe så enkelt som et bord eller en stol sett ovenfra.
Metaforer som er vanglig i tengeserier kan du se som utfordring. Noen muligheter er: Figurative metaforer basert på den konvensjonelle konseptuelle metaforen «sinne» er en kokende væske i en beholder, som når en person holder på å eksplodere. Eller «ikkelevende objekter» er mennesker, som når hus, biler o.a. vises som personer. Å gjøre dyr til mennesker (antropomorfisme) er også et metaforisk grep.
Formalistiske metaforer finnes ofte som farge i kildedomene. Eksempel på det er at sinne kan være en rød eksplosjon. («grønn av sjalusi», «svart humør» osv.)Stor/Liten, lys/mørk eller oppe/nede kan være kildedomene for noe som er godt/dårlig.
Skrift kan være metaforisk, som karakteriserende element for en situasjon, følelse eller tilstand. Det kan foregå med tynn og «skjelvende», tykk og svart strek, store, barnslige bokstavtyper osv.
Du må undersøke i tengeserier etter eksempler, og se hva du kan bruke. Kopiér av hjertens lyst, og kom inn i seriens ulike vokabularer.
______________________________________________________________________
Utførelse og refleksjon:
Dette er min råkladd.
7.2. Kull og knetgummi – plantedel
4.2. Bildebok fortelling Øvelse 2
Oppgave:
Jeg har ikke oppgaveteksten foran meg, men jeg husker vi skulle lage en oppslagside og bruke metaforer til en bildebok.
Utstyr: Eksempler på hva som menes med metaforer i ikonotekst. A3 som brettes i to. Blyanter og farger. Skanner eller digital foto for å dokumentere arbeidet. ________________________________________________________________________
Gjennomføring:
Dette er en sånn oppgave man river seg litt i håret av. Hva skal man finne på? Heldigvis fikk vi noen ideer fra aviser og ukeblader der de hadde brukt metaforer. Så var det å komme på hva en selv skulle gjøre. Jeg tok utgangspunkt i mitt hjem. Pappas ørneblikk, gransker Mia med strengt blikk. Har hun gjort leksene sine før leken begynner. Denne er kanskje en smule overdreven i størrelsen på bokstavene. Men å poengere noe så viktig som dette, må bare overdrives litt for å komme til poenget.
Fargene er forsøkt overført fra hjerte på døra, gardinene i vinduet til sløyfene i håret. Mia sitt. Den blå fargen er overført fra fars farger til innhold i rommet. Hans eiendeler.
1.8. Digitale øvelser – strek vertikal
Første rad: 1. rute: Rette streker med ulik mykhet på blyantene. 2. rute : strek med en v-form i midten. 3. rute: Et kvadrat og en trekant. Ulike sørrelser på strekene rundt. Rute 4: Buede streker i ulik størrelser.
Andre rad: 1. rute: Sirkler i ulike størrelser. Fyll hele ruta. 2. rute: små streker i ulike retninger. 3. rute: Rektangler og kvadrater. NB! De skal ikke ligge sammen som murstein. 4. rute: tegn kruseduller
Tredje rad: 1. rute: Skriv fornavnet ditt. Fyll hele ruta. 2. rute: lateskriv navnet ditt (doktorskrift som er uleselig). 3. rute: Late som du kan skrive navnet ditt. Start riktig og end helt uforståelig. Fyll hele ruta. 4. rute: Skriv etternavnet ditt. Fyll hele ruta.
DEL 2: Skanne bildet inn i på PC og ta det inn i bildebehandlingsprogrammet Gimp og tegn over strekene du har tegnet. Du kan enten skanne det på en stor skanner eller fotografere det med et digital fotografiapparat. Via digitale verktøy og nedlastning av bildebehandlingsprogram, skal du skalere bildene. Du skal bruke fargepalett, pensel, fyllbøtte og verktøysalternativene som fins og prøve ut bildebehandligsprogrammet på de bildene du har tegnet selv.
Utstyr: A4 ark, ulike blyanter, frysetape, PC, digitalt kamera eller skanner, bildebehandligsprogram (Gimp som er gratis) og masse med tid.
____________________________________________________________________________
Gjennomføring: Del 1 var en fin oppgave for å bli kjent med streken i ulike variasjoner og fasonger. Da vi var ferdig med å fylle ut alle rutene hang vi de opp på veggen. Det var stilig. Dette er en oppgave alle kan mestre.
Her er resultatet:
Del 2 ble utrolig tidkrevende. Å tegne oppå strekene ble nesten en umulig oppgave. Derfor bestemte jeg meg for å tegne oppå med litt frihet til å variere med forskjellige størrelser på streken i programmet. Jeg satt der med min bærbare pc uten annet en musa som er på selve maskinen. Jeg hadde virkelig kramper etter ei stund med å arbeide med tegninga. Det er å anbefale at man har ei ordentlig mus og musematte. Selv det er slitsomt. Noe arbeid må påregnes hjemme. De som har blyantmus har store fordeler. Slik ble mitt resultat:
DEL 1:
1.4. Sittende dame
DEL 1.
Oppgave: Kopiere tegning av sittende dame
Utstyr: Overhead og bilde av den sittende damen på blankt ark. Blyant og papir (A3 underlagspapir)
Teknikk: Forbildet avdekkes litt og litt på et stort lerret. Du skal kopiere det du ser og ikke det du tror du ser.
_____________________________________________________________________
Gjennomføring: Dette var en av vår aller første oppgaver som jeg gjennomførte. Utfordringen lå i å ikke se hvor stor hele elementet i tegningen var. Som du ser har jeg brukt hele arket. Siden bildet er så stort måtte jeg fotografere det, siden skanneren min tar bare A4 format. Jeg ble fornøyd med resultatet.
DEL 2:
Oppgave: Fargelegg med bilderedigeringsprogram den sittende damen som du allerede har tegnet.
7.1. Kull og knetgummi – kjendis
Materialer og verktøy: Bommullsaida, synål, Mouline garn (6 tråder), ramme, fotografiapparat og PC til å forevige det jeg har laget. Farger på garnet skal være i klare høstfarger. Vi fikk utdelt trå, aida og nål.
Teknikk: Hovedsaklig korsstingsbroderi men + andre sting
Størrelse: 10 x 15 cm eller 20 x15 cm.
__________________________________________________________________
Gjennomføring og resultat: Selve broderingen gikk greit. Noe erfaring hadde jeg fra før. Min utfordring var selve teksten. Egentlig skulle denne være en tekst som var faglig rettet, noe jeg bare skulle fått sagt som var viktig for meg. I ettertid ville jeg nok ha brukt et annet utsagn enn dette. For eks. denne ville vært bedre:
«DEN POSITIVE LOV»
INNLEVERING DEL 3
Hva: 3 forskjellige bloggbannere. Bloggbannerne skal hovedsaklig bestå av students egne uttrykk og skal inneholde studentens navn og valgfagets navn som er: Kunst og håndverk 1.
Skriftlig: Hvilket gratis bildebehandlingsprogram har du benyttet denne høsten. Hvorfor valgte du nettopp dette programmet. Skriv noen linjer om fordeler og ulemper i dette programmet. Tekst på banner: Student navn og Kunst og håndverk 1.
Under finner du både svar til denne oppgaven og oppgaven slik den ble gitt oss.
____________________________________________________________
Oppgave: Lage minst tre forskjellige bloggbannere med utgangspunkt i våre egen produserte tegninger.
Utstyr: PC og Digitalt verktøy – Jeg valgte Gimp etter litt utprøving av forskjellige bilderedigeringsverktøy.
Teknikk: Digital-bildebehandlingsprogram. Klipp og lim fra egne produkter. Tekst på banner er studentens fornavn + kunst og håndverk 1.
Størrelse: I oppgaven var det skrevet 900 x 200 piksler og 150 dpi.
__________________________________________________________________________
Gjennomføring og refleksjon:
I oppgaven skulle vi lage 3 forslag til logobannere med oppgitt størrelse 900 200 piksler med 150 dpi. Jeg vurderte ulike bildebehandlingsprogrammer og endte om med Gimp, som jeg syntes var et brukervennlig program. De andre var Picasa og ??
VIKTIG: I mitt program heter det ikke dpi, men ppi. Jeg hadde forsøkt tildligere med å justere ppien når valget var i cm. Da var det ikke mulig å justere ppien uten at centimeterne også ble forminsket. Når jeg altså valgte piksler kunne jeg justere ppien. Her er mine 3 forslag:
Til informasjon: Jeg prøvde også forskjellige bloggtemaer og fant ut at alle alle hadde ulike dimensjoner på toppteksten sin. Derfor laget jeg nye forslag til topptekster til de temaer jeg valgte for min blogg. Her er slutt produktene mine. Som dere ser logobanner 1 ble min topptekst/banner
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.