Hvordan opplever folk i Oslo og Akershus kollektivtilbudet? Det er det store spørsmålet, og nøkkelen til å forbedre tilbudet slik at folk velger å reise kollektivt. Folk må kunne stole på at de kommer seg fra A til B til rett tid, – med bane, buss eller tog.
Dagens system er sprengt. Folk opplever bilkø hver morgen og ettermiddag. Fulle eller forsinkete tog og busser.
Går vi mot kø og kaos? Vi forventer + 400 tusen mennesker (tilsvarer Bergen og Trondheim) til Oslo og Akershus de neste 20 årene. Veksten kan gi over 30 prosent vekst i biltrafikken. Målet er å ta all vekst kollektivt, men dagens finansieringsordning gir bare rom for at halvparten av veksten kan tas kollektivt.
Vi må velge kollektivtrafikk framfor kaos!

Antall kollektivreiser økte med 5,8 prosent i Akershus i 2010. Flere velger å reise kollektivt, for seg selv og for miljøet. Vi lykkes med økt kollektivandel, men vi lykkes likevel ikke med å redusere klimagassutslippene.

Nytt takst og sonesystem innføres fra oktober i år. 88 takstsoner blir til 8. I den nye sonestrukturen er Oslo og Akershus inndelt i 8 geografiske områder, men reisende med månedskort skal ikke betale for mer enn 3 soner. Dette innebærer en sterk satsing på kollektivtilbudet i Oslo og Akershus, og gjør det billigere å reise kollektivt for mange reisende.

Men stor vekst i kollektivtrafikken forutsetter at vi setter inn vesentlig mer offentlige midler – både til drift av kollektivsystemet og ikke minst ny infrastruktur.

En fersk rapport fra KS viser at det innen 2030 vil være 2 millioner flere reiser daglig i de ni største byområdene. Rapporten viser at ensidig bilbasert trafikkvekst er betydelig dyrere for samfunnet enn en trafikkvekst som håndteres med kollektivtransport og sykkel. Det vil bli over dobbelt så dyrt å la biltrafikken ta trafikkveksten som å bygge ut kollektivsystemet. Forskjellen vil være på over 140 milliarder kroner.

Bilbruk gir også langt høyere utslipp av klimagasser enn skinnegående transport som tog og bane. En ensidig bilbasert trafikkøkning er derfor ikke forenlig med en ansvarlig klimapolitikk.

Derfor må vi ha en kraftig økning i bevilgningene til kollektivtrafikken. Alle andre alternativer har altfor store samfunnsøkonomiske kostnader, ikke minst i form av kø og trafikkaos.

I Oslo og Akershus er det behov for omfattende investeringer til et skinnegående transporttilbud som har kapasitet til å møte befolkningsveksten. Bevilgningene til drift må økes og gjøres langsiktig slik at kollektivtilbudet i byene kan møte etterspørselen og bli et reelt alternativ til bil.

Venstre vil:
• At staten må innføre et eget tilskudd til kollektivtrafikken i de store byene, slik som baneløsninger i Oslo og Akershus.

•Øke satsingen på helhetlig by- og stedsutvikling gjennom fortetning av nye boliger og arbeidsplasser – med et godt kollektivsystem.

•Vi trenger en ny jernbanetunnel under Oslo.

•Ta i bruk prosjektorganisering, statlig regulering og bruk av statsgaranterte obligasjoner som finansieringsmodell i store infrastrukturprosjekter i jernbanesektoren.

•At staten må gi kommunene og fylkene mulighet til å overta ansvaret for lokaltogene og overføre nødvendig finansiering til det.

•Det må bygges innfartsparkeringsplasser rundt om i Akershus. Vi bør øke antallet til minimum 12.000 parkeringsplasser – nær kollektivtilbud. Det vil gjøre det mer attraktivt å benytte kollektivtransport f.eks til og fra arbeid i Oslo.

Det er utrolig spennende at den mestselgende bilen i Asker og Bærum så langt i år er en elbil! Dette kan bety et gjennombrudd for miljøbilene, og nå er det ekstra viktig å sette inn tiltakene som gjør det attraktivt å velge miljøvennlig.
Jeg foreslår avgiftsfritak for de ladbare hybridene og flere tiltak for å gjøre elbilene mer attraktive. Dette er tiltak som reduserer klimagassutslippene og støyproblemene.

Samferdselspolitikken skal ivareta tre grunnleggende hensyn: gode transportmuligheter for befolkningen, et miljøvennlig samfunn og verdiskaping for næringslivet.

Svaret på disse utfordringene er en kraftig utbygging av infrastruktur og kollektivtrafikken i Osloregionen. Alternativet er kork og kaos, og det er det vel ingen som ønsker seg. Er det vel?

Thien Thi Vo har gått til sivilt søksmål mot staten for å få overprøvd Utlendingsnemndas (UNE) avgjørelse om at hun skal sendes ut av landet. Men hva skjer? Jo, Thien fikk utreisefrist 15.oktober 2010, mens rettssaken starter 1.mars i år.

Manglende rettssikkerhet

Staten mener at dersom Thien er representrt med en advokat i retten, så trenger hun ikke å være i landet selv. En mekelig tankegang som ikke er et retssamfunn verdig. Thien ble skilt fra sin tidligere ektemann like før grensen på 3 års ekteskap for å kunne få bli i landet. Hennes første barn døde av hjertefeil 2 mnd gammel, og barnet ligger gravlagt ved Nittedal kirke. Hun har jobbet og har fått de beste skussmål fra sin arbeidsgiver. Når hun nå går til rettssak for å få bli i landet er det i strid med min rettsoppfatning at hun ikke får bli i landet til rettssaken er gjennomført, samtidig som at hun kan stille med advokat under forberedelsene til rettssaken og under selve rettssaken.

Tilknytning til Norge

Thien valgte i samråd med sin advokat at det var best at hun forteller sin historie til retten selv. Prisen Thien må betale er at advokaten må trekke seg tilbake, og dermed ikke vil representere henne i retten. Nå blir det en kamp mellom David og Goliat. Utleningsmyndighetene mener at Thien ikke har tilknytning til landet. Og det til tross for at hun har bodd i Norge i 11 år, har født tre barn her hvorav to fortsatt lever. Hun er gift på nytt, og har jobbet fram til at hun fikk sitt siste barn for et år siden. Og hun har også en søster og tre nieser her som hun har svært sterke bånd til. Nå har hun ikke arbeidstillatelse lenger, og UNE ønsker henne ut av landet.

Barns rettigheter

Får Thien en behandling av det offisielle Norge som vi kan være stolt av? Hun har tidligere vært representert av en rettshjelper som hun trodde var advokat, og det kan stilles spørsmål ved hvorvidt hennes interesser er ivaretatt på en forsvarlig måte. Nå har hun en advokat som har satt seg godt inn i saken, men som altså vurderte slik at det er av stor betydning for Thiens sak at hun får forklare seg direkte for den dømmende rett selv. Hva så med hensynet til barna? De har bodd i Norge i hele sitt liv, og det vil være urimelig at de skal bli kastet ut av Norge sammen med sin mor.

Rettferdig rettssak

Det er lett å forstå at Thien har hatt en vanskelig livssituasjon i flere år. Det må ta hardt på å stadig leve i fare for å bli kastet ut av det landet hun har bodd hele sitt voksne liv. Det må føles urettferdig for henne å ikke få bo, leve, jobbe og oppdra sine barn her. Denne rettssaken er Thiens siste sjanse til å få bli i Norge. Hun fortjener å få en rettferdig rettsak der hennes synspunkter blir lyttet til og forstått. Jeg ønsker Thien lykke til med rettssaken, og håper at hun får bli i Norge. For sin egen og barnas skyld.

Welcome to WordPress.com. This is your first post. Edit or delete it and start blogging!