Norwegian Affairs

Når man leser nyhetssaker om virksomheter som reduserer antall ansatte, formidles dette oftest som noe svært beklagelig som helst bør stanses. Ansatte, og tidvis virksomhetsansvarlige i større organisasjoner, forteller hvor store skader vi kan vente oss med lavere antall medarbeidere.
Da er det underlig at krav om oppbemanning til fordums nivå lyder ganske sjelden. Jeg tror det skyldes at også de ansatte og deres foreninger hele tiden har visst at en slanking kan være nyttig for virksomheten som lønner dem, og dermed gunstig for dem selv på litt lengre sikt.
[Denne refleksjonen skyldes et oppslag på Khrono 9.5.23 om at «Teater­vitskap må kutta ei stilling» ved UiB, noe som fikk meg til å minnes en foreleser ved et mindre språkinstitutt ved et annet universitet og hans beretning om en underviser i et mindre østeuropeisk språk som ikke hadde hatt en student de siste 13 år.]
Noen kunne kanskje gå tilbake og undersøke hvor mange slike endetidsspådommer som er gått i oppfyllelse?

Han vil dø før mange av oss, og leve «evig». Om hundre år vil akademikere og fans fortsatt diskutere Bob Dylans kunst og innflytelse på de minst 60 årene han var aktiv som sanger, låtskriver og konsertartist og på årene som fulgte.
Et essay med utgangspunkt i denne teksten om hans betydning i Japan: https://www.petertasker.asia/reflections/tangled-up-in-tokyo-the-japanese-side-of-bob-dylan/

Hva er forholdet mellom innføring av offentlig velferd og negative holdninger til innvandring?
Man kunne starte med fattiglovgivningen i Norge og frykten for at de fattige skulle skade økonomien. Bøndenes uvilje her. Usedelighet, jfr. Eilert Sundt og Torkel Aschehoug.
Omstreifere, sigøynere, jøder.
Pakistanere, tyrkere, levantinere, afrikanere.
Differensieringen mellom ‘verdige’ og ‘uverdige trengende’ vises både da og nå. (Flyktninger mer verdige enn økonomiske migranter).
Fungerer noen grupper velferdsbrukere som syndebukker?

Nomadene på savannen, dvs. våre forgjengere (som «siteres» for ofte), møtte dødelig fare uendelig mye hyppigere enn vi gjør. La oss si 500 ganger pr. uke mot én pr. tiår.
Derfor ble hjernen, som i all hovedsak var ferdig utviklet, mest av alt benyttet til å oppfange og tolke signaler på mulig direkte eller indirekte livsfare og unngå dem.
Hvis dette er genetisk nedarvet til oss, kan det forklare hvorfo meditasjonsinspirert konsentrasjon rettet mot en helt ubetydelig fare, la oss si kløing ved neseboret eller en skulder, kan styre en tilstrekkelig del av oppmerksomheten til angjeldende sted og holde den der. Du vil straks merke hvordan ubehaget forsvinner. Det skyldes antakelig at konsentrasjonen forsyner hjernen med mer informasjon som gjør det mulig å kalkulere hvor stor risikoen er for at kløingen i akkurat dette tilfellet medfører en så ubetydelig fare for liv og helse at du kan ignorere den. Dette til orientering etter personlig erfaring og ørlite trening.

Hvis en ganske tettpakket festforsamling, eksempelvis ved åpningen av en utstilling eller et tilstrekkelig antall andre forsamlinger i samme størrelsesorden, men alle med ulik demografi, ser kelnere komme mot seg med brett med en miniatyr laksesandwich, på størrelse med en gammel femkroning, halvparten av dem 30 prosent større enn de andre:
Vil andelen små sandwicher være i betydelig markant høyest, la oss si i 65 til 75 prosent hvis man foretar opptelling når det er 30 prosent igjen på fatene?
Begrun

Ingen skal utelukkes økonomisk fra å delta.
Dermed må penger fra de som har god (eller bedre) råd, formidles til familiene som ikke eller bare delvis har råd. Det kunne skje over skatteseddelen, og mange ville åpenbart foretrekke det, men dette kan være en politisk belastning som overstiger gevinsten og derfor ikke blir gjennomført.
Skolen kan imidlertid selv vedta å gjennomføre prinsippet ved å:
1. Oppfordre de mer velstående til å betale så mye mer enn det de ift sitt eget anslag over gjennomsnittlig inntekt for familiene som er representert i klassen, utgjør i prosent av det beløp man ville komme fram til om alle skulle betale like mye [som i Oslo katedralskoles klassetur til Paris 7.500], pluss et selvvalgt tilleggsbeløp [dermed deklarerer de ikke sin inntekt, forutsetter også at betalingstjenesten er kryptert og anonym].
2. Be familiene som mener de ikke har råd til å la sine barn delta, angi hvor mye de selv mener de kan bidra med på en skala (fra kr. 0 til 7.400 i eksempelet over).
3. La et foreldremøte avgjøre om denne planen skal gjennomføres.
4. Forplikte seg til å arrangere klasseturen ved å fordele plussinnbetalingen på de underbemidlede, dersom beløpet dekker det meldte behovet.
5. Forplikte seg til å bruke eventuelt overskytende beløp på fellesarrangementer under klasseturen der det ellers ville kreves egenbetaling av elevenes lommepenger, eksempelvis mat. [Det ville gjøre innhogget i den enkelte deltakers utlegg under turen lavere med likt beløp for alle.]
6. Ikke stille seg bak klasseturen hvis ikke ovenstående er innfridd.

(21.7.21)

De som ‘spår’ at ettergivenhet overfor religiøs intoleranse eller jihadisme kan føre til shariateokrati i Europa: Når er diktatur innført via migrasjon? Der den oppsto og tok makten innenfra, var det jo ved hjelp av misnøyde medlemmer av den etniske og religiøse majoritet. Dernest var det via angrepskrig fra land der fascister (nazister) grep makten.

Den ensidige fokuseringen på islamistisk fare mangler god underbygging av risikoen for at den vil seire i Vesten. Samtidig avleder den oppmerksomhet fra en innvortes autoritær/fascistisk fare som vi vet har lykkes (Tyskland, Italia, Spania, Ungarn, Romania, Østerrike) og som også i dag har gamle og nye tilhengere i de fleste land.

Det kan argumenteres for at krisesituasjoner kan bringe nyfascister til makten igjen hvis omstendighetene er tilstrekkelige og motkreftene mangelfulle. Og at slike statskupp kan føre til nye kriger i Europa.

(De kommunistiske diktaturene oppsto som kjent innenfra i Russland og ble spredd til rundt ti land via tvang og invasjon etter 1945. Og det var ikke migranter som skapte bolsjevikdiktaturene heller, selv om noen la skylden på jødene.)

(2014)

Vi beundrer folk som står rakt og har klart seg bra med det som etter ytre og tydelige tegn er en vanskelig bakgrunn. Dette er en sentral mediefortelling.

Men det kan like gjerne være like beundringsverdig å være en bra person med annen bakgrunn. Vi kjenner rett og slett ikke mekanismene som påvirker utsiktene til å bli bra, vi bare antar.

Kanskje er samaritanen fra vestkanten like beundringsverdig. Ikke fordi hans avvik er større. Men fordi far eller mor var subtilt undertrykkende, kjipe, dumme, misunnelige eller mye annet som kan påvirke mulighetene til å vokse opp og bli empatisk.
Derfor bør vi heller konsentrere oss om å framheve virket, framfor virket i lys av bakgrunnen, slik vi oppfatter den.

Hvorfor er sauer, fugler og reinsdyr bedre enn mennesker til å bevege seg effektivt og skadefritt i tett flokk?
Trolig fordi mange andre dyr har predatorer de bare kan beskytte seg mot på den måten.

(april 2021)

Stort, hemmelig prosjekt for å utforske omplassering av europeiske jøder, inspirert av FDRs ideer om eliter, raseblanding, intelligens og spredning vs. konsentrasjon av innvandrere.

https://www.tabletmag.com/sections/arts-letters/articles/m-project-franklin-delano-roosevelt-jews?fbclid=IwAR2ZhLpJkDeo9Yr9yBC06ZlfvOLr6dup_fnYJeK6vqPyE1kNhdJQOVO7UWw

Hvilket syn hadde Churchill og Truman egentlig på jødene?