Jordkloden viser visuelt den overordnende planen for seileventyret. Klikk på bildet og se hva vi tenker.
De tre siste årene har tiden gått med til forberedelser/planlegging/ulike former for å utføre det som er planlagt/evaluere det som er utført og til slutt eventuelt noen justeringer eller korrigeringer. En møysommelig og langvarig prosess, men vi er happy. Har du lyst og mulighet så kan du lese om vårt seileventyr her. På denne bloggen legger vi ut reiseskildringer og bilder fra opplevelser underveis og fra livet ombord. Kanskje til inspirasjon 🙂
Denne bloggposten handler om vår øyhopping på Galapagos, og er nok litt lang, men beskriver våre opplevelser på disse øyene.
Isla Floreana, Puerto Velasco Ibarra Dette er den minste øya hvor det bor fastboende, i alt 130 stykker. Vi satte seil tidlig om morgenen fra Puerto Ayora, Santa Cruz, lite vind fra starten men det kom seg etterhvert. Utpå formiddagen mente skippern det var lurt å prøve fiskelykken. Som sagt som gjort. Etter noe tid begynte snøret å gå…. vi skvatt til begge to 🙂 Og fangst ble det – en fin Mahi Mahi, les Gullmakrell på norsk. Skippern brukte litt tid på å hale den inn, den var litt gjenstridig.
Etterhvert kom vi frem til øya Isla Floreana og Puerto Velasco Ibarra, hvor vi ankret. Vår agent Javier hadde gitt beskjed til sin agent her på øya at vi kom. Han kom ombord 17.30 og ønsket oss velkommen til hans øy. Vi fikk tips om et par gåturer og lunsjsted. Det meste var i boks for en fin dag på øya. Og vi avtalte når watertaxien skulle hente oss neste morgen.
Den første som sa velkommen til oss når vi kom på land neste dag, var denne karen:
Vi labba rundt, først til et område der det kunne være noen Flamingoer. Et ganske ulent terreng å gå i.
…og ingen fugler å se …vi tusla tilbake til sentrum og havna:
..
…også en gåtur til Playa Negra:
Her kunne man bade og det var en bar der men den var stengt. Det lå også et hotell der, men det så også stengt ut.
….en kort gåtur tilbake til restauranten hvor vi fikk servert en god lunsj med en buljongsuppe til forrett og grillet fisk med grønnsaker og ris til hovedrett.
..joda vi sier takk for oss for dette møtet, et hyggelig og rolig sted.
…marint dyreliv er det rikelig av her også, som sjølver og skilpadder.
Isla Isabela, Puerto Villamil Det ble en motortur fra Isla Floreana til Isla Isabela – ingen vind. Isabela er den største øya i areal. Javier hadde gitt beskjed til sin representant her på øya, som heter Manuel. Skippern tok kontakt Manuel når vi kom frem, og han og en myndighetsperson kom ombord. Det skulle fylles ut et skjema:-) På denne øya var en en godt beskyttet ankringsplass og vi ankret godt inn bak revet der det var rolig vann.
En liten videosnutt fra Odas mastetopp…
Manuel kom med mange gode tips til turer, sykkelutleie, restauranter osv. På denne øya kunne vi bruke vår egen jolle, og vi betalte ingenting for å kaste søppel.
I havna var det et yrende liv, noen sjøløver laget litt levenmed sine hese brøl 🙂 Disse krabbene er fredet pga det er så få igjen av de….
Denne Iguanen måtte over veien litt fort pga en bil, og ble skyndet på av skipperen – det ble den nok litt sliten av 🙂
Vi labba til sentrum – hele 1 km.
Etter å ha lokalisert bakeriet, supermarkedet og innom den lokale innsjøen med Flamingoer:
…var vi både sulten og tørste
…etter dette måltidet trengte vi en å røre oss litt. Vi labba tilbake til havna og en kort snartur nedom en strand som Manuel anbefalte vi kunne snorkle. Det var flott tilrettelagt med egen gangvei som var bygd innimellom mangrovene. Og her var det nok av dyr.
..ja ja etterhvert var det å finne veien tilbake til lilleOda og da møtte vi på disse.
Fulle av inntrykk etter dagen så det ble en rolig ettermiddag og kveld i Oda.
Sykkeltur til The Wall of Tears Først innom for å leie et par sykler – offroader
Da var det bare å komme seg på syklene å trå….
…og man treffer litt dyr i veikanten, en landskilpadde som hadde kommet så langt. Etter hvert kom vi frem til målet
Muren er bygd nedi en dump og der var det veldig varmt. Vi hadde fått informasjon om at der mulig å gå opp til en topp, og vi er ikke sene om å be ….vi kom oss opp og man blir belønnet med utsikt som oftest på en topp.
…joda så bars det videre. Samme veien tilbake med ett stopp til et område det var mye fugler som stupte etter mat – les fisk.
…både Pelikaner og Blue-bobbies. Blue – Bobbies har blåe ben pga maten de spiser som er i stor grad sardiner. De stupdykker og har en slag airbag i hodet. Fasinerende
Vi var enige om at dette hadde vært nok en dag med mange inntryk.
Vulkan Sierra Negra Vi ble hentet kl 0730 på kaia, av vår guide Alfonso. En kjøretur på vel 30 min på den ene veien her på øya opp i høylandet. Her møtte vi på hestene og hestemannen. Hest… joda dette ble ny erfaring for oss begge to. Vi ble plassert på hestene og det bars avgårde. Rideturen var opp og rundt deler vulkankrateret. Dette er verdens andre største vulkankrater og som fortsatt er aktiv. Vår guide er en erfaren rytter eier av hestene var med.
Vår guide Alfonso forteller godt og grundig om øyenes historie, vulkaner, utbrudd osv. Siste utbrudd var i 2018 i denne vulkanen. Der den blå ringen er satt i bildet, var utbruddet. Vår guide er geolog og var her når det skjedde.
..også bars det på gåtur. Vi sa farvel til hestene og eier for en stund. Alfonso tok oss med på en tur til et lavaområde som var på utsiden av krateret. Her fikk vi inngående fortelling og lavaflytene, sakte versus raske, og planter og dyr som lever her. For eksempel, denne kaktusen vokser 3 milimeter pr år med eller uten vann.
…dvs at denne er veldig gammel..
Et fasinerende landskap. Man tror kanskje at dette landskapet er litt dødt men det er det ikke. Egentlig tvert imot.
…som denne orkideen Alfonso forteller om på et tre.
Dette store treet kalles et Såpetre. Den av gir en “frukt” som kan brukes som såpe….
…vi kom oss tilbake til hestene og turen tilbake
Vi sa farvel til hestene og vår hestemann og ble kjørt tilbake til kaia og kom oss ut til Oda og et bad. Etterhvert tok vi turen inntil byen for å spise middag og vi sovna ganske så tidlig den dagen 🙂
Isla Las Tintoreras Svømme med haier…. Neste dags prosjekt…. Ja det er travelt å være her 🙂 neida det er bare så utrolig mye spennende å se og oppleve. Det startet med disse pingvinene som svømmer egentlig rundt der vi ligger for anker:
..også var det denne:
..også kom vi til haiene. Slike svømte vi med inn i en ganske så trang vulkankanal.
De er ganske så store. Før vi snorklet inn fikk vi noen retningslinjer hvordan vi skulle oppføre oss. Fruen var klar med mobilen men ble litt stresset av synes av et utallig av haier, så det ble ingen bilde. I tillegg kom en sjøløve som skulle tøffe seg mens vi var der… det ble i meste laget 🙂 men utrolig opplevelse. I morgen setter vi kurs tilbake til øya vi først kom til, Santa Cruz. Nå skal Oda klargjøres for 3 uker til havs. Og vi to er klare. Vi gleder oss til det, ikke minst for å få fordøyd alt vi har opplevd her på disse øyene 🙂 Takk til alle våre kjære og trofaste følgere.
Første døgnet var ganske så overveldende, men utrolig spennende og flott. Nå var det bare å begynne å komme seg på tur. Men vi hopper ikke i sjøen der vi ligger for anker
De skal ikke være farlige men litt uvant kan man si 🙂
Playa Tortuga Bay En gåtur på cirka 40 minutter fra sentrum. Det er godt merket og helt ok å finne frem. På veien ut møtte vi et eldre amerikansk par som hadde vært på disse øyene mange ganger. De kom med gode tips og råd, veldig hyggelig slik.
Den største delen av stranda er det ikke lov å bade på, dette pga store dønninger og kraftige understrømmer. Vi labba videre og kom forbi noen Iguaner av ulike størrelse, som lå og slappa av.
Vi gikk litt videre til en strand der var tillat å bade, og det første vi møtte var en Hammerhai baby. Det er bare de som er her, foreldrene har dratt så de må klare seg selv.
Parkvakter er der og passer litt på at turistene oppfører seg som de skal. Det er bra.
Etter en flott formiddag, labbet vi tilbake til sentrum og fant et sted der vi kunne spise lunsj. Fikk handlet litt mat. Vi dro til Oda og slappet av resten av dagen. Det handler om å bearbeide inntrykk.
Forøvrig er det rikelig med Pelikaner her….
Santa Rosa Neste dag bestemte vi å dra på sykkeltur på øya. Vi fikk leid oss hver vår offroader, fant riktig buss og dro avgårde. Det var 1,5 mil med buss til et lite tettsted som heter Santa Rosa.
Vi var de siste som gikk av bussen, fikk lastet av våre sykler og dro 5 km videre oppover…. Det var varmt. Men vi skulle opp til to store krater… Los Gemelos
….en liten matbite før vi satt kurs tilbake mot Santa Rosa og til Rancho Primisias. Der bor det store landskilpadder/elefantskilpadder/gigantskilpadder.
En hyggelig guide fulgte oss rundt på området og vi fikk fortalt mye omkring skilpaddenes levesett. Det er mange arter landskilpaddene. Disse skilpaddene spiste gress, ble litt over 200 år, de var voksne når det ble 100 år og var ca 300 kilo fullvoksen. Denne er 180 år og eldste mann her:
De er ikke plaget av noe sykdom, lever alene hele livet. Manneskilpaddene spiser, slapper av, sover og formerer seg og de går ikke lengre fra området enn 5 kilometer. Damene går på våren i en 1 mnd ned til en strand og legger egg, forlater området og går tilbake til dette beiteområdet, de bruker ca 5 mnd på tilbaketuren. Det er ca bare 20 prosent av skilpaddebarna som overlever. Myndigehetene har en aktivitet der de henter små skilpadder og passer på de til skallet blir hardt, det tar isch 8 år 🙂 Så dette går ikke fort.
Når skilpadde dør faller de sorte platene på skallet av, og skjellet blir grått da det består av ben. Se på skjellettet, de har fem fingre og tær, to ben på foramen og ett på overarmen. Likeså på bakbena. Ganske så likt vårt skjellett når det gjelder antall og sammensetning. Skilpaddene liker å ligge i mudderet pga de kjøler seg ned og de beskytter seg mot moskitosen.
Etter en stund sa vi farvel til skilpaddene og satte kurs mot Puerto Ayora igjen. Etter 2 mil og tilbake til Puerto Ayora, syklet vi til en bra restaurant – som vi kjente til – og spiste middag og var veldig fornøyd med dagens opplevelser
Puerto Ayora, Academy Bay. Santa Cruz er den øya det bor flest fastboende på. Men først er det kontroll, dvs 10 personer kom ombord – de representerer ulike etater.. OG alle har mye papirer med seg som skal fylles ut og ha underskrift av skippern.
Men det gikk veldig bra, de brukte 45 min totalt, kanskje noe med syssessetting:-) Vi fikk i gave av vår agent flagget for Galapagos. De ønsket oss velkommen og var blid og happy.
Etterpå kom vår agent Javier:
Han kom med mye god informasjon hva man kan se av hvilke dyr på hvilken øy, og hvilken øy han anbefalte oss. Så bars det ut på tur, først var det å få tak i en watertaxi, det var ganske så greit.
Bybildet er preget av sjøløver som slapper av litt over alt, de har et enormt godt sovehjerte:
Vi fant oss en restaurant og fikk spist lunsj (også anbefalt av vår agent):
Selv der var det yrende dyreliv:
Maten var god og vi fikk en fin tur i byen. Her sykles det og det er flotte sykkelveier. Etterhvert må vi nok ut på sykkeltur.
Ja, det var de første 24 timene. I kveld skal vi ut å spise med mange andre seilere og det blir hyggelig. 🙂
Santa Cruz Joho da var vi her gitt. Men først litt om siste dagen på havet.
Torsdag 18.april Denne dagen gikk veldig rolig for seg – les vind. Men vi seilte til klokken 18.00 da slutta vinden å blåse. Rudolf kom på igjen. Dagen gikk med til klargjøring av Oda innvendig før inspeksjon. Ellers så var det en rolig dag.
Fredag 19.april Ankomst øya Santa Cruz tidlig om morgenen, kl 0730 lokal tid.
Vi ligger ankret langt inne i bukta på ca 3m dybde. Rett innenfor et rev som bryter, men det er godt ankerfeste. Litt rulling, men akseptabelt. Og det skal bli mindre svell de neste dagene. Nå er det bare å søge for at bataplattformen sperres for sjøløver. Det er en liten ulempe med en slik stor badeplattform som vi har. Vi får fylle den med fendere. Dette blir bra.
KLokken 09.30 kommer inspeksjonen ombord… Da er det bare å stålsette seg 🙂
Dag: 7 Fart:5-7 knop Kurs:230 grader Vind: SE -10 knop Tilbakelagt distanse:821 nm Distanse til målet: 117 nm Posisjon: Se https://loraas.com/hvor-er-vi-na der vi plottes hver 8.time
Torsdag 18.april Utrolig nok seilte vi hele onsdagen, bidevind med Code. Men i natt måtte vi konverterte vi til Rudolf – les motorkjøring. Vinden forsvant som dugg for solen. Ellers var gårsdagen rolig, vi gikk igjennom listen for Galapagos og hva vi må huske når de folka kommer ombord på Galapagos.
Ellers begynner havbunnen å grunne opp, dvs fra 3000 dybde til 1000 dybde 🙂
Vi har ikke hatt fugler på besøk i natt.
Denne dagen blir det litt å gjøre, produsere vann, støvsuge, rydde og gjøre Oda klar for inspeksjon.
Det blir også tid for bøttevask og quiz 🙂
…også seiler vi igjen og det håper vi at vi gjør til i morgen.
Vi nærmer oss ekvator, og da skulle man tro det ble varmere. Men, tempen har gått fra 28 grader ned til 24 grader, og om natten kan det føles litt kaldt. Men det skal visst være typisk for Galapagos som har et spesielt klima.
Dag: 6 Fart:5-7 knop Kurs: 238 grader Vind: SE – 11 knop Tilbakelagt distanse: 690nm Distanse til målet: 240nm Posisjon: Se https://loraas.com/hvor-er-vi-na der vi plottes hver 8.time
Onsdag 17.april joda denne dagen rant opp med litt morgensol, deilig det. Det er litt svalere i lufta og i sjøen. Dvs mellom 24-28 grader . Vi bikker ikke 30 grader og det er greit. Sover bedre når temperaturen daler litt. Vi nærmer oss sakte men sikkert Galapagos. Øya vi skal gå til heter Santa Cruz.
Fiskesnøret har hengt ute et par dager men ingen fangst.
Det siste døgnet har vi hatt 4 fugler sittende og vagle frempå dekk. Og når det gjelder personlig hygiene så holder de på, men manerer har de ikke når det gjelder kvittering av avfallstoffer 🙂 Ja ja lite vi får gjort. Vaskes og spyles 🙂
Tirsdagen gikk unna som bare det, vi koser oss med hverandres selskap og holder på med det vi liker som f. eks quiz, film og spiser god mat osv.
Nå begynner vi å se mot øyene laaangt der fremme. Vi er jo litt spent på hva skjer når vi kommer frem. Det vi vet er at det kommer ombord 8-10 personer som skal gå igjennom og se til at vi har gjort det vi skal ha gjort. Vi har fått gode og oppdatert informasjon fra vår agent Javier. Hva som er tillat å ta med seg inn og hva som ikke er tillat. Ganske så greit.
Det vi er mest spent på er hvordan det ser ut under Oda mhp groe. Båten må være ren, og det var den under inspeksjonen i Panama. Så da er det bare å håpe at det ikke har grodd noe underveis. fingers crossed!
Dag: 5 Fart:5-7 knop Kurs: 250 grader Vind: S- 11 knop Tilbakelagt distanse: 555 nm Distanse til målet: 377 nm Posisjon: Se https://loraas.com/hvor-er-vi-na der vi plottes hver 8.time
Tirsdag 16.april JOHO! over halvveis, knalldeilig. Mandagen var en fin dag på havet. Rudolf ble erstattet med Code 1 ut på formiddagen – med andre ord vi seilte igjen. Nå kommer vinden fra sør og etterhvert skal den dreie til mer sørøst… Det er lite vind i området. Seilbåter som ligger rundt oss, har variabelt med vind. Skippern er med i en WA gruppe hvor vi får informasjon om hint og her på de andre seilbåtene. Havet er rolig og lite bølger.
Fiskesnøret hang ute hele mandagen men ingen fisk. Det ble brødbaking og hjemmelaget pizza av huslige sysler.
ETA Galapagos er fredag og i dagslys. Skippern har vært i kontakt med vår agent, så han er godt orientert. Les om øygruppen Galapagos
…fikk snarlig besøk også 🙂
Siste: Vinden tok seg opp litt, så nå har vi rullet inn den store Code 1 og rullet ut Genoa som er mye mindre. Mindre krenging, samme fart. Flott seilas fremdeles og vi stevner noenlunde rett mot målet som er øya Santa Cruz.
Dag: 4 Fart:5-7 knop Kurs: 233 grader Vind: S-5 knop Tilbakelagt distanse: 438 nm Distanse til målet: 492 nm Posisjon: Se https://loraas.com/hvor-er-vi-na der vi plottes hver 8.time
Mandag 15.april Søndagen ble en fin dag for seil. Når vi spiste middag på kvelden, døde vinden. Det var meldt. Så igjennom natta har Rudolf gjort jobben. Håper på vind i løpet av mandagen, vi krysser fingrene.
Ellers så går dagene til å kose oss, sove på skift, holde utkikk på skift, se film, quiz og lage mat.
Nå skal det meste være klart for Galapagos 🙂
I går prøvde skippern fiskelykken, men det ble ingen fangst.
Dag: 3 Fart:5-7 knop Kurs: 212 grader Vind: N-12 knop Tilbakelagt distanse: 297 nm Distanse til målet: ett stykke igjen 🙂 Posisjon: Se https://loraas.com/hvor-er-vi-na der vi plottes hver 8.time
Søndag 14.april Gårsdsdagens kveldsstemning på havet
Storparten av gårdsdagen gikk unna i god fart og bare på storseilet. Det var jo utrolig kjekt. Ingen båter å se visuelt men vi ser en og annen på kartplotteren. I går jobba vi litt med forberedelser til Galapagos med blant annet kontakt med vår agent. Dette blir bra tror vi 🙂
Menyen for lørdagen: Lunsj: Ost og skinke med fersk brød Middag: Kyllinggryte med ris
Temperaturen har sunket noe i havet og det er godt pga da er det litt bedre å sove.
Flyvefisker har vi ikke på dekk men skippern plukker unna små blekkspruter som har hoppa på dekk :
Skipperns hjørne:
Rutevalget vårt er preget av havstrømmer, vind og ikke minst at vi skal krysse noe som kaller Inter Tropical Convergence Zone (ITCZ). Dette er et lavtrykksbelte som danens av varme luftstrømmer fra nord og sør og som samles rundt ekvator. Vi prøver å krysse denne fra nord til sør der den påvirker oss minst. Men, normalt må man regne med et stykke med lite eller ingen vind når man krysser dette. Nå går vi på nordavinden så langt sør vi kan, og så dreier vi mot målet og håper at den sørøstlige Tradevinden kommer fort.
Så vi seiler sørøst for den lille øya Isla Malpelo før vi dreier mot Galapagos,
Dag 2 Fart: 7-9 knop Kurs: 200 grader Vind: NW fra 20 – 25 knop Tilbakelagt distanse: 129 nm Distanse til målet: ett stykke igjen 🙂 Posisjon: Se https://loraas.com/hvor-er-vi-na der vi plottes hver 8.time
Lordag 13.april Det siste vi gjorde var å fylle diesel og vi satte seilt kl 1430 – lokal tid. Vi fikk god #rennafart# med en gang, vinden var der gitt. Seilføring: storseilet ut på styrbord og genoaen ut på babord med spribom. Etter middagen og før mørket kom, tok vi genoaen ned og jibbet storseilet. En kontrollert jibb. Har seilt bare på storseilet hele natta og vi har holdt god fart. Med andre ord nok vind:-)
Fredagen hadde vi spagetti bolognese til middag også trådte vårt vaktregime i kraft. Været: litt kjøligere, deilig. Dvs lufttemperaturen har falt fra + 30 til isch +26 grader, og sjøtemperaturen fra 28 til 22 grader, det hjelper på. Vi sover blant annet bedre:-)
Har vi helt forstått hvor vi er? både Ja og Nei.. men det kommer seg. Vi er i nuet og nyter hver dag og opplevelsene.
Alt ombord i Oda fungerer bra så langt. Tvi-tvi and fingers crossed ….
