I 2009 solgte Rune Jensen melkekvoten på 184 tonn. Han stod da midt oppi et tøft samlivsbrudd og så ingen andre muligheter enn å selge. Men da han fikk hodet over vannet, begynte han å angre seg. Den tidligere så dedikerte melkeprodusenten fikk lysten tilbake da sønnen, Håvard, viste interesse for å overta gården.

- Da jeg solgte melkekvoten, fylte jeg opp fjøset med charolais, i tillegg til at jeg fremdeles hadde noen NRF-kviger. Men det er ikke den samme utfordringen å ha ammekyr som melkeproduksjon, sier han.

Ikke prioritert

Jensen så en liten mulighet da Statens landbruksforvaltning lyste ut melkekvoter for nyetablere, men i utlysningen stod det at søkere i næringssvake og rovdyrutsatte områder ville bli prioritert. Det samme ville søkere under 35 år.

Siden Nannestad verken er næringssvakt eller sliter med rovdyr, hadde ikke 46-åringen store forhåpninger om å få tildelt 150 tonn i kvote, slik han søkte om. Han fortalte sin personlige historie i søknaden. Før det første avslaget kom, fikk han også tilsagn om støtte fra Innovasjon Norge.

- Jeg fikk et godt håp om støtte da jeg leste på norsklandbruk.no at det bare var søkt om vel 1,5 av de tre millioner literne SLF hadde å dele ut, forteller han.

Les også: Kun 13 vil etablere mjølkebruk

Fikk avslag

Likevel ble det avslag, og heller ikke anken førte fram. Han hadde støtte fra Bondelagets representant, men representanten fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag og de to fra SLF gikk imot.

- Jeg hadde forstått det dersom man måtte prioritere kvote til næringssvake eller rovdyrutsatte områder, men det er vanskeligere å forstå når det ikke går på bekostning av noen.

Alderen til sønnen er en annen faktor. Da Rune Jensen bestemte seg for å selge kvoten, var Håvard 13 år. I dag er han 15 1/2 og fast bestemt på at han ønsker å overta gården.

- Hadde det ikke vært for at Håvard også ønsker dette, ville jeg ikke ha angret og prøvd på ny.

Les også: Departementet vil endre melkekvoteordningen

Tapte penger

Det har slått Jensen at noen kan mistenke ham for å spekulere i å selge melkekvoten, for så å søke om ny kvote. Han kan forsikre om at tabben han gjorde, er et økonomisk tapsprosjekt. Halvparten av kvoten ble solgt til staten, mens den andre halvparten ble solgt til en pris som lå 50 øre over den staten betalte.

- Jeg har tapt penger på dette og burde kanskje vist det i søknaden dersom noen mistenker at jeg har spekulert i dette, sier han.

Spørsmålet nå er hvordan han skal komme seg i gang igjen. Skal han gjøre virkelighet av å satse igjen, blir det med robot. Jensen har plass i fjøset til å produsere rundt 250 tonn melk, og i planene han har fått godkjent hos Innovasjon Norge, er det tatt høyde for en investering på rundt tre millioner kroner. Økonomisk er ikke satsingen noe problem, bare han får en grei kvote å starte med.

- Det er liten omsetning av melkekvoter i Akershus, og med den nye kvoteordningen blir fylket egen omsetningsregion igjen. Med så få melkeprodusenter og så liten omsetning av melkekvoter blir det vanskelig, sier han.

Les også: Fritek Tine frå henteplikta på små bruk

Fortvilet situasjon

Trygve Slagsvold Vedum vil ikke kommentere saken til Rune Jensen spesielt, men den parlamentariske lederen i Senterpartiet synes det er en trist sak.

- Det er en fortvilet situasjon Rune Jensen har kommet opp i. Som politiker kan jeg ikke overstyre administrasjonen, men kan love at vi vil se på regelverket rundt etablererkvoter, sier han.

Slagsvold Vedum mener at behovet for melk i framtida, gjør at man bør vurdere å myke opp regelverket for etablererkvoter.

- Det må selvsagt være en sikkerhetsmekanisme som gjør at man ikke kan selge kvoten og tjene penger på den, for så å søke om etablererkvote, men det går an å angre seg. Ordningen skal være spisset mot at næringssvake og rovdyrutsatte områder skal prioriteres, men vi vil trenge mer melk i framtida, og det er en fordel at vi har en variert bruksstruktur også i sentrale strøk. Det gjør at det kan være fornuftig å åpne for mer melkeproduksjon på flatbygdene også, sier Slagsvold Vedum.