Hjemme igjen! Utsagnet «borte bra, men hjemme best» er det mye sannhet i. Hundene ble veldig glad for å treffe oss, men har tydelig hatt det flott der de er blitt passet 🙂

Siste dagen på Korsika hadde vi en flott biltur. Først til en kystby som heter St Florent der luksusyachtene lå tett i tett. Da vi egentlig var på vei til flyplassen så jeg plutselig en liten landsby høyt mellom fjellene. I ren impuls kjørte vi dit. Og FOR et sted! En middelalderby med tette gater mellom husene. Flere steder gikk det bare små «tunneler» eller ganger fra hus til hus. En virkelig opplevelse må jeg si.

Jeg føler meg ikke ferdig med Korsika og tror jeg må tilbake igjen. Da kommer jeg til å reise litt utenfor sesongen og ikke bry meg om sol og bading. Vestkysten av øya består av den ene store opplevelsen etter den andre. Jeg savnet mer tid på noen av disse stedene. Og så var det den båtturen da. Jeg vil gjerne oppleve Scandola naturreservat med båt.

Her er litt bilder fra siste dag på øya 🙂 De første er fra St Florent og resten er fra landsbyen med det flotte navn Lama.

Vi koser oss fortsatt på Korsika selv om turen nå nærmer seg en slutt. I går var vi på kjøretur fra morgen til kveld. Planen var å dra på båttur i et naturreservat, men etter å ha kjørt i fire timer og endelig kom frem så viste det seg at alle turene var fulle. Vi skule ha booket på forhånd 😦 Det var ingenting å gjøre med det så vi tok dagen som en opplevelse og kjørte rundt omkring. Helt fantastisk natur, særlig på vestkysten av øya. Spektakulære fjellformasjoner rundt hver sving. 

Og så var vi i skilpaddepark 🙂 Utrolig mange ulike varianter skilpadder til lands og til vanns. Jeg har faktisk hatt skilpadde som jentunge. Han het Krokomo og var ganske stor, tror han var en 40 cm i lengden.

Om jeg skal tilbake til Korsika en dag vet jeg at jeg vil bo på den siden av øya i en av de herlige små landsbyene ved havet. 

Noen bilder blir det i dag også 🙂

Noen ord på bloggen i dag. Etter som dagene går er vi blitt mer kjent med Korsika. Naturen her er fantastisk og veldig variert. Jeg kommer nok ikke til å være veldig solbrun etter denne ferien siden vi kjører så mye rundt omkring, men det er jo det som er morsomt. 

Som sagt så kan jeg svært lite fransk, stort sett kun enkeltord. Alle disse småordene man bruker for å binde ord sammen til setninger mangler blant annet. Men jeg forsøker. Jeg har godt språkøre og lærer nye ord hver dag. Jeg hadde nok trodd at franskmennene her på øya kunne litt mer engelsk enn de gjør, men de fleste vi treffer kan virkelig ikke noe engelsk. Dermed så må vi klare oss så godt vi kan. Morsomt, men også frustrerende av og til. Jeg skulle blant annet bestille dagens fisk og presterte å bestille dagens gift 😛 Servitøren og Roger lo godt og jeg rødmet.

I går kjørte vi rundt nordspissen av øya. Det er en lang halvøy som sies å være selve øya i miniatyr. Vestkysten var virkelig flott. Stupbratte fjell, smale veier, klipper, små viker og landsbyer plassert på høyder her og der. 

Vi har enda et par hele dagsturer igjen med planlagt innhold. Og så blir det noen dager på stranda rett utfor hotellet. Her kommer noen/mange bilder fra i går. Klikker dere på de så får dere de i forstørret format. 

Og forresten. Mamma og pappa, dere er ikke på Facebook. Her er en link slik at dere kan se bildene jeg tok fra Bonicacio her om dagen: 
https://www.facebook.com/media/set/?set=a.10152169583907105.1073741845.528977104&type=1&l=8f3f02acaa

God morgen! Vi koser oss på Korsika og har enda mye av øya å oppleve. I forgårs kjørte vi vestover til andre siden av øya til en by som heter Calvi. Her er det ikke langt mellom millionæryachtene og trendy kafeer. En naturskjønn by med et citadell der man kan skue utover byen. Et citadell er den innerste kjernen av en festning der soldater og makthavere trakk seg tilbake under angrep. I citadellet bor det folk i trange gater og høye hus. 

I går var vi innom et museum rett i nærheten av hotellet. Ikke de helt store opplevelsene, det mest severdige var alle kaktusene de hadde der 🙂

I går var det en overskyet dag med mye vind. Ikke helt dagen for å ligge på stranden. Vi pleier ikke å være mer enn fire timer på stranda uansett. Da er vi begge både lei og kokt innvendig. Temperaturen ligger i underkant av 30 grader på dagtid. Varmt, men litt vind på stranda gjør det levelig.

Stadig mer av skolefransken min på åttitallet kommer frem fra hjernen, utrolig alt man har lagret uten å vite det :O Mye god mat på restaurantene, men ganske stive priser. Vil vel si at det ligger bortimot som hjemme, med unntak av drikke som er en del lavere. 

Jeg legger ved bilder tatt de siste par dagene. De er uten kommentarer. Ha en fin mandag rundt om så snakkes vi 🙂

God lørdags morgen!

Nå har vi vært på Korsika siden onsdags kveld.Min skolefransk som begrenser seg til ett år med fransk for 29 år siden får kjørt seg. Jeg kan omtrent ikke en eneste hel setning på fransk. En god del enkeltord som hentes opp fra et godt gjemt sted i lillehjernen forsøkes settes sammen til forståelige fraser, med mer eller mindre hell. 

Jeg har mest erfaring med Hellas fra før og her er det ganske annerledes natur. Her er det grønt og frodig. Samtidig så savner jeg lukta av Hellas. Lukten fra utallige oliventrær.

Vi har ikke sett så mye av øya enda. Vi har hatt noen bilturer uten at de har bringt oss til så veldig spennende steder foreløpig. Men det kommer. Vi har planer om en del vi skal få opplevd og sett før vi reiser oss herfra. 

Kjøremønstret her er skremmende. Jeg trodde Hellas var ille, men det kan ikke sammenlignes. Fartsgrenser er nok noe kun turister forsøker å holde. Veistandarden er forsåvidt grei, men veiene er smale og svingete stort sett overalt, med tett trafikk langs hovedveiene.

Stedet vi bor på er bra. Rent og pent, fin strand rett på utsiden, gjennomsnittsalderen på gjestene er høy og glamourfaktoren er lav 😉 Det er litt for langt til nærmeste by og restauranter, det gjør at bilen må brukes også på kveldstid. Dermed blir det lite rødvin til maten dessverre. 

Jeg har ikke tatt noen spennende bilder foreløpig, satser på at det kommer etterhvert. Inntil vi ses igjen så ønsker jeg dere en riktig god helg!   

Hund og hage!

Sommerens tema på bloggen blir altså hund og hage. Og i hvilken rekkefølge, tja si det. Alt etter som.

Det beste jeg kan si om hagen min akkurat nå er at den er ganske grønn. Her er det langt mellom fargene, om en ser bort fra litt brunt her og der. Det er skvallerkål og vassarve som regjerer. Og dette skjer hvert år. Jeg luker og luker. Noen ide om hva jeg kan gjøre for å bli kvitt det for alltid? Joda, jeg vet at jeg kan spa opp, legge duk og fylle på med nye jord. Men fins det ingen snarveier?

Jeg har elendig hukommelse når det kommer til hva staudene mine heter. Jeg husker noen få av de. Potentilla, liljer, astilbe, riddersporer. Og ellers kaller jeg et par av de for noe slags kål 🙂

Ok, her kommer det sørgelige synet av dagens hage.

Innlegget under her skrev jeg for en uke siden. Klarte liksom ikke å bli helt ferdig med det så jeg lagret det som en kladd. Tull og tøv av meg. I morgen starter jeg sommerens kombinerte hund og hageblogg og da skulle det bare mangle at jeg ikke gjorde opp status etter valpene. Så her kommer innlegget som skulle vært publisert forrige torsdag.

Helligdag og helt stille ute. Solen skinner og det virker faktisk til å være vindstille.

Nå er valpene reist. Mandag reiste Dexter og Albert.

Lars Musum sammen med Albert før reisen hjem til Nordreisa.

Dexter er ikke flyttet så langt, bare et par kilometer avgårde til Lise og Anne Helene.

Karoline og svigersønnen min sammen med Karma. De hentet henne forrige lørdag.

Tilbakemeldingene fra valpenes nye hjem er at det går fint. De har slått seg til ro og funnet seg til rette alle sammen.

Og så er det hvordan det går her hjemme da nå som det er blitt så stille. Hva skal jeg si? Rart at det er blitt så stille, ja selvsagt. Men ikke bare rart. Det er tomt og litt trist. Da siste valpen dro på mandag tok Lykke seg en tur i huset og hagen. Hun måtte lete og lukte etter de. Men etter å ha konstatert at det ikke var noen valp her så slo hun seg til ro med det og siden har hun ikke tittet seg tilbake. Naturen er nok så snedig at når det er på tide for valpene å reise så er tispemora både fysiologisk og psykisk innstilt på det tror jeg.

Da er det verre for oss. Det har vært mye arbeid, mer enn jeg forestilte meg. Jeg rakk ikke å gjøre alt jeg hadde tenkt. Men likevel har jeg kost meg og dette har vært en erfaring jeg ikke ville vært foruten. Jeg er fullt klar over at jeg ikke har kapasitet til mer enn to hunder, likevel var jeg veldig fristet til å beholde en av de hjemme. Fornuften tok meg heldigvis. Jeg har avlsrettigheter på Karma så når den tid kommer så kan det jo hende hun skal ha et kull. Da vil de jeg har hjemme være såpass opp i årene at vi kanskje beholder en valp.

Jeg har faktisk vært litt trøtt og sliten dagene etter at valpene dro, nærmest som en utladning. Man går så opp i oppgaven med å ta godt vare på de små at når de drar så er det som om lufta går ut av en.

Jeg har lært mye disse ukene. Noe har jeg lest meg til på forhånd, annet er slik man bare må finne ut selv. Jeg syns det har vært skummelt å selge levende vesener. Jeg selger ikke en gammel gyngestol eller et par ski. Jeg selger faktisk levende vesener med følelser. Det er litt rart å kjenne på skal jeg si dere. Som ny i gamet så er jeg om mulig enda mer ydmyk overfor oppdrettere som har holdt på i flere tiår. Man legger igjen en liten bit av seg selv i valpene. Jeg gjør iallefall det.

Tenk så bra alt hittil har gått. Nå vet jeg av oppdrettere som har mistet valper under fødselen, som har mistet tispemora under fødsel. Der valper har dødd i løpet av de første ukene, at mor har mistet melken. Og så videre også videre. Jeg vet ikke hva fremtiden vil bringe og om valpene mine vil vokse seg friske og bli gamle. Men de første to månedene av deres liv har ting virkelig gått som smurt. Med unntak av keisersnittet som Lykke er kommet seg 100% av så har jo ting gått som på skinner. Det er jeg så ytterst takknemlig for at dere vet det ikke.

Når jeg har lurt på noe har jeg hatt flere å spørre. Ikke minst Solveig Sandgren, kennel Rexob. Hun tok til og med telefonen med seg til sengs og sa jeg kunne ringe henne midt på natta om så. Hun har svart meg på mine hundre spørsmål om fôring, stell, testikler, sopp og alt mulig rart. Jeg er så takknemlig for hjelpen hennes. Tusen takk!

Og nå er de reist ut i den store verden alle sammen. Jeg er overbevist om at de alle har fått gode hjem og jeg håper de vil være til stor glede for familiene de bor hos.

Det kommer til å komme oppdateringer her inne, om ikke så ofte som de siste par månedene. Nå i sommer vil bloggen inneholde både hage og hund 🙂

I går reiste Rupert hjem sammen med Kristine. Han skal bo sammen med henne, samboer Jan Rune, Sander på 3,5 år og boxeren Jonas på 3 år. 

I formiddag reiste Karma hjem til datteren min Karoline og svigersønn Christian. De har gledet seg lenge og skal nok kose seg sammen med henne 🙂 Bilde kommer senere. 

På mandag reiser Dexter og Albert. Det skal bli både rart og godt. Særlig Roger har falt for Albert. Det er ikke så rart for han er lett å bli glad i. Han er glad, vimsete og særdeles kosete.

Nå holder jeg på å klargjøre de siste valpepakkene. Prøvepakke fra ProPlan, bok, bæsjeposer, godis og en perm med diverse innhold. Stamtavlene og eierbevisene kom i posten i går fra NKK. Det må jeg si var kjapt etter at ID-chippingen ble registrert ett døgn tidligere hos veterinæren.

Jeg ønsker dere alle en fin lørdag rundt om 🙂

Ups. Plutselig «gikk det opp» for meg at jeg ikke har blogget på flere dager. Ingen annen årsak enn litt knapphet i tid. Nå er tiden inne for de små til å flytte ut av barndomshjemmet. Rupert reiser i dag, Karma i morgen og på mandag drar Dexter og Albert.

I går var vi på veterinærkontroll. Valpene var trygge og glade. Det kom ikke en lyd fra de da de fikk chippen i nakken. Halve klinikken måtte innom for å hilse på de små som satte stor pris på all oppmerksomhet.. Veterinæren kunne ikke høre noen bilyder på hjertene deres, navlene så bra ut og med unntak av et par testikler som fortsatt lar vente på seg er kullet superfriske og uten anmerkninger.

Men wow så tunge og store de er! Sist jeg veide de var de 5 uker. Da var alle mellom 3,5 og 4 kilo.På under tre uker har de doblet vekta si. Karma er mist med 6,2 kg, Rupert og Albert ligger på 7-tallet og Dexter er 8,2 kg. Jøje meg, ikke rart jeg har hatt vondt i rygg og armer.

Nå er kullet ferdig registrert. Har man tilgang til databasen til NKK så ser dere at kullet ligger der. Nå venter jeg bare på stamtavler og eierbevis i posten. Regner med de er her over helgen.

Et par av valpene har fått uryddige ører. Jeg er ikke glad i flyvende ører på boxer og teiper de i rett posisjon når jeg ser at de er startet å vri på seg. Valpene har uryddige ører med seg fra både mor og far. Slike ører er kun en kosmetisk sak, men så lenge det ikke plager valpen å ha teip på nå og da så kommer jeg til å fortsette å teipe. Kanskje jeg skal lage en video hvordan man teiper ører i dag? Det tror jeg jammen at jeg skal.

Det ble ikke mange ordene i dag, lover mer i helga. Nå må jeg få ordnet meg slik at jeg kommer tidsnok på jobb. Ha en fin dag og god helg 🙂

Nå «drar det seg til» og det er ikke lenge før valpene reiser.

Av og til dukker det diskusjoner opp om når en valp er leveringsklar. 8 uker er det vanligste. Schæferfolk har en eller annen tanke om at 7 uker er det beste. Men så er det de som mener at en valp bør være hos oppdretter til de er 12 uker. Jeg har aldri helt forstått argumentene deres. Noen sier at bitehemning lærer valper best fra søsken og mor og det er mellom uke 6 og 12 dette læres. Jeg ser at valpene mine biter mindre nå enn for en uke siden og syns de er godt i gang med å begrense bitingen. Et annet argument er at valpene har en spøkelsesalder ved 8 uker og at det å bytte hjem da kan være skummelt for de. Gry Løberg, kanskje Norges mest anerkjente atferdsspesialist på hunder er sterkt uenig og sier at undersøkelser viser større atferdsproblemer på hunder som er levert sent fra oppdretter enn på de som er levert ved 8 uker. 

Som fersk oppdretter har jeg lært enormt disse ukene. Erfaringer ingen bok kunne ha gitt meg. Jeg har «bare» fire valper, likevel ser jeg hvor slitsomt det er nå å kunne gi hver valp individuell oppfølging og sosialisering. Et annet svært viktig aspekt er struktur og logistikk i hverdagen. Det er krevende å gjøre rent etter de. De krever stadig større spillerom og utfordringer. De sluker meg med hud og hår og jeg klarer ikke å se hvordan jeg skulle kunne gitt de over en måned til på en svært god måte .

Lykke deltar selvsagt i oppdragelsen av de og gjør en super jobb. Jeg syns nok likevel at det ville vært urettferdig overfor henne om jeg skulle hatt valpene mye lengre. Hun trenger å få sitt liv tilbake uten det store ansvaret det er for henne å ha disse små. Hun ammer de omtrent ikke lengre. Tror ikke de har vært på puppen hennes i det hele tatt de siste dagene. Hun deltar i leken, bremser de når de går for langt og koser mye med de. 

Nei, jeg er overbevist om at disse små straks er klar for den store verden hjemme hos sine nye familier. Der vil de kunne få den individuelle oppfølgingen jeg ikke vil kunne gi de fremover. De er blitt selvstendige individer nå, hver med ulike behov.

Fra i dag er det meldt høyere temperaturer enn vi har hatt hittil denne våren. Jeg gleder meg til å kunne ta valpene med på stranda, la de kjenne sand og hav. 

Rupert ønsker dere en fin søndag rundt om 🙂