Olav Thon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Olav Thon
Thon i 2013
Født29. juni 1923[1][2]Rediger på Wikidata (100 år)
Ål (Buskerud)
BeskjeftigelseEiendomsinvestor, filantrop, hotelleier, eiendomsutvikler, forretningsmagnat Rediger på Wikidata
Utdannet vedTreider Fagskoler[3]
NasjonalitetNorge
UtmerkelserDen norske friluftslivprisen (2012)
Årets Fjellgeit (2007)
Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (2003)
Kommandør av Nordstjerneordenen (2007)
Æresdoktor ved Karlstads universitet (2013)[4]

Olav Thon (født 1923) er en norsk forretningsmann og en av Norges rikeste personer, med en formue for skatteformål på ca. 2,1 milliarder kroner i 2021.[5] Thon var tidligere hovedaksjonær i Olav Thon Eiendomsselskap, et selskap med store interesser i den norske eiendomsbransjen.[6] I 2010 regnet tidsskriftet Kapital Thon som Norges rikeste mann, med en anslått formue på 21,3 milliarder kroner, men i 2013 overførte han store deler av formuen til Olav Thon Stiftelsen.

Thon eide Olav Thon Gruppen,[7] som er en gruppe selskaper med ulike virksomheter (eiendom, hotell- og restaurantdrift, varehandel og industrivirksomhet). Gruppen omfatter blant annet over 300 eiendommer i Norge, rundt 20 i utlandet, samt over 90 hoteller. Per 2022 hadde gruppen 93 eide og forvaltede kjøpesentre i Norge, og ble regnet som Skandinavias ledende kjøpesenteraktør. Olav Thon Gruppen eier også Thon Hotels med 89 hoteller i Norge og utlandet. Han gikk av som konsernsjef i Olav Thon Gruppen i 2022, 98 år gammel.[8]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Tidlige år[rediger | rediger kilde]

Olav Thon ble født den 29. juni 1923 og vokste opp på gården Søndre Thon i bygda Vats i Ål i Hallingdal sammen med tre eldre søsken. Foreldrene hans var Sevat (Sigvart) Embrikson (Engebretsen) (1880–1973) og Margit Engebretsdatter Dok (1888–1980), gift 1913 (Strømsø).

Thon ville opprinnelig studere medisin, men da den andre verdenskrig brøt ut ville ikke foreldrene at han skulle reise utenlands. Isteden ble det pelsdyroppdrett hjemme på gården og kjøp og salg av skinn i Hallingdal. For å selge skinn ble det etablert kontakt med pelshandlere i Oslo. To rødrevskinn som han solgte for 600 kroner, for å skaffe startkapital, danner hovedmotivet i Olav Thon Gruppens logo.[9][10]

Annet[rediger | rediger kilde]

Thon er glad i ulike frilufts­aktiviteter og er æresmedlem i Den Norske Turistforening.[11] Han er blitt kjent for sin ikoniske, røde strikkelue. Rødfargen skyldes at det var den eneste garnfargen samboeren hadde for hånden.[12][13]

Thon har ingen etterkommere.[11] Han har slitt med artrose i knærne.[14]

Handel og eiendom[rediger | rediger kilde]

Olav Thon i 2014
Olav Thon i samtale med Trond Helleland på sentralbanksjefens årstale i februar 2016

Ett år etter første reise til Oslo kjøpte han forretningen Volvat pels, som var hans første butikk på Majorstuen. Etter en tid flyttet Thon virksomheten til sentrum av Oslo. Mens han drev butikk studerte han ved Handelsskolen. I 1946–1947 begynte import/eksport for fullt av all slags pelsverk.

Thons karriere innen eiendomsutvikling begynte i Oslo i 1942. I 1950 kjøpte han Karl Johans gate 5–7, det som i dag er kjøpesenteret Arkaden.[9][10] for 1,7 millioner kroner.

I 1970 investerte Olav Thon 35 millioner kroner i et skip og tapte 50 millioner kroner.[trenger referanse] På 1970-tallet var det krise i shipping, og Strømmen Stål gikk konkurs. Industrilokalet som da ikke hadde interessenter ble kjøpt av Thon uten at han hadde noen planer for videre bruk. Thon og den amerikanske ambassadøren lanserte etter en stund konseptet som senere skulle bli til Strømmen Storsenter. I et intervju med Niels Chr. Geelmuyden i 1988 fortalte Thon at han innhentet approbasjon og byggekort fra myndighetene etter å ha forelagt dem sine planer om å skaffe fem hundre arbeidsplasser i gamle Strømmen Stål. Han ble deretter politianmeldt for å ha påbegynt arbeidet uten etableringsløyve og ble bøtelagt med 75 000 kroner.

Thon ble i 2007 oppført med en formue på 20,8 milliarder kroner av Kapital, noe som gjorde ham til Norges 3. rikeste person,[15] bak John Fredriksen og Stein Erik Hagen.

Thon bekjentgjorde på en pressekonferanse 12. september 2008 at han ga bort mindre deler av milliardarven til realfaglig forskning, anslagsvis inntil 50–100 millioner kroner årlig, som ville utgjøre 0,2–0,4 % årlig av totalformuen. Dette skulle forvaltes av en stiftelse.[16] Samme dag utkom Hallgrim Bergs autoriserte biografi En milliardær i anorakkKagge Forlag.

I 2013 overførte Thon mesteparten av sin formue til Olav Thon Stiftelsen. Stiftelsen deler ut midler til medisinsk forskning og andre allmennnyttige formål.[17] Etter at han fylte 100 år i juni 2023 gikk han av som styreformann i stiftelsen, men fortsatte som aktivt styremedlem.[18]

Thon ble videointervjuet i 2023 av Asle Toje for Minerva.[19]

Tidslinje[rediger | rediger kilde]

  • 1952–1953: I 1952 reiste Thon til Island for å selge ekkolodd. Da han returnerte i 1953 ble han anholdt og satt i varetekt mistenkt for tollsvindel. Senere ble han dømt til å betale en bot på 50 000 kroner og ett års betinget fengsel.[20]
  • 1966: Thon etablerte sin første restaurant.
  • 1970: Thon satset i shipping og gikk med tap. Kjøpte lokalene til Strømmen Stål som senere ble Strømmen Storsenter
  • 1974: Kjøpte Hotel Bristol i Oslo.[21]
  • 1989: Etablerte kjeden Rainbow Hotels. Pr. 5. januar 2023 eier Thon 92 hoteller
  • 1990-årene: Thon foretok en kjøpesentersatsing anført av Strømmen Storsenter samt Sandvika Storsenter. Pr. 12. september 2008 kontrollerte han mer enn sytti kjøpesentere, med en samlet årsomsetning på 40 milliarder kroner
  • 2005: Rainbow Hotels omdøpt til Thon Hotels
  • 2016: Olav Thon Gruppen tellet 99 kjøpesentre i Norge og 11 i Sverige
  • 2022: Olav Thon gikk av som konsernsjef i Olav Thon Gruppen og ble arbeidende styreforman. Ved utløpet av 2022 hadde Olav Thon Gruppen 93 kjøpesentre i eie og forvaltning, og Thon Hotels hadde 89 hoteller i Norge og utlandet.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ www.nrk.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ snl.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.estatenyheter.no[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Karlstads universitet, «Hedersdoktorer», besøkt 11. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Skatteetatens skattelister for 2021
  6. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 24. oktober 2010. Besøkt 21. februar 2015. 
  7. ^ "Olav Thon Stiftelsen". Fra Purehelp.no: https://www.purehelp.no/m/company/details/olavthonstiftelsen/912868761
  8. ^ «Olav Thon går av som konsernsjef». Nettavisen (norsk). 29. april 2022. Besøkt 29. mai 2023. 
  9. ^ a b Faktaboks fra Dagbladet 5. oktober 2005
  10. ^ a b Oppslag[død lenke] i lokal publikasjon for Skedsmo kommune
  11. ^ a b «Olav Thon». Forbes (engelsk). Besøkt 6. februar 2022. 
  12. ^ https://www.seher.no/kjendis/sannheten-om-thons-topplue/64252225
  13. ^ Treider, Hans Petter (17. november 2014). «Lue er best – til hverdag og fest». www.klikk.no (norsk). Besøkt 29. mai 2023. 
  14. ^ Winger, Halvor Ripegutu, Alexander (26. juni 2021). «Olav Thon snakker ut om sykdommen: – Hadde aldri tenkt jeg skulle få problemer med noe sånt». Nettavisen (norsk). Besøkt 6. februar 2022. 
  15. ^ Kapital 400 Rikeste Arkivert 10. november 2015 hos Wayback Machine.
  16. ^ «Forskningsrådet imponert over Olav Thon». NTB Tekst. 12. september 2008. Besøkt 11. desember 2013. «Norges rikeste mann har valgt å la formuen gå til forskning i stedet for sine egne slektninger når han en dag går bort.» 
  17. ^ 100 års omtale i Aftenposten 29. juni 2023
  18. ^ Olav Thon slutter som styreleder i egen stiftelse - E24/NTB 12. juli 2023
  19. ^ «Tojes Time: Olav Thon | Norge i Forandring, Politikere Som Gjør Galt». Besøkt 29. mai 2023. 
  20. ^ Berg, Hallgrim: En millionær i anorakk
  21. ^ «Thon kjøper seg inn hotell Bristol». Nationen. 8. januar 1974. s. 5. 
  22. ^ Tildelinger - Olav Thon - kongehuset.no
  23. ^ «Olav Thon får svensk orden»[død lenke], Stavanger Aftenblad, 26. mars 2007.
  24. ^ «Nye hedersdoktorn Olav Thon slår tillbaka mot kritiken». Sveriges Radio (svensk). 25. oktober 2013. Besøkt 6. februar 2022. 
  25. ^ «Olav Thon hedres for Pantelotteriet» (norsk). Røde Kors. 21. mars 2023. Besøkt 29. mai 2023. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]