Nordområdene – vårt viktigste strategiske satsingsområde – hva nå?

Sjekkes mot fremføringen.
Hovedpunkter fra Støres innlegg

Lysark: Tittelslide

Introduksjon.

• Takk for invitasjonen. Har vært mye i Tromsø, Kirkenes, Bodø. Sjeldnere i Harstad. Det bør jeg gjøre noe med. (Noen ord fra turen med Redningsskøyta, Tromsø, Finnsnes). Petro – første gang avholdt i 1985 – blitt en viktig arena for petroleumsbransjen og myndigheter, over 250 deltakere i år. 
• Vi trenger møteplasser, kunnskap, debatt og visjoner for Norges petroleumsfremtid, ikke minst her i nord, hvor det virkelig kan skje spennende ting de nærmeste 10-20-30 årene. 
• Vi er godt plassert her i Harstad for å se fremover i nord. Harstad er jo ikke et nytt senter i norsk petroleumshistorie. Harstad har vært sentral i fortellingen siden begynnelsen av 80-tallet; Oljedirektoratet etablerte eget kontor i byen med ansvar for kartlegging og leting i nordlige havområder (nord for 69. breddegrad) og Helse-, miljø- og sikkerhetstilsyn. Og Oljedirektoratet vil gradvis få styrket kapasiteten fremover her.
• Og oljeselskapene er til stede i Harstad; Statoil med omlag 280 ansatte (fra 18 nasjoner), men også mindre, nye selskaper som Det norske.
• Det er fremtid i nord. Petroleumsvirksomheten er en næring for fremtiden, og norsk petroleumsvirksomhet flytter nordover med lokale ringvirkninger til lands. (Jfr. Hammerfest – Snøhvit).   
• Nord-Norge trer i dag frem som mulighetenes landsdel. (Jfr. i forrige århundre – utviklingen av Vestlandet med sine store natur- og energiressurser).
• I dag trekkes oppmerksomhet nordover. Forestillingen om landsdelen endrer seg, et nytt bilde, ny selvfølelse, nytt syn på seg selv? Nord-Norge som aktør, som ”driver”. Våre ”mentale kart” er viktige.
• Utvikling i nordområdene – som i andre landsdeler – del av et felles nasjonalt løft. Det er store muligheter i nord: verdiskapning, sysselsetting og velferd. Gjennom kunnskap, aktivitet og nærvær bygger vi med vår nordområdesatsing strategiske kapasitet som gjør at vi kan møte de nye utfordringene og mulighetene i nord.
• Siden nyttår: strategisk retning på flere områder:

  
  o Den oppdaterte Forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen (mars 2011): viser de kunnskapsbaserte avveiningene som må gjøres mellom økt økonomisk aktivitet og vern av sårbare havområder. 
  o Petroleumsmeldingen (juni 2011): trekker opp linjene, viser at norsk petroleumsvirksomhet også er en næring for fremtiden. (Dette vil statssekretær Henriksen komme nærmere inn på).
  o Om et par måneder: Nordområdemeldingen. Viser hovedtrekk de siste to tiårene og ser mot nye satsingsfelt et par tiår foran oss. Bredt sikte.

• Ett av de områdene som vil prege utviklingen og satsingen i nord fremover: Barentshavet som en ny europeisk olje- og gassregion (provins).
• Men ikke glemme et annet bakteppe: Det globale økonomiske bildet: Finanskrisen i Europa og USA, gjeldskrise, sosial krise, politisk krise, arbeidsledighet, uro.
• Og dette bakteppet: Knapphet på energi: 1,5 milliarder mennesker uten tilgang strøm. En verden som trenger mer, men også renere energi. Energi et høyrelevant tema i utenrikspolitikken. Energisikkerhet også et sikkerhetspolitisk spørsmål. Energi – og hvilke energikilder vi velger – avgjørende for å finne løsninger på de globale klimautfordringene. Norge som klimabevisst energinasjon. Både et nasjonalt og globalt dilemma.
• I Norge og i nord: kompetansen og mulighetene. 

Nordområdene er regjeringens viktigste strategiske satsingsområde i utenrikspolitikken – hvorfor?

• Våre nærområder hvor mest er i endring, med stor betydning for våre interesser.
• Ny geopolitisk realitet i nord. Polhavet forbinder USA/Canada – Europa – Asia. Tilgang til naturressurser og transportruter.
• For Norge står disse tre ”driverne” – klima, Russland og ressurser – for de største endringene i nordområdene: Nye utfordringer, men også muligheter å gripe. ”Driverne” er med å formulere norsk nordområdepolitikk.

Lysark: Kart seilingsrute, Nordlige sjørute.

• Klimaendringene i Arktis: raskere enn tidligere antatt. Jfr. f.eks. ”Snow, Water, Ice and Permafrost in the Arctic (SWIPA)” – rapporten fra Arktisk Råd (Nuuk, mai 2011): Sommertemperaturen de siste tiår: de høyeste i løpet av de siste to tusen år.
• Vi må erkjenne klimaendringene:

  
  o Viktig med ny, global, forpliktende klimaavtale (Durban COP 17 i desember).
  o Regionale tiltak: Redusere kortlivede klimapådrivere som sot (black carbon).
  o Arktisk råd: fokus fra forurensing og miljøgifter til klimaendringer. Neste tiår: tilpasning.

• Issmelting. Nye seilingsleder, nordlige sjørute. (Nordøstpassasjen). Økte volumer. I 2011: 10-15 seilinger foretatt. Yokohama – Hamburg 40 % kortere enn via Suez. Men: Fortsatt isfritt kun få måneder av året. Risiko og kostnader avgjør lønnsomhet. (Ny ”rekord” nylig: Tankeren ”STI Heritage” (for selskapet Novatek) med 61.000 tonn gass seilte fra Murmansk 19. juli og ankom Thailand 16. august, dvs. kun åtte dager på å seile gjennom Nordøstpassasjen)
• Sårbare områder. Mange dilemmaer.

Lysark: Forholdet til Russland: Utveksling av ratifikasjonsdokumenter 7. juni 2011 i Oslo.

• Russland – nabo, største arktiske kyststat. Godt forhold. Bredt, pragmatisk samarbeid.
• Avgrensningsavtalen (7. juli 2011) – en utenrikspolitisk merkestein. Og merkestein for letevirksomhet. Kan gi mange arbeidsplasser og næringer i nord, tett på gassproduksjon og gasstransport. Seismikk startet vest for avgrensingslinjen. Samarbeid om grenseoverskridende funn, et vedlegg til avtalen. Følges opp i energidialog med Russland ledet av OED.
• Næringslivssamarbeid. 40+ norske bedrifter engasjert i Murmansk. Grensenært samarbeid. Grenseboerbevis.

Lysark: Kart med energiressurser i nord.    

• Nordområdene: ressurskammer for fisk, petroleum og mineraler. Og transportområde.
• Petroleum: Ca 13 % av verdens samlede, uoppdagede oljeressurser og ca 30 % av uoppdagede gassressurser i Arktis (US Geological Survey). Ifølge Oljedirektoratet betydelig potensial for funn også i Norskehavet og Barentshavet. Barentshavet i dag den minst utforskede delen av norsk kontinentalsokkel, men – sammen med dypt vann i Norskehavet – område det er størst sannsynlighet for å gjøre nye, store funn.
• 53 aktive utvinningstillatelser. I 2011 er det planlagt 11 letebrønner i Barentshavet. Husk Snøhvit: Første letebrønn boret i 1980, funn påvist 1981, Stortinget godkjente utbygging i 2002, så i august 2007 ble den første gassen ført direkte inn på anlegget på Melkøya; Goliat (produksjon fra 2013); Skrugard/Sverdrup og Nordvarg – funnene 2011. Grunnlag for selvstendige utbygginger på sikt.
• Men også mineraler: Kina er her stor eksportør og stor forbruker. Og Europa. Nordkalotten kan romme store forekomster.
• Norge kan ha mineraler til verdi av totalt 1500 milliarder kroner. Størst potensial i nord. (Norges Geologiske Undersøkelse). Regjeringen satt av 105 millioner over de neste fire årene til å kartlegge mineralressursene i nord. 

Lysark: Det ”grønn-blå kartet”.

Hva kan vi ellers si kjennetegner nordområdene i dag?

• Økende internasjonal interesse, fra de arktiske land, EU og sentrale land i Europa, og Asia: Kina, Japan, Sør-Korea.
• Interesse på bred front: 1) klimaforskning i Arktis (jfr. f.eks. Ny-Ålesund), 2) tilgang til nye seilingsleder (nordlige sjørute) og 3) og ny tilgang til ressurser.
• Vår holdning: Ønsker økt interesse for Arktis velkommen. Ønsker å engasjere landene. Støtter deres søknader om permanent observatørstatus i Arktisk Råd.    
• Det juridiske rammeverk er på plass (FNs havrettskonvensjon).
• Minne om: Havrettens regler: de fem kyststatene rundt Polhavet – suverene rettigheter og jurisdiksjon over ressursene i sine 200 mils økonomiske soner og på kontinentalsokkelen. (Det meste av uoppdagede petroleumsressurser ligger trolig på sokkelen).
• Institusjonelle rammeverk: Arktisk råd (Norge aktiv, permanent sekretariat lagt til Tromsø) – og Barentssamarbeidet (vi overtar formannskapet oktober 2011) og Den nordlige dimensjon
• Styrket internasjonalt samarbeid. Nordområdedialoger om særskilte temaer (USA, Canada, Russland, nordiske land, EU og europeiske land). Energidialoger. Samtaler med kolleger. I sum: Ikke et ”Race for the Arctic”, men preget av samarbeid.

Lysark: Montasje: Fiskebåt/tråler – gruve/mineraler – turisme – petroleum/Melkøya.

Hvilke flere kjennetegn og muligheter – men også utfordringer og dilemmaer står vi overfor? Om aktivitet og nærvær.

• Overordnet: Skape bærekraftig balanse mellom økt menneskelig og økonomisk aktivitet og bevaring av klima og miljø. Sameksistens. Helhetlige miljøforvaltningsplaner. Bærekraftig ressursutnyttelse.
• Sikkerhet og beredskap. Viktigheten av helse, miljø og sikkerhet. (Eksempel: Barents 2020-prosjektet om harmonisering av HMS-standarder for petroleumsvirksomhet i Barentshavet, ledet av DnV og Gazprom).
• Søk- og redningsavtale – ministermøtet i Arktisk råd, Nuuk i mai 2011: arktiske land tildelt ansvarsområder. Samarbeid om redningsøvelser. Også i Nuuk: vedtatt å se på nytt internasjonalt instrument for oljevern: arbeidsgruppe; Norge, USA og Russland ”co-chairs”, i Oslo om kort tid.
• Kystverkets beredskapsanalyse fra juli i år understreker behovet for økt satsning på kommunal beredskap, helhetlige oljevernsystemer, raskere responstid mot akutt forurensning.  
• Nyhet: UD vil gjennom Barents 2020 bidra til å støtte oppstarten av en bachelorgrad i internasjonal beredskap (med 6 millioner kroner over en treårsperiode). Norges Brannskole i Fjelldal i Tjeldsund samarbeider med Høgskolen i Narvik og Harstad om dette. Vil øke kompetansen på overvåkning, beredskap og sikkerhet til sjøs.
• Nytt informasjon- og overvåkingssystem for nordlige havområder, BarentsWatch.
• Polarkode for Arktis. Arbeidet i IMO. Regulere skipsfart i sårbare havområder.
• Kystvakten flyttet til Sortland. Forsvarets operative hovedkvarter til Reitan/Bodø.
• Flere kompetansetyngdepunkt (= kunnskap, aktivitet og nærvær):

  
  o 1) Grensenære forholdet til Russland: Kirkenes, Barentssekretariatet.
  o 2) Polar, miljø og klimaforskning: Tromsø med Polarinstituttet, Fram-senteret, UiT. Arktisk råds sekretariat.
  o 3) Bodø: Universitetet i Nordland, Nordområdesenteret for næringssamarbeid med Russland.
  o 4) Godt kompetansemiljø i Narvik for kunnskap om infrastruktur og operasjoner i kaldt klima. Godt miljø om bl.a. petroleumsvirksomheten i Harstad

Lysark: Illustrasjon: Eksisterende rørledningsnett i dag. (Kart).

Barentshavet som ny europeisk ”gassprovins”: Energi, kunnskap, industri. Noen perspektiver.

• Jeg luftet noen tanker på LOs nordområdekonferanse i Bodø i forrige uke. Debatten er i gang og det er bra. Viktig med diskusjon og høyttenkning om Norges industrielle fremtid i nord basert på gass. Både et næringspolitisk, energipolitisk og strategisk utenrikspolitisk spørsmål. (Jfr.: Innenrikspolitikk/utenrikspolitikk).    
• Ett tema er: Vil vi f.eks. trenge å forlenge gassrørledningene til Barentshavet for å kunne forsyne Europa fra nye funn i nord?
• Vår plattform: Bærekraftig utnyttelse av petroleumsressursene i nord. Petroleumsmeldingen. Nordområdemeldingen. Delelinjen med Russland. 
• De siste funnene i Barentshavet (Skrugard/Sverdrup og Nordvarg) gir grunn til optimisme. Funn i modne felt lenger sør. Norge vil være en ledende europeisk olje- og gassnasjon langt inn i dette århundre.  
• Energikilder: Etter Japan/Fukushima: atomkraftens rolle i Europa reduseres. Norsk gass – og norsk fornybar kraft – kan bli enda viktigere for europeisk energitilførsel. Økt bruk av gass, på bekostning av kull, bra for klima.
• Norsk petroleumsindustri flytter nordover. Mye kartlegging gjenstår, men en rekke funn som kan danne grunnlag for utbygging.
• Mesteparten av gassen i nord vil måtte transporteres til markedene i Europa som ”rågass” (naturgass), men:
• La oss f.eks. tenke oss at 10 % blir videreforedlet i nord, og dermed inngår inn i en lokal og regional verdikjede. Ville gi ytterligere vekst og et stort antall arbeidsplasser i Nord-Norge. Ville bryte med en tradisjon der Nord-Norge eksporterer råvarer og bearbeidingen skjer andre steder.
• Hvordan skal de store gassmengdene bringes ut fra Barentshavet?
• Det kan skje med skip (som Melkøya i dag).
• Men det kunne også skje gjennom nye gassledninger.
• Fra russisk side ville man f.eks. kunne legge en ny rørledning fra en gassterminal på Kolahalvøya og til Østersjøen – og der kobles til den store østersjøledningen – og til en del av det store europeiske gassnettverket.
• Men en tredje mulighet: Forlenge det norske rørnettet fra Nordsjøen, som nå går opp til Nordland. Føre rørnettet fra Nordsjøen helt opp til Barentshavet.
• Mange økonomiske og tekniske spørsmål: Lønnsomhet? Må være tilstrekkelige mengder gass. Teknisk mulig? Uten altfor store kostnader. (Godt over 1000 km).
• Spørsmål som regjeringen må drøfte. Men først når vi får utredet dette gjennom Statens gasselskap Gassco; en studie til høsten.
• Betinger at det føres en aktiv letepolitikk i Barentshavet. (Petroleumsmeldingen).
• Betinges av at den internasjonale gassprisen holdes oppe (et markedsspørsmål).

Utenrikspolitikk og næringspolitikk. Norge, Europa, Russland.

• Spørsmålet om forlengelse av gassledningen: økonomi og teknologi - men også utenrikspolitikk og næringspolitikk.
• En forlengelse av rørnettet: Styrke det norske fotavtrykket i Europa: Land som Tyskland og Storbritannia får opprettholdt leveransene fra Norge når produksjonen fra de eksisterende felt forventes å synke.
• Gassen kan gi oss et økonomisk handlingsrom – og et utenrikspolitisk handlingsrom – selv om vi står fast på at vi ikke politiserer salg av olje og gass – det må forhandlinger på kommersielt grunnlag avgjøre.
• En rørledning langs kysten av Nord-Norge ville ha åpenbare økonomiske følger for landsdelen.
• Næringspolitisk: En rørledning langs kysten frem til Barentshavet: naturlig å tenke seg ”stikkledninger” inn til noen industristeder langs kysten, for ilandføring av gass.
• Økonomiske vurderinger. Krav til håndtering av CO2. Her kan teknologien gi nye løft. En slik ”stikkledning” forutsetter et betydelig forbruk av gass. F.eks. industriprosjekter.
• Men: Vi skal ikke ”subsidiere” utviklingen av en ny industri med billig gass. Må være basert på vanlige økonomiske prinsipper.
• En slik satsing må være miljø- og klimamessig bærekraftig. Klimadimensjonen ved økt gassbruk og næringsutvikling i nord må nøye avstemmes med Norges nasjonale og internasjonale forpliktelser og politikk.  
• Europeisk industri vil kunne vise interesse for lokalisering i nord (nær gasskildene).
• Alt dette stiller store krav til norsk regional samordning i nord. Og det ville være viktig for det norsk-russiske samarbeidet.
  

Lysark: Tittelslide.

Til sist: Om kraftinfrastrukturen og fornybar energi.

• Til slutt noen ord om en annen fremtidsvisjon av relevans for spørsmålet om rørnett fra Barentshavet og ilandføring av gass:
• Konstaterer: Nord-Norge er sterkere knyttet til Sverige enn i sør. Viktige forbindelser til Finland og Russland fra Øst-Finnmark. Viktig for å sikre trygg kraftforsyning i nordområdene. I lange perioder av året er Nord-Norge avhengig av import fra naboer.  
• Statnett arbeider for å øke kapasiteten i det norske kraftnettet fra nord til sør. Men bare ved å øke overføringskapasiteten mellom nabolandene i nord kan vi utnytte det fulle potensial som ligger i kraftutveksling – men også nye industrielle muligheter i nord. Spørsmålet er om vi bør kunne samarbeide mer med våre naboer om dette.
• Et annet bakteppe: Avtalen med Sverige om grønne sertifikater (trer i kraft 1. januar 2012) vil gi økt produksjon av fornybar energi. Dermed: Kunne en bedre kraftinfrastruktur i Nord-Norge og på Nordkalotten realisere nye fornybarsatsinger i Nord-Norge? Nye satsinger innen mineralutvinning (Sverige, Finland, Norge) ville også måtte trenge økt kraftforsyning.
• Poenget mitt i denne ”høyttenkningen” er dermed: Hvordan kunne vi lage en kobling mellom petroleumsvirksomheten i Barentshavet og kraftinfrastrukturen? Ville f.eks. petroleumsvirksomhet i Barentshavet (norsk og russisk) kunne forsynes fra det norske kraftnettet i Øst-Finnmark?
• Eksempel på visjoner og muligheter vi må tenke igjennom. Handler om den internasjonale industrielle utviklingen i nord.

Oppsummering.

• For det første. Jeg har løftet frem noen visjoner. Kjennetegner nordområdepolitikken: å være konkret og visjonær, se sammenhengene mellom tiltak og de lange perspektiver, de neste 20-30 år! Industriens fremtid i nord. Rørledning. Industriell bruk av gass. Kraft over grensene. Fornybar energi. Inviterer dere til å tenke høyt og vidt.
• For det andre. Nord-Norge er mulighetenes landsdel. Næringer med mange muligheter. Den gryende petroleumsvirksomheten vil forme utviklingen i nord. Barentshavet som nytt europeisk petroleumsområde. Muligheter for økt norsk gasseksport til Europa. Nye industrielle muligheter i Norge langs kysten, med ilandføring av gass.
• For det tredje. Vi må se utvikling av nytt rørnett og i landføring av gass i sammenheng med behovet for å ruste opp kraftinfrastrukturen i nord. Nytt og bedre nett, større kapasitet mellom landene på Nordkalotten, kunne gi mer effektiv kraftutveksling til felles beste. Kunne gi nødvendig infrastruktur for å realisere potensialet for fornybar energi i nord.
• For det fjerde. Nordområdene er satt på kartet i stadig flere hovedsteder gjennom aktivt nordområdediplomati og internasjonalt samarbeid. Nordområdene og Arktis er i dag preget av stabilitet og samarbeid, men også betydelige klima- og miljøutfordringer. Og: det er ikke noe ”Race for the Arctic”. 
• For det femte. Nordområdesatsningen preges også av helt konkrete prosjekter, tiltak, støtte: For 2011 er det bevilget 1,2 milliarder kroner til nordområdetiltak, en økning på 15 % fra året før. Det bygges opp nasjonal, strategisk kompetanse på områder som klima, miljø, Russland og næringsliv, økt geologisk kartlegging.
• For det sjette. Store muligheter for fremtiden i nord spesielt innen næringer som fiskeri/havbruk, petroleum, mineraler og turisme. Men: For å realisere næringspotensialet i nord må vi trekke i lag. Offentlig og privat partnerskap. Næringsliv, industri, fagbevegelse, offentlige.
• Til sist. Vi må ta de krevende diskusjonene for å sikre at vi utnytter de industrielle mulighetene som åpner seg i Nord-Norge. Vi må ta miljø- og klimaendringene på alvor – samtidig som vi må klare å utnytte mulighetene gjennom bruk av verdensledende teknologi og arbeidskraft.
• Nordområdene er regjeringens viktigste satsingsområde i utenrikspolitikken. Meldingen vil gi status for arbeidet og trekke opp politikken for de neste årene; ”fortellingen” om nordområdene – hva blir de viktigste kapitlene de neste 20 årene? Takk for oppmerksomheten!

*****

Mer info om konferansen: www.npf.no