Karbonfiber

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Karbonfiber er et materiale bestående av tynne fiber, mellom 0.005 og 0.010 mm i diameter, som hovedsakelig består av karbonatomer. Disse atomene henger sammen i et krystallmønster, slik at de er oppstilt mer eller mindre parallelt i forhold til lengden av fiberens sentrale aksel. Krystallformen gjør fiberen veldig sterk i forhold til fiberens størrelse.

Fibrene er typisk surret sammen til en tråd, som kan benyttes for seg eller vevd inn i et stoff. Stoffene kan ha forskjellige trådmønstre. Videre kan stoffene kombineres med andre materialer, for eksempel en epoxy, for med dette å skape et komposittmaterialer med karbonfibre som armering. Slike komposittmaterialer kan ha høy styrke i forhold til vekt, og lav termisk ekspansjon. Dette gjør materialet egnet for bruk innen flyindustri, forsvar, motorsport, og konkurranseidretter. Samtidig er materialet forholdsvis kostbart i forhold til lignende materiale som glassfiber eller plast. Videre er det sterkt når det strekkes eller bøyes, men er tilsvarende svakt når det presses sammen eller utsettes for direkte slag.

Bruksområder[rediger | rediger kilde]

Karbonfiber brukes mest til å forsterke komposittmaterialer.

Denne typen materialer brukes i fly, sportsbiler, motorsykler, vindmølleblader og andre steder hvor det kreves høy styrke kombinert med lav vekt. Karbonfiber har vært et av de mest brukte materialer i Formel 1 siden introduksjonen av materialet tidlig på 1980-tallet.

I senere år har det også blitt mer utbredt å benytte karbonfiber på mer utradisjonelle måter. Dette henger sjelden sammen med at et slikt sterkt og lett materiale kreves, men skyldes heller at man ønsker å vekke assosiasjoner rundt den tradisjonelle bruken av materialet (militært, sportslig). Dette kan for eksempel sees i bruken av karbonfiber i smykker, penner (Montblanc, Caran d'Ache) og klokker (TAG Heuer).

Karbonfiber benyttes også i enkelte strengeinstrumenter, og fioliner og cello har ofte en bue av karbonfiber. Dette er et alternativ til de mer vanlige trebuene. Enkelte selskaper produserer også instrumenter som celloer, fløyter, gitarer og mandoliner av karbonfiber.

I tillegg til de ovennevnte brukes materialet i båter, sykler, fiskestenger, hockeykøller, sko, kamerastativer, og mye mer.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Serope Kalpakjian; Steven R. Schmid (2009). Manufacturing Engineering and Technology (engelsk) (6 utg.). Upper Saddle River, New Jersey: Pearson Prentice Hall. ISBN 0-13-608168-1.