Artikkel
I Tidsskriftet nr. 9/2008 ser jeg med interesse at det er opprettet en brukerforening for Somadril-brukere i Norge (1) . Finnes det andre medikamenter som har fått sin egen interesseorganisasjon? Jeg skal ikke spekulere i årsakene til at karisoprodol (det generiske navnet på Somadril) er fadder til slikt, men vil ønske foreningen til lykke med å spre nøktern og balansert informasjon over sine nettsider (www.somadril.no (1) .
Det er ikke riktig at karisoprodol og den aktive metabolitten meprobamat har samme farmakologi. Farmakokinetiske forskjeller nevnes i innlegget, men det er også store farmakodynamiske forskjeller. Meprobamat fungerer som et barbiturat (2) . Virkningsmekanismen for karisoprodol er annerledes. Funn peker mot at karisoprodol antakelig også har en serotonerg effekt (3) . De som bruker midlet, vet at den ønskede effekten av Somadril kommer først etter noen timer (4) og er kjent med at det er farlig å ta for mye karisoprodol om gangen. De fleste vil innta kun 2 – 3 tabletter om gangen før de venter noen timer for å fylle på med mer. Så lite som ti tabletter kan gi dødelig forgiftning, og medikamentet har en usedvanlig lav terapeutisk indeks (5, 6) . Dette gjelder selv om man er vant til å ta medikamentet.
Det er uheldig at Henriksen mellom linjene oppfordrer til å utfordre føringer gitt av Statens legemiddelverk (7) . Legemiddelverket har i likhet med de europeiske legemiddelmyndigheter gått inn for at medikamentet skal fjernes. Somadril har aldri vært godkjent for annet enn kort tids bruk ved akutte ryggsmerter. Medikamentet har ingen dokumentert langtidseffekt eller effekt i forhold til andre medisinske indikasjoner. At det skulle være behov for å søke et «spesielt godkjenningsvedtak», må ha altså ha andre grunner enn det et medisinsk kunnskapsgrunnlag gir oss.
Den interesserte leser henvises til en lengre oversiktartikkel publisert i siste nummer av Norsk epidemiologi (8) .