Republikken Kongo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Republikken Kongo
République du Congo

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen
Nasjonalt motto:
Unité, Travail, Progrès
(enhet, arbeid, fremgang)

Kart over

InnbyggernavnBrazzavillekongoleser, brazzavillekongolesisk
Grunnlagt1960
Oppkalt etterKongo
HovedstadBrazzaville
TidssoneUTC+1
Areal
 – Totalt
 – Vann
Rangert som nr. 63
342 000 km²
3,3 %
Befolkning
 – Totalt
Rangert som nr. 124
5 260 750[1] (2017)
Bef.tetthet15,38 innb./km²
HDI0,571 (2021)
StyreformRepublikk
PresidentDenis Sassou-Nguesso
StatsministerAnatole Collinet Makosso
Offisielle språkFransk, kituba, lingala
Uavhengighet fraFrankrike
15. august 1960
ValutaSentralafrikansk CFA-franc (XAF)
Nasjonaldag15. august
Nasjonalsang«La Congolaise»
ISO 3166-kodeCG
Toppnivådomene.cg
Landskode for telefon+242
Landskode for mobilnett629

Kongo-Brazzaville, offisielt Republikken Kongo (fransk: République du Congo), er en republikk i Sentral-Afrika og grenser til Den sentralafrikanske republikk, Kamerun, Gabon, Den demokratiske republikken Kongo og den angolanske eksklaven Cabinda.

Naturgeografi[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Republikken Kongos geografi

Naturforhold[rediger | rediger kilde]

I sør preges landet av fjellkjeden Mayombe som stiger opp fra kysten og inn i landet. Fjellene er ikke spesielt høye, men ligger på mellom 500 og 800 meter over havet. Landets største fjell er Leketi. Toppen ligger 1040 meter over havet. Den nordlige delen av landet består av flate daler med regnskog. I den sørlige delen av landet er det mer jordbruksdistrikter og industri. Nordøst for fjellene ligger elven Niari. Områdene rundt Niari er landets beste jordbruksområde. Niari renner fra fjellene og helt ned til kysten. Niari er en stor elv, men den er ikke i nærheten av landets største elv, Kongo.

Klima[rediger | rediger kilde]

Republikken Kongo ligger i en tropisk sone og årsnedbøren varierer fra 1250 millimeter til 2000 millimeter. I sør er det en tørketid fra juni til september som stort sett ikke merkes i nord. Temperaturen er høy hele året.

Plante- og dyreliv[rediger | rediger kilde]

Tropisk regnskog dekker det meste av landet. De vanligste tresortene i regnskogen er teak, mahogni og valnøtt. Republikken Kongo har et variert dyreliv. Både elefanter, antiloper og bøfler er forholdsvis vanlige i landet, selv om de fleste av dem blir sjeldnere. Løvene er ikke så vanlige i landet lenger. Mange apearter som blant annet gorilla og sjimpanse er vanlige i regnskogen. På savannen finnes det arter som sjiraff, gepard og hyene. Landet har også et rikt fugleliv.

Demografi[rediger | rediger kilde]

I 1985 bodde det 1 912 429 innbyggere i republikken Kongo, og i 2005 hadde landet 3 999 000 innbyggere. På 20 år hadde landets befolkning blitt doblet. Folkestigningen var på omtrent 4,4 % hvert år i denne perioden. Over 70 % av befolkningen lever i den sørvestlige delen av landet. Folket består mange folkegrupper, blant annet kongo, sundi, bembe, vili og yombe. Det finnes fortsatt 12 000 pygméer i landet, og omtrent like mange europeere. Det bor i gjennomsnitt 12 innbyggere per km². Den største byen er hovedstaden Brazzaville med omtrent 600 000 innbyggere. Pointe-Noire er den nest største byen, den har mellom 250 000 og 300 000 innbyggere.

Landets offisielle språk er fransk, kikongo og lingala. Omtrent halvparten av innbyggerne i landet er kristne. 48 % tror på animisme og omkring 2 % er muslimer. Omtrent 75 % av innbyggerne i landet kan lese og skrive.

Historie[rediger | rediger kilde]

Den første bosetningen i landet bestod av jegerfolk. De ble etter hvert fordrevet av bantu-folk som slo seg ned i området som faste jordbrukere. På 1300-tallet lagde Kongo-folket et mektig rike i Kongo, men det ble ødelagt da portugiserne kom på 1400-tallet. På 1600-tallet ble området brukt som franske handelsstasjoner og i 1885 fikk Frankrike grunnlagt en koloni der. Hovedstaden Brazzaville ble grunnlagt i 1883 av den franske oppdagelsesreisende Pierre Brazza. I 1910 fikk området navnet Fransk Ekvatorial-Afrika. Dette området omfattet dagens Republikken Kongo, Gabon, Tsjad og den Den sentralafrikanske republikk. Landet ble selvstyrt republikk innenfor Det franske fellesskapet (Communauté Française) i 1958, og uavhengig republikk den 15. august 1960. I 1997 brøt det ut borgerkrig i landet, som varte til 1999.

Politikk og administrasjon[rediger | rediger kilde]

I 1979 ble landet erklært som en folkerepublikk med kun et parti. Presidenten styrer landet og velges for en periode på 5 år. Presidenten utnevner og leder regjeringen. Det statsbærende partiet ledes av en komite på 75 medlemmer. Republikken Kongo har vært preget av kupp og kuppforsøk og en ustabil politikk. Landet deles i 9 administrative enheter

Justis[rediger | rediger kilde]

Det blir jevnlig kunngjort dødsdommer i drapssaker i Kongo. Straffene blir imidlertid ofte omgjort til livsvarig fengsel.[2]

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Økonomiske nøkkeltall Verdi % av BNP År, kilde
BNP 7,18 mrd US$ 2006, UN Statistics (unstats.un.org)
BNP (vekst) 2005 9,20 % 2005, UNDP
BNP (vekst) 2006 6,00 % 2006, WTO Trade Profiles (stat.wto.org)
Industriproduksjon 13,9 % 2006, UN Statistics (unstats.un.org)
Konsumpriser 17,0 % 2006, UN Statistics (unstats.un.org)
Renter 3 mnd
Arbeidsløshet
Handelsbalanse 2005 2,05 mrd US$ 2005, UNDP
Handelsbalanse 2006 3,37 mrd US$ 2006, WTO Trade Profiles (stat.wto.org)
Betalingsbalanse 0,90 mrd US$ 2005, UNDP
Utviklingshjelp 1,45 mrd US$ 2005, UNDP
BNP per innb 1.382 US$ 2005, UNDP

Landbruk[rediger | rediger kilde]

Republikken Kongo er et utviklingsland som fortsatt satser mye på landbruk. Landbruk, skogbruk og fiske står for omtrent 60 % av sysselsetningen, men bare 7 % av inntekten. 2 % av landets areal er oppdyrket og 29 % av landets areal brukes til beite for dyr. Republikken Kongo produserer flere jordbruksvarer som kaffe, kakao, bønner, mais, ris, bananer, sukkerrør, oljepalmer, manoik og jordnøtter. På tross av dette er landet kun selvforsynt med 25 % av matvarene, resten blir importert.

Skogbruk og fiske[rediger | rediger kilde]

Skogen dekker omtrent 60 % av landets areal. Tømmer var lenge landets hovedeksportvare, men etterspørselen av rundtømmer gikk kraftig ned på 1970-tallet, og førte til at tømmereksporten i republikken Kongo ble kraftig dempet.

Fiske drives i de fleste store elver og langs kysten. Langs kysten finnes rike fiskebanker der det fiskes opptil 20 000 tonn fisk i året. Nesten 12 000 tonn fiskes også i ferskvann og elver.

Industri[rediger | rediger kilde]

Råolje har vært utvunnet siden 1960. Den nåværende årsproduksjonen av olje er på omtrent 6 millioner tonn. Salget av olje utgjør nesten 90 % av eksportinntektene og mellom 60 og 70 % av statsinntektene. Oljeraffineriet i Point-Noire er et av landets største og produserer tilsammen 1 million tonn bensin, parafin og forskjellige andre fyringsoljer. Oljeeksporten startet på begynnelsen av 1980-tallet. Takket være oljeinntektene har landet fått en liten oppgang, selv om store deler av dem er pantsatt i dyre utviklingsprosjekter. USA, Frankrike og Italia har store oljeselskaper som deltar i olje-utvinningen.

Det utvinnes også små mengder med bly, sink, kobber og gull. Industrien er forholdsvis velutviklet, men begrenses stort sett til lokale varer. Mesteparten av industrien befinner seg i Brazzaville og Point-Noire. Industrien omfatter matvarer, tekstiler, sement, sigaretter og flere andre forbruksvarer.

Republikken Kongo eksporterer også en del smuglede diamanter fra Den demokratiske republikken Kongo. Landets viktigste handelspartnere er USA og Frankrike som begge kjøper mye av eksportvarene.

Oppføring på UNESCOs liste[rediger | rediger kilde]

Verdensarvsteder

Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ https://data.worldbank.org/indicator/SP.POP.TOTL; World Bank Open Data; besøksdato: 8. april 2019.
  2. ^ «51 personer dømt til døden etter drap på svensk FN-gransker». VG nett. 29.01.2022. «Dødsdommer blir jevnlig kunngjort i drapssaker i Kongo, men ofte blir straffene omgjort til livsvarig fengsel.» 

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Statlige
Andre


Kultur