Ole Tobias Olsen
| Ole Tobias Olsen | |||
|---|---|---|---|
 Ole Tobias Olsen i 1908. Foto: Firma Ludwik Szaciński / Oslo Museum | |||
| Født | 18. aug. 1830[1] Storvoll | ||
| Død | 6. juli 1924[1] (93 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Skolemann, fotograf, salmedikter, samler av folkeminne og folkemelodier, organist, prest, ordfører og ingeniør | ||
| Embete |
| ||
| Barn | Ørjan Olsen Anders K. Orvin Ole Tobias Olsen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vestre gravlund | ||
| Utmerkelser | St. Olavs Orden Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1919)[1] | ||
Ole Tobias Olsen (født 18. august 1830 på gården Bjøllånes i bygda Storvoll i Dunderlandsdalen, død 6. juli 1924 i Christiania), var en norsk skolemann, fotograf, salmedikter, samler av folkeminne og folkemelodier, organist, prest, ordfører og ingeniør, kjent som «Nordlandsbanens far».
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn, egen familie[rediger | rediger kilde]
Han var sønn av bonde Ole Pedersen Bjellånes (1774–1849) og Milda Nilsdotter (1800–78).[2] I 1877 giftet han seg med Christine Bernhardine Dahl (1855–1910) og fikk ti barn,[3] deriblant OL-skytteren Ole Tobias Olsen (1878–1940) som var ordfører i Mosjøen, zoologen Ørjan Olsen (1885–1972) og geologen Anders K. Orvin (1889–1980).
Karriere[rediger | rediger kilde]
Etter utdannelse arbeidet Olsen som lærer ved Tromsø Seminarium 1851, dernest i Hadsel og Christiania 1855, der han ble en ivrig talsmann for Nord-Norge, og var med på å stifte Nordlændingernes Forening i 1862, sammen med blant andre Elias Blix. Som ingeniør interesserte han seg for tekniske nyvinninger, og tok patent på en metode for blåkopiering. Som planlegger i jernbaneverket utviklet han ideen om Nordlandsbanen opp til Røsvik, samt ruten Mo i Rana–Haparanda–St. Petersburg-Peking (1881–1882).
Han fikk stipend til å samle inn eventyr, sagn og folketoner fra Rana (1870), spesielt fra Dunderlandsdalen. Noe av det innsamlede materialet ble utgitt i boken Folketonar frå Nordland (1982), og ble i 2005 innspilt på plate av Helgeland kammerkor. Platen har tittelen Folketoner fra Helgeland. «Ole Tobias Olsens mutinger» er resultatet av hans skjerpevirksomhet i Dunderlandsdalen (1872–99). Han var sogneprest og ordfører i Hattfjelldal 1885–1896, og flyttet til Kristiania i 1905. Han ble boende i hovedstaden til han døde i 1924. Han var kjent som grundtvigianer. Av Rana Blad ble han kåret til «Århundrets Ranværing» (2000).
Minnesmerker[rediger | rediger kilde]
Det er satt opp byster av ham ved fødegården Bjøllånes i Dunderlandsdalen, ved Mo i Rana jernbanestasjon og ved Hattfjelldal kirke.
Fra Olsens billedsamling[rediger | rediger kilde]
-
Vaterlands bro fotografert 26. juni 1865 -
Festningsplassen og Gamle Logen fotografert mellom 1863 og 1883. -
-
Bentse Brug mellom 1863 og 1883.
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- Nogle Indlednings-Salmer – Kristiania1891
- Norske folkeeventyr og sagn : samlet i Nordland, Kristiania – 1912
- Folketonar frå Nordland (red.av Øystein Gaukstad) Oslo -1982
- Christiania og omegn / Otteogtyve bilder fotografert av Ole Tobias Olsen ; Med opplysende tekst av Else M. Boye og Harald Hals II - Oslo, 1963
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Ole_Tobias_Olsen, besøkt 9. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hallgeir Elstad, Ole Tobias Olsen i Store norske leksikon.
- ^ Prytz 1924, side 6
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Anton Frederik Winter Jakhelln Prytz (1924). Sogneprest Ole Tobias Olsen 1830–1924 (PDF). Oslo. Arkivert fra originalen (PDF) 8. juli 2020. Besøkt 27. august 2012.
- Erling Svanberg (1990). Langs vei og lei i Nordland : samferdsel i Nordland gjennom 3000 år. Bodø: Nordland fylkeskommune. ISBN 8274160215.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket: bøker av Ole Tobias Olsen, bøker om Ole Tobias Olsen, foto etter Ole Tobias Olsen
- Nasjonalbiblioteket har deler av hans fotosamling.