Pegasus (mytologi)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Pegasus-statue på taket av operabygningen i Poznań

Pegasus (gresk: Πήγασος, Pegasos) er en bevinget hest i gresk mytologi. Helten Bellerofon red på Pegasus da han bekjempet kimæren, men ble slengt av hesten da gudene ikke likte at han prøvde å komme opp på Olympus. Pegasus ble etter det brukt av Zevs til å bære lynglimt. I billedkunsten er Pegasus vanligvis hvit, men kan også ha gylne vinger.

Fødsel[rediger | rediger kilde]

Faren til Pegasus var havguden Poseidon, og moren var gorgonen Medusa. Da Medusa ble halshogd av helten Persevs og blodet hennes rant ned på marken, vokste Pegasus fram.

En annen legende sier at Pegasus ble til da Medusas blod blandet seg i havet.

Død i den greske mytologi[rediger | rediger kilde]

Pegasus var ikke udødelig, men på grunn av sin trofaste tjeneste til guden Zevs ble den belønnet med et stjernebilde. På den siste dagen i Pegasus' liv ble den forvandlet av Zevs til et stjernebilde.

Annet[rediger | rediger kilde]

Pegasus bar med seg lyn og torden, og når den slo hoven mot et fjell, vokste det fram en kilde med rent vann. Kildene ble kalt Hippocrene etter hesten. Pegasus var svært sky, men vennlig innstilt overfor mennesker.

I nyere tid[rediger | rediger kilde]

Vingehesten er et ofte brukt symbol for poesien, ofte ved metaforen om dikteren som sadler sin Pegasus. Fantasyfictionforfatteren Anne McCaffrey ga tittelen To ride Pegasus til første bok i en etter hvert lang rad fortellinger om et alternativt univers der noen mennesker var særskilt utstyrt med mentale evner (også kjent som Damia-universet).

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]