Pedersgata

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Pedersgata
Pedersgaten sett fra øst mot vest. Petrikirken sentralt i bildet.
Basisdata
LandNorge
KommuneStavanger

Kart
Pedersgata
58°58′12″N 5°44′27″Ø

Pedersgata eller Pedersgadå er en gate på Storhaug i Stavanger kommune. Pedersgata strekker seg fra Vinkelgata ved Nytorget i Stavanger sentrum og helt frem til Vindmøllebakken i Østre bydel. Husene fra Vinkelgata til Petrikirken har adresse Nytorget.

Pedersgata er trolig en utvidelse av «veien til Spilderhaug» som omtales i 1744.[1]

Området ble utbygd mellom 1820 og 1900. Mens de aller fleste boligene samt forretningsbyggene langs Nytorget, Pedersgata og Langgata ble bygd mellom 1820 og 1860. Husene fra Grensesteinsgata og videre nordover er i hovedsak bebygd fra omkring 1865 og utover. Gata er anlagt over områdene Blåsenborg, Sankthansvollen, Kjelvene, Jammerdalen og Møllehaugen.

Bebyggelsen i gata består stort sett av sammensatt småhusbebyggelse i to til tre etasjer. Ofte kalles dette en del av «Trehusbyen» i Stavanger og gaten har mange trehus tradisjonelt malt i hvitt. Det er likevel et høyhus mellom Pedersgata og Nedre Dalgate som skiller seg ut fra den øvrige bebyggelsen.

Gata har sitt navn fra Petrikirken.

Andreas Jacobsen (Ajax) har lagt mange av sine fortellinger til Pedersgata i 1930-årene.

Nytorget[rediger | rediger kilde]

Nytorget ble i sin tid opprettet som et hestetorg, for å avlaste Torget og det gamle Hestetorget, som lå ovenfor Arkaden kjøpesenter i Laugmannsgata.

Om sommeren holdes det hver lørdag loppemarket på Nytorget. Det er også av og til arrangementer på nedsiden av Nytorvet og Pedersgata blir sperret.

Pedersgata 1, 3 og 5 er revet og blitt en del av Nytorget. Pedersgata starter da i praksis ved Runestad Elektro i Pedersgata 2.

Fra Nytoget til Normannsgata - Blåsenborg og Sankthansvollen[rediger | rediger kilde]

Fram til 1851 var Sankt Hansvollen en del av Hetland Prestegård. I 1851 kjøpte Carl Petter Nyman eiendommen Kjelvene sammen med Sankt Hansvollen av Staten. Det ble så parsellert opp i mindre tomter, og ble i hovedsak bebygd fra 1852 og fram til 1900.

Området fra Nytorget til Normannsgata består i hovedsak av butikklokaler. Det er bruktbokhandler, kaféer, dvd-butikk, blomsterbutikk, antikvitetsbutikk, kunsthandlere og mange små spesialforretninger. Det er spesielt mange små innvandrerbutikker. Noen har vært der lenge, andre prøver seg en kort tid og blir lagt ned. Noen butikker har skilter som har vært brukt av butikker som forlengst er nedlagt.

Døra inn til den tidligere fiskebutikken er den mest erværdige døra i Pedersgata.

Bygningen som inneholdt gamle Blåsenborg skole og flere nabohus ble revet i 1960. Høyblokka på Blåsenborg med bensinstasjon i kjelleren har siden vært et evig diskusjonstema. Framtida skulle ligge i høyblokker, men det ble bare med denne ene. Høyblokka i Pedersgata 17 består av 60 leiligheter fra 40 til 52 kvadratmeter. For de minste leilighetene var det opprinnelig innskuddet 18.100 kroner, og husleien 240 kroner i måneden.

Pedersgata 13 og deler av nummer 11 brant ned omkring 1970. Nummer 11 ble stående i flere år brannskadd og ubebodd før det ble revet. Eieren ønsket å bruke eiendommene som grunnlag for et nytt høybygg, men fikk det ikke godkjent. I dag er det fortsatt hull i husrekken, og tomtene blir brukt som parkeringsplasser.

En av de bedriftene med lengst levetid i området var Hjorten apotek (1883–1984), men der er det nå blitt regnskapskontor (Pedersgata 12). Den gamle alt-mulig-butikken "Diversen" har blitt "Kropp & Sjel" (Pedersgata 52). Pedersgata 26 ble revet i 2023.

På fortauet i krysset med Skippergata var det på 1800-tallet en brønn med en brønnpumpe.[2] Her i området er også Sigbjørn Obstfelder født, og han omtalte seg selv i 1887 som en skald fra St. Hansvolden.

Skisser av husene er risset på fortauet foran mange hus i Pedersgata. De er laget av Mariela Limerutti og et par assistenter i juni 2008. De er ment på enkelt voodoo-vis å beskytte husene.

Løvås Bruktbu i Pedersgata 25 er den største butikken i Stavanger på kjøp og salg av brukte bøker, blader og videoer. På 1880-tallet var det er bakeri, og senere en butikk tilhørende samvirkelaget Økonom.

I Pedersgata 37 har den ortodokse kirke et kapell innviet til ære for martyren og helgenen Elisabeth.

Restauranten Sabi Omakase i Pedersgata 38 ble i 2017 belønnet med en stjerne i Michelinguiden.

Dørene til den tidligere fiske- og kolonialbutikken i Pedersgata 49 har fortsatt de fineste dørene i gata, men trenger noe oppussing.

Fra Pedersgata kan en se oppover det idylliske og brosteinslagte Skreddersmauet. På den andre sida av gata har en i alle gatene utsikt til fjorden og byøyene.

Fra Normannsgata til Grensesteinsgata - Kjelvene[rediger | rediger kilde]

Ved Normannsgata endrer bebyggelsen seg ved at en kommer til et boligområde.

På hjørnet av Normannsgata og Pedersgata er Jacobsen Blomster. Den er av de butikken som har vært lengst i Pedersgata, og ble opprettet i 1945. Før en kommer til Bratteberggata er det en rørbutikk. Her var det tidligere en kolonialforretning, og senere en skiltmaler. I Pedersgata 66 var det omkring 1920 en "Frugt- og Cigarforretning".

På fortauene er det lagt heller. Foran mange av husene er i hellene hogd skisser av huset.

Like ovenfor gata ligger Johannes skole og Arbeidsskolen for gutter.

Krysset med Haugesundsgata og Grensesteinsgata[rediger | rediger kilde]

Pedersgata 76, 78 og så videre. Det blå huset (Pedersgata 80) er bygd over kulverten på 1980-tallet. I bakgrunnen kan en se bybroa og såvidt kornsiloen på Nordkronen.

Ved Grensesteinsgata endrer bebyggelsen seg igjen.

I krysset Pedersgata, Grensesteinsgata og Haugesundsgata hadde tyskerne et millitæranlegg under krigen. Etter krigen ble anlegget brukt til bensinstasjon i flere år. Siden har det vært brukt til ulike formål.

Mellom Haugesundsgata og Arbeidergata lå hermetikkfabrikken Stavangerfjord Packing, som i dag brukes til blant annet et karosseri- og billakkeringsverksted.

I Pedersgata 81 lå den første Økonom-butikken i Stavanger – Avdeling 1 av samvirkelagets butikker i Stavanger. Den ble tatt i bruk i 1902, og var i bruk til 1981. På oppsiden i Grensesteinsgata hadde Økonom også en kjøttbutikk. I dag er husene bygget sammen som et leilighetshus.

Fram til 1970-tallet var det blomsterbutikk i Pedersgata 78 og kiosk i Pedersgata 80. Nå er de blitt vanlige bolighus. Før krigen var det en skraphandlerforretning ("Sykkehendi") i Pedersgata 82.

I 1978 ble det bygd en kulvert (en nedgravd tunnel) under Pedersgata, Pedersgata 82 og noen hus i Grensesteinsgata ble revet. Siden er det bygget opp et nye leilighetshus på kulverten. Bybroa ble bygget over Pedersgata omtrent på samme tid. For fundamentet til broa måtte det her også rives et hus, og det er nå et lite grønntområde omkring brofundamentet.

Grensesteinsgata gikk fram til 1978 fra Johannesparken og helt ned til Øvre Banegata. Før bilenes tidsalder var Grensesteinsgata i sin hele lengde et yndet sted å renne på akebrett og rattkjelke. Pedersgata fra Haugesundsgata til Jammerdalen ble også stengt for biltrafikk når det var snø på vinteren. Allerede i 1897 omtales bakken som en ypperlig akebakke.[3]

Jammerdalen[rediger | rediger kilde]

Området omkring Arbeidergata til Harald Hårfagres gate kalles for Jammerdalen. Navnet var i bruk allerede på 1850-tallet.

I krysset med Arbeidergata (Pedergata 97) ligger blant annet noe så sjeldent for Stavanger som en stor bygård. Her bodde mange familier, mange med store barnekull.

Det var to kolonialbutikker i Jammerdalen, som hadde hvert sitt ølutsalg med egen inngang. En på hver side av Pedersgata. Den ene har nå frisør og den andre bolighus.

Skuespiller, tekstforfatter, komponist og sanger Espen Hana er oppvokst i Jammerdalen.

Møllehaugen eller Myllehaugen[rediger | rediger kilde]

Her sto tidligere vindmølla på Møllehaugen. I dag er spesiell blanding av brakker og rester fra tidligere industrivirksomhet.

Området fra Harald Hårfagres gate til Vindmøllebakken kalles for Møllehaugen eller Myllehaugen. Det er i dag en blanding av kontorbygg og boliger i området. I enden av Pedersgata troner kornsiloene til Nordkronen.

I Pedersgata 138 sto det fra 1836 til 1950-tallet en vindmølle. Mølla ble opprettet av kjøpmennene Hans G. B. Sundt og Ola Baade. De startet med kornmaling, senere som barkemølle før den til slutt ble brukt som vedskjæreri. Senere var det et mekanisk verksted og rester av de gamle kranene på verkstedet er bevart.

I 2020 vant Vindmøllebakken bofellesskap i Pedersgata 130 Statens pris for byggkvalitet (Doga-prisen) som Norges beste boligprosjekt. Det er tegnet av arkitektene Helen & Hard. Boligkvartalet består av 40 leiligheter samt fellesarealer.[4]

I Pedersgata 124 var det melkeutsalg og kolonialbutikk, men huset er nedbrent.

I Pedersgata 116 hadde Samvirkelaget i mange år sitt bakeri som først het Samhold og senere Goman. Nå er det ingeniørselskapet L S Solland og Solland Elektro som har overtatt denne og flere nabobygninger. Det omtales ofte som Solland-kvartalet.

Pedersgata 110 som er en del av det som nå kalles Solland-kvartalet.

Billedhoggeren Stinius Fredriksen er vokst opp på Møllehaugen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  • Audeo: Ved og utenfor allfarvei; Gamle vindmøllen på Møllehaugen var god forretning, Stavanger Aftenblad, 4. august 1969.
  • Bang-Andersen Arne: Stavanger, historien om Østre bydel, Dreyer forlag, udatert – ca. 1985.
  • Danielsen Nils Georg: Den gamle møllen på Møllehaugen, Rogalands Avis, 8. september 1979.
  • Flatøe Geir: Sankt Peters egen gate, Stavanger Aftenblad plus, 11. desember 2009, side 14-21.
  • Knutsen Annalisa Thelin : Pedersgaten på langs. Velkommen til en rusletur gjennom Pedersgaten i Stavanger. – http://pedersgaten.org/
  • Omgård Håkon: I morgen bør forbudet mot bygging forlenges, Rogalands avis, 8. mai 1974. Om brannen i Pedersgata 11 og 13.
  • Sivertsen Halvor: Samson Hansson med søsken har også bodd i Pedersgata 66, Rogalands avis, 30. november 1983.
  • Stavanger Aftenblad: Innskudd og husleie opp i Pedersgaten 19. Høyblokken betydelig dyrere enn antatt, mai 1971.

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Erik Gundersen, Samlinger til Stavangers historie, 1953, side 45.
  2. ^ Stavanger Aftenblad, 30. september 1900.
  3. ^ Stavanger Aftenblad: Kjælke-sport, 18.1.1897 - http://www.e-pages.dk/aftenbladet/23500/4/?gatoken=dXNlcl9pZD0xMDQyNzI5JnVzZXJfaWRfdHlwZT1jdXN0b20%3D.
  4. ^ Tarald Aano: Prestisjepris til boligprosjekt i Stavanger, Stavanger Aftenblad, 23.9.2020 - https://www.aftenbladet.no/kultur/i/opda6j/prestisjepris-til-boligprosjekt-i-stavanger