Drikkevann og innvirkning på helse

En av verdens største undersøkelser av helse og drikkevann er foretatt i Norge (Flaten,1991). Resultatene fra denne tyder på at drikkevannet innvirker vesentlig mer på helsen enn myndighetene informerer om. Klarest var, noe overraskende, sammenhengen mellom svovel og hudkreft. Likevel fokuseres det nesten utelukkende på drikkevann og helse når bakterier og parasitter gir akutte mageproblemer.m.m.

Drikkevannet har trolig flere langtidsvirkninger på helsen enn allment kjent.

Kontrollen med drikkevannet i Norge er svak, spesielt når det gjelder tungmetaller og organiske miljøgifter. Det fokuseres mest på vannets innhold av indikatorbakterier fra kloakk. Kloring er et av virkemidlene mot bakterier. Bakterieinnholdet medfører et betydelig antall sykedager på grunn av mage og tarminfeksjoner. Kraftutbyggingen har redusert den naturlige vannrensningen ved fosser og stryk.

Forurenset nedbør, industri, plantevernmidler, gjødsling, veier, flyplasser, avrenning fra søppelplasser og langtidsvirkinger av ulykker påvirker vannkvaliteten, men har ikke akutte virkninger. Vannets surhet løser opp berggrunnen og ledningsnettet. Det er derfor ønskelig å se på innholdet i det vannet som kommer ut av springen.

Surheten eller syreinnholdet i vann måles i pH fra ca. 0-14. Nøytralt vann har pH 7. Denne verdien reduseres når luft blandes med vannet. Spesielt farlig blir surheten ved pH verdier under 5. Myndighetenes krav til god vannkvalitet er pH 8.5-7.5. Mindre god er pH 7.5-6.5. Under pH 6.5 regnes som dårlig. En undersøkelse viser firedoblet diabetes 1 hyppighet blant barn i områder hvor surheten er under pH 7 sammenlignet med over pH 7.7 (Stene,2002).

Fiskedøden skyldes at bl.a. aluminium i berggrunnen løses opp i surt vann. Det er aluminiumet som dreper. Hos mennesker kan muligens aluminium gi hukommelsesproblemer og tidlig senilitet. En bør derfor skifte ut aluminiumskjeler og lignende. Surt vann vil også løse opp tungmetaller som bly, kadmium, kvikksølv, arsen, antimon, krom, nikkel og kobber. Vann som står i kobberrør over natten, kan få 25 ganger høyere kobberinnhold enn vanlig.

Tungmetaller kan medføre skade på arveanleggene, kreft og en lang rekke andre degenerative sykdommer. Hyppigheten av hjerteinfarkt øker dramatisk. Bly reduserer konsentrasjonsevnen og gir adferdsendringer. En tidobling av tungmetallene i forhold til den naturlige mengden kan være tilstrekkelig. Nitrater fra kunstgjødsel kan også gi kreft og fosterskader (Ward,2018). Nitritt og nitrat tilsettes ofte kjøtt og kan bidra til rødt kjøttets påståtte kreftfare.

Klimaendringene gir mer nedbør og ekstremvær. Dette har medført at uklarheter i vann er et økende problem. Uønskede mikroorganismer havner også lettere i drikkevannet. Det er mest snakk om E.coli, men bakterien Campylobacter gir flest sykdomsutbrudd. I 2007 ble anslagsvis 2000 på Røros syke av bakterien. Campylobacter var også årsak til mye sykdom og et mulig barnedødsfall på Askøy i 2019. Offentlige varsler om å koke drikkevannet kommer ofte for sent.

Det er mest fokus på bakterier, men virus og parasitter kan også gi alvorlige sykdommer. Norovirus er den vanligste årsak til infeksjon i tarmen med diare og oppkast. I 2004 var det en stor Giradia epidemi i Bergen med 1300 registrert syke pga. drikkevannet. Flere har store mageproblemer mange år etter utbruddet. Over en million nordmenn drikker vann uten beskyttelse mot parasitter som Giradia og Cryptosporidium.

Vannledningsnettet i Norge forfaller trolig fortere enn det fornyes. Rørene er i snitt 80 år gamle. 30% av vannet forsvinner pga. brudd i rørsystemet. Mange små vannverk er ikke gode nok. Folkehelseinstituttet anslår at forurenset drikkevann gjør 200 000 personer syke hvert år. Halvparten skyldes dårlig vannrensing, mens en tredjedel skyldes brudd i vannledninger.

Vannledninger kan bestå av farlige stoffer som asbestsement, kobber, bly, m.m. Ca 15% av rørledningene her i landet er av asbestsement. Asbest i vannet kan muligens ha sammenheng med magekreft. Ved tørking av klær, bruk av luftfuktere, og dusjing kan asbeststøv pustes inn og trolig gi lungekreft. Dette regnes som farligere enn å drikke vann fra asbestrør.

Utslipp til luft vil påvirke drikkevannet. Flyktige organiske miljøgifter kommer ned som regn for så å fordampe igjen. Stoffene akkumuleres i kalde strøk. Se kapittel 1.4. Organiske miljøgifter regnes som noe mindre farlig enn tungmetaller, men virkningene er mindre kjent. Blant de farligste er perfluorerte stoffer (PFAS), dioksiner, polyaromatiske hydrokarboner (PAH), klorerte fenoler, polyklorerte bifenyler (PCB), klorerte alkydbensener og styrener (KAB), DDT, Lindan (HCH) og tinnorganiske forbindelser.

Plast brytes ned til små mikropartikler som en også finner i drikkevann. WHO mener helseskadene er usikre, men trolig mindre enn for andre typer vannforurensing (WHO,2019). Trolig er plastflasker og plastembalert mat et større problem. Disse avgir både partikler og kjemikalier direkte. Mikroplast i drikkevann kan filtreres bort.

Vannverkene foretar ofte forskjellige typer vannbehandling. Mest kjent er kloringen for å drepe mikroorganismer. I tillegg forekommer nøytralisering av surhet, filtrering, lufting, UV-bestråling, karbonatisering, og kjemisk felling. Tiltakene er delvis ment for å redusere slitasjen på rørledningene. Vannbehandling kan forurense drikkevannet med f.eks. med trihalometaner, akrylamid og aluminium.

Det er rimeligere å rense drikkevannet enn å måle ut alle stoffene det inneholder. Man vet dessuten for lite om virkningen av stoffer i lave konsentrasjoner. Ved å måle coliforme bakterier, surhet, ledningsevne, og hardhet får man en indikasjon på kvaliteten. I tillegg er smak, farge, og lukt vesentlig i vurderingen. Humus og klor kan danne klororganiske giftstoffer. Antall magekrefttilfeller er ca 10% høyere i områder med kloret vann.

Hard og bløtt vann påvirker helsen. Det antas at hardt vann kunne redusere hjerte- og karsykdommer med ca 10%. (Kobayashi,1959. Schroeder,1960). Hvis vannet er hardt, er ikke jordens bufferkapasitet av kalsium og magnesium brukt opp av sur nedbør. Dette gir lavt tungmetallinnhold. Det er uklart om man kan avhjelpe lavt kalsiumnivå i vannet ved å spise kalkholdig mat eller ta kalktilskudd.

Ved lukt, smak, uklarhet, kloring, og generelt overflatevann som vannkilde kan rensing av vannet en drikker til daglig muligens forebygge sykdom. Det samme gjelder for grunnvann fra jordbruksområder. Ved bruk av rimelige kullfiltre renses deler av giftstoffene bort. Mengden organiske giftstoffer, plantevernmidler og klor reduseres. Tungmetaller renses i liten grad. Gjennomkjøring med kokende vann kan redusere problemet med mulig bakterievekst i kullfiltre.

Renseanlegg basert på omvendt osmose er nødvendig for fullstendig rensing. Slike renseapparater koster noen tusen kroner, men krever ikke stadig skifte av filtre. De gir krystallklart, velsmakende vann. Oksygen slipper gjennom slik at vannet ikke blir flatt som ved destillering. Rundt 90-99% av tungmetallene fjernes. Mer enn 99% av bakterier og organiske forurensninger fjernes. Muggsoppsporer, parasitter og mikroplast fjernes helt. Litiumnivået kan øke, men dette er trolig gunstig helsemessig (Schrauzer,2002).

En innvending har vært at nyttige mineraler også blir borte. Mineralene i drikkevannet er sjelden organisk bundet og kan ha liten betydning. De nyttige mineralene får du i alt vesentlig gjennom maten. Unntaket er magnesium som ser ut til å redusere faren for hjerteinfarkt betydelig. Ved helseproblemer kan virkningen av omvendt osmotisk renset vann til mat og drikke testes ut. Dette har gitt gode resultater for enkelte revmatikere og allergikere.

Tungmetaller og annen miljøgift som tas opp via mage-tarm kanalen, føres med blodet direkte til leveren. Leveren er sentral i nedbrytningen og utskillelsen via gallen tilbake til tynntarmen. En fiberrik kost er viktig for at stoffene ikke tas opp på ny. Avgiftningsmekanismen skiller seg fra opptak via luftveiene. Dusjing i vann med mye klor kan gi høyt kloropptak via lungene og huden. Dette øker kreftfaren (Kuo,1998).

Lever, nyrer, hjerne, ryggmarg og nervevev er spesielt utsatt for miljøgifter. Enkelte fettløselige stoffer som plantevernmidler og løsemidler lagres i underhudsfett hvor de gjør liten skade. Ved mistanke om høy giftbelastning via mage tarm, kan faste og renset drikkevann forsøkes. Prøv også ut om uregelmessig spising gir hodepine. En forverring av allmentilstanden etterfulgt av en bedring kan indikere enten høy giftbelastning eller en matallergi.

Det er enklere å rense drikkevann enn luften og maten vi får i oss. Få opplever akutt bedring av annet enn mageproblemer ved utprøving av annet drikkevann en periode. Koking løser problemet med bakterier og parasitter, damper av deler av organiske miljøgifter, men fjerner ikke tungmetaller og alle mykotoksiner.

For lite vanninntak er trolig et like stort problem som forurensning av vannet. Kaffe, te, og coladrikker virker svakt vanndrivende og kan gi dehydreringsplager. Drikk helst flere liter vann pr dag. Fem glass vann om dagen halverer hjerteinfarkthyppigheten. (Aftenposten,28.8.98) Fruktsafter og sukkerholdige drikker er ikke det samme. De inneholder konserveringsmidler og påvirker tarmfloraen vår negativt. Eventuelt mineralvann bør har mye magnesium og kalsium, men lite natrium. Kullsyre er påstått uheldig innen alternativ medisin, men skilles svært effektivt ut via lungene.