Pianostemmer - Leifsson Pianostemming

Hvor ofte skal et piano stemmes?

Hvor ofte et piano eller flygel skal, eller kanskje bør stemmes varierer noe.

Så snart man er ferdig med å stemme et piano, starter det å gå ut av stemmingen. De som hevder, ti år etter siste stemming, at pianoet “holder utrolig bra” er sannsynligvis bare vant til at det høres mer eller mindre surt ut, og legger ikke særlig merke til det. Til vanlig hører folk da en stor forskjell etterpå.

Hovedregelen er at pianoer bør stemmes minst en gang i året.

Det følgende kan påvirke hvor ofte ditt piano bør stemmes:

Inneklima

Endringer i relativ fuktighet innendørs er hovedårsaken for at pianoer plutselig går ut av stemmingen. Husk at stabil innetemperatur betyr ikke stabil relativ fuktighet (RF, eller RH).

Når dette skjer endres som regel spennen på strenger over store deler av instrumentet. På høsten kan midten (spesielt tenorseksjonen) plutselig bli veldig høy, mens bassen ikke endrer seg like mye. Dette fører til veldig sure intervaller og akkorder i de områdene hvor man spiller hva mest. Denne typen surhet kan ofte oppstå uten at de 2-3 strengene på hver note blir særlig sure i forhold til hverandre.

Pianoets alder

Nye pianoer trenger hyppigere stemming enn litt eldre instrumenter. Strengene trenger rett og slett noen år for å bli stabile. Et nylig instrument som ikke stemmes regelmessig blir derfor ofte helt ubrukelig hvis det ikke stemmes årlig, eller oftere. Jeg husker en brosjyre fra en pianofabrikk hvor det anbefaltes 12 stemminger av flygelet det første året, seks det neste året, og “kun” fire per år etter det.

Pianoets tilstand

Løse stemmenagler og problemer med treverket kan forkorte livet til stemmingen ganske drastisk. En ødelagt støpejernsramme betyr videre at stemmingen i prinsippet ikke kan holde lenge.

Pianostemmerens erfaring og kompetanse

Alle pianoer blir sure med tiden, og de viktigste faktorene som kan påvirke stemmingens levealder, er noenlunde utenfor stemmerens kontroll. Det er helst at man kan dømme stabiliteten av selve stemmingen under en kraftig konsert. Å få stemmingen til å holde godt er en kunst. Pianostemmeren må bevege stemmenaglene og strengene på den måten at de sitter stabilt og godt. Man må også slå hardt nok for at ujevnheter i spenne over strengens mange strekninger jevnes ut mens man stemmer, slik at det ikke skjer mens pianisten spiller (som fører da til at, for eksempel, en streng går ut av stemmingen. Men altså: Spiller du mye, og hardt, så trenger du nok hyppigere stemming enn ellers.

Krav og ambisjonsnivå

Konsertlokaler må stort sett stemme før hver konsert. Det er bare et krav at stemmingen skal være i toppstand. Gjelder det innspilling, så er det til og med enda viktigere å stemme rett før, og til og med mellom økter. Bruker du privatpianoet ditt hver dag, eller har du en pianoelev, så bør du sørge for at stemmingen er i orden ved å stemme minst årlig.

Flytting og bevegelse

Interessant nok har bevegelse ikke like mye å si, for stemmingen, som mange ofte tror. Flygler og pianoer blir flyttet på hele tiden innendørs uten at det påvirker stemmingen noe særlig. Dette kan sjekkes ganske nøye, ettersom forholdene i pianostemmingens struktur avslører endringer ganske markant. Personlig har jeg opplevd det noen veldig få ganger (5-6 ganger de siste ca. 25 årene), at et piano, som ble tatt fra veggen, stemt der, og siden dyttet opp mot veggen igjen etterpå, gikk ut av stemmingen ved den bevegelsen. Videre har jeg også sett et piano falle av en (stillestående) henger, og knuses litt, uten å gå ut av stemmingen i det hele tatt.

Det som imidlertid er grunnen for at pianoer bør stemmes etter flytting, er nettopp at de går gjennom endringer i temperatur og fuktighet underveis, og etter flyttingen.

Når kan et piano stemmes etter flytting?

Det anbefales å vente minst 2-3 uker med å stemme et piano etter flytting.

Hvor lang tid tar det å stemme et piano?

Det tar meg som regel mellom 1 og 2 timer å stemme et piano eller flygel.

Et klaverinstrument (piano eller flygel) har som regel 88 tangenter (litt flere eller færre i noen tilfeller). Siden de fleste notene har enten to eller tre strenger er antall strenger omtrent 230.

Tiden man bruker på hver streng er litt varierende. Å legge opp selve strukturen til pianostemmingen (noe som kalles for “temperament” eller “temperatur”) tar vanligvis lengst tid, og innebærer stemming av alle notene i en hel oktav i midten, pluss a’/A4/A440). Da går man litt frem og tilbake for å få intervallene til å passe med hverandre.

Når stemmingen av temperamentet er ferdig, fortsetter man oppover, og siden nedover.

Deretter stemmer man enkelte strenger i korene (2-3 strenger på samme note) i midten som man lar vente til slutt.

Må man ha absolutt gehør for å bli pianostemmer?

Folk med absolutt gehør kan identifisere toner uten ekstern referanse.

Man trenger ikke absolutt gehør for å være pianostemmer, men man trenger veldig godt “relativ gehør.” Jeg kjenner pianostemmere med absolutt gehør, og ifølge dem hjelper det ikke.

Pianostemming handler mye om de nyanserte forholdene mellom intervaller, mye mer enn det å kunne identifisere enkelte noter. En pianostemmer gjør mange, utrolig små, endringer i spenne som fører til store endringer i det hvordan visse intervaller høres ut. Disse justeringene er mye mer nyanserte enn det å kunne skille ut en E fra en F, for eksempel. I denne sammenhengen utgjør kun 1% av forskjellen mellom to halvtoner (1 cent) en veldig stor forskjell i et intervall (f.eks. i en ters, kvart, kvint, sekst, eller oktav).

Hva er kammertonen?

Kammertonen er et begrep om tonehøyde (e. pitch). Da er A i midten (A4, femte A fra bunnen (A0, A1, A2, A3, A4) stemt i 440 Hz (hertz, eller svingninger per sekund).

Et piano som stemmes i kammertonen skal kunne brukes sammen med andre instrumenter hvis de også stemmes i samme tonehøyde.

Tonehøyde har endret seg vesentlig gjennom århundrene. Den har vært lavere, men også høyere, og tydeligvis har krav fra sangere i Frankrike i 1800-tallet tvunget frem et forsøk på standardisering. I midten av 1900-tallet ble det en internasjonal konsensus, og ISO 16 standarden om kammertonen (standard tonehøyde) ble til i 1975.

Mange musikere foretrekker høyere tonehøyde enn A440. Som pianostemmer må jeg derfor være oppmerksom på hva slags instrumenter som skal brukes til en konsert. Er instrumentet i A440 og skal brukes til en solokonsert, så går det helt greit. Skal det imidlertid brukes til en kvintett med strykere og blåsere er det vel så fornuftig å spørre i forkant. Det er ikke alltid at folk har et svar på spørsmålet om hvilken tonehøyde som foretrekkes, og da tar jeg utgangspunkt i A440.

Til slutt er hensiktsmessig for pianostemmeren å ta utgangspunkt i pianoets tilstand, og årstid. Et flygel som befinner seg i A443 på høsten, og skal brukes til solokonsert, kan godt stå der uten problemer. Vinterklimaet kommer som regel til å senke tonehøyden, og da unngår man ekstraarbeid, og kanskje kostnader også, ved å ta noen gjennomtenkte valg.