Snipp snapp snute

...så var Asia-eventyret ute. Ihvertfall for Anne Kari. Tori drar tilbake for en periode etter ferien. Takk til alle som har fulgt oss - håper dere har kost dere og fått et lite innblikk i livet vårt på den andre siden av kloden.
Vi satser på å blåse liv i bloggen igjen på vår neste store reise til Kina. Følg med på FB. Takk for nå.

Langhelg i Beijing

Lørdag 28. mai satte vi oss på flyet til Beijing, der vi skulle møte Ann-Elin og Bjørn Olav som kom på besøk fra Norge. De hadde kommet noen timer tidligere enn oss, og var allerede godt kjent i området da vi ankom Novotel Peace. Enkelte kinesere må ha gjort det veldig bra under kommunismen - i gata vi bodde ble det solgt både Ferrari, Lamborghini, Maserati, Rolls Royce, Bentley og sannsynligvis enda noen flere.
Guiden Jessie og sjårøren Luis plukket oss opp på hotellet neste morgen, og tok oss med til Den himmelske freds plass (Tiananmen Square). Dette er verdens største "torg" og er på hele 400.000 kvadratmeter. Øst på plassen, under bildet av Mao, er inngangen til Den forbudte by. Herfra ble Kina styrt under Ming- og Qing-dynastiene fra år 1422. Området innenfor murene omfatter ikke mindre enn 720.000 kvadratmeter. Etter alle disse inntrykkene gikk turen videre til tromme- og klokketårnene litt lenger nord. Så satte vi oss i en sykkeltaxi og tok tuen inn i en av byens mange hutonger, de tradisjonelle boområdene i Beijing med smale og trange gater. Mange av disse ble revet i forbindelse med OL, men flere er også vernet. Etter at Anne Kari hadde prutet seg svett på silkemarkedet, ble dagen avsluttet på et fantastisk akrobatshow.
Dagen etter gikk turen til Den kinesiske mur. Intet mindre enn et imponerende byggverk, med sine ca 6.500 kilometer (litt avhengig av hva man inkluderer i målingen). Ble opprinnelig bygget som et forsvarsverk mot mongolerne, under Ming-dynastiet. Vi orket ikke gå så langt på muren i varmen, men vi gikk mye på tvers... På vei tilbake til hotellet var vi innom OL-anlegget og fikk sett noen av de kjente byggverkene der. Beijing-oppholdet ble på en måte avsluttet på en fantastisk lokal liten restaurant der vi ble servert Peking-and. Det så absolutt ikke ut som noen Michelin-restaurant, men her har både kongelige, presidenter og andre celebriteter inntatt et uforglemmelig måltid. Mette av både god mat og masse inntrykk satte vi oss alle fire på flyet til Sør-Korea. Nok et lite Asia-eventyr var over.

I lobbybaren på Novotel Peace

Bjørn Olav, Tori, Anne Kari og Ann-Elin på
Den himmelske freds plass

Enda en gang - nå med det kinesiske parlamentet
i bakgrunnen

Den himmelske freds port under portrettet av
Mao - inngangen til Den forbudte by

Mao og AK

I Den forbudte by

Forseggjort rosemaling...

Mektige dimesjoner

Tiden drønner fra trommetårent

Ved inngangen til de trange gatene en en hutong

Idyll ved elva

Forfriskninger må til inniblant

På plass i sykkeltaxien (som ikke er en rickshaw)

Typisk generasjonsbolig i hutongene, rundt
et atrium

På vei opp til Den kinesiske mur i stolheis. Høyt ja...

Vi nærmer oss

Den østligste biten av muren som er restaurert,
ved Mutianyu

Imponerende!

Anne Kari & Ann-Elin poserer

The Hagas

Mat må man ha

Ved Bird's Nest, OL-anlegget i Beijing

AK har et grepa tak på OL-flammen

Fugleredet (med to småfugler)

Danser med mus (ikke ulver)

Vannkuben og Strongman...

Utenfor restaurant Li Qun Roast Duck

Og innenfor...

Her henger de berømte endene,
klar for tilberedning

Etter spesialmarinering blir de stekt i denne
åpne ovnen

Med én fot i Nord-Korea....

Det var en ting vi bare MÅTTE få med oss mens vi er her nede, og det var grensen mellom Sør- og Nord-Korea. Denne siste utposten av et gufs fra den kalde krigens tid. Det kalles den demilitariserte sonen (DMZ), men må være det området i verden med størst militær spenning. Inne på området til Joint Security Area (JSA) i Panmunjon står soldater fra nord og sør og stirrer hverandre i hvitøyet døgnet rundt. Det var rimelig surrealistisk og gåsehudfremkallende. Vi måtte skrive under på at besøket ble gjort på egen risiko, og fikk også veldig klar beskjed om at all form for kommunikasjon med de nord-koreanske soldatene var strengt forbudt. Grunnet massiv jamming fra nord var det heller ikke mulig å kommunisere med mobiltelefon i området. Spesielt interesserte anbefales å lese seg opp på f.eks Wikipedia - det er et tragisk og trist bakteppe for dagens situasjon.


DMZ er fire kilometer bred, to km på hver side av MDL
(Military Demarcation Line) og 248 km lang fra kyst til kyst.

Turen ble arrangert av velferdsorganisasjonen
til US Armed Forces i samarbeid med UN Command

Konferanserommet der alle samtaler mellom sør
og nord føres. Selve grensen følger mikrofonene
midt på bordet (så bildet er tatt fra Nord-Korea...)

Soldatene står halvt skjult bak veggen for å
være mindre skyteskiver...

AK på nord-koreansk territorium, ved siden av
en staut ROK-soldat

På nord-koreansk side. Soldatene bruker solbriller,
står med knyttede never, uten å foretrekke en mine

Den fysiske, støpte grensen. Nord-Korea til
venstre, Sør-Korea til høyre

Og her står de - dagen lang

De på nordsida var nysgjerrige på hvem som tok bilde av dem...

Alltid beredt...

Gutta fra nord marsjerer

Propaganda-landsbyen Kijong-dong, eller Freedom
Village som nord-koreanerene kaller den. Kun staffasje,
siden det ikke bor noen der.

Men de har verdens høyeste flaggstang på 160 meter,
og verdens største flagg som veier 300 kilo!!

Bridge of No Return, der utvekslingen av
krigsfanger etter Korea-krigens slutt fant
sted. Den siden du valgte ble ditt valg for
resten av livet.

Utenfor inngangen til den tredje tunnelen, som ble
oppdaget i 1978. Var så stor at 30 000 fullt utstyrte
soldater kunne nå Seoul i løpet av en time.
Ble funnet inne i DMZ, 52 km fra Seoul.

Transitt-senter for sør-koreanere som skal inn
og jobbe i Kasong, et sør-koreansk drevet industri-
kompleks rett over grensa til nord. Ikke mye du
har lov å ta med deg.... kun matpakke

Dorosan Station, den siste før skinnene forsvinner
inn i Nord-Korea. Åpnet for trafikk mellom de to
landene i 2003, men ble stengt igjen for noen
år siden.

17. mai i Korea

Grunnet tidsforskjellen er årets 17. mai unnagjort her i Korea allerede 15. mai. En annen årsak er at ymse prosjekter ikke kan stoppe opp på en hverdag fordi en mengde nordmenn skal ha fri. Så da feirer man på søndag. Årets feiring hadde vi på Paradise Hotel (...!) i Busan - uten de store skandalene. 17. mai utenfor landets grenser er en spesiell opplevelse - man får en helt annen stolthetsfølelse enn hjemme når man går i tog vaiende med norske flagg mens korpset spiller og hurra-ropene gjaller. Og oppmerksomheten fra skuelystne på sidelinjen er formidabel. Det er også en flott anledning til å få brukt bunaden - for de som har tatt denne med seg på flyttelasset. Med temperatur i øverste halvdel av 20-tallet, var det nok mange som svettet i stakken. Etter folketog på strandpromenaden, var det samling i hagen på hotellet med pølser, brus, is, vafler og det som hører dagen med. Det var taler både fra lokale beboere og ambassadøren. Så var det leker for de som ville, og en fantastisk buffét etterfulgt av hjemmelagde, norske kaker. En flott markering av den norske nasjonaldagen.


Jone er utskremt medarbeider for FLIK, og
kompenserer for manglende sløyfe med stilfullt
slips

Lisbeth og Anne Kari har sikret seg bordplass

Are, Stig, Lisbeth og Anne Kari gjør klar til tog

Flagg- og fanebærere gjør seg klar

Ikke alle var like nøye på antrekket....

Hipp hipp hurra!!

Det lokale politiet lot seg begeistre

Flotte omgivelser å gå i tog...

...både for liten og stor

Varmt i sola...

Familien Haga på Paradise Hotel

Sindre og Amund taler for dagen

Barnekoret synger

Ambassadør Didrik Tønseth tok turen fra Seoul

Leker for de minste, både pilkast...

...og sekkeløp

Nydelig buffét, som inkluderte norsk spekemat

En hemmelighet som bare MÅTTE på papiret..

...av en sjarmerende og kreativ liten sjel

Disse sponset og muliggjorde festen