Historisk arkiv

Sultkatastrofen i Afrika: Spørsmål og svar

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Tørken i Somalia, Kenya og Etiopia førte til den mest alvorlige sultkatastrofen i verden i 2011. Det var en varslet krise. Her kan du lese mer om hva Norge gjør for folk på Afrikas Horn og hva du kan gjøre for å hjelpe.

Henvendelser til UD om Afrikas Horn (søknader, spørsmål osv.) må sendes til post@mfa.no.

Spørsmål fra presse rettes til pressevakten for utenriksministeren 23 95 00 02 eller pressevakten for utviklingsministeren 913 95 000 (ikke sms).

 

Sultkatastrofe på Afrikas Horn

Sultkatastrofe på Afrikas Horn (Alex Wynter/IFRC)

 

Hvorfor er det hungersnød nå?
Den humanitære situasjonen på Afrikas Horn gikk fra vondt til verre i løpet av sommeren 2011. FN kaller det verdens verste humanitære katastrofe. Årsakene til denne katastrofen er komplekse.

På grunn av værfenomenet La Nina høsten 2010 regnet det nesten ikke i regionen året etter. Høstregnet i 2010 sviktet totalt. Vårregnet var under normalt i store deler av regionen. Det har ikke vært så tørt på 60 år. Samtidig har prisene for mat og bensin gått kraftig opp. Det gjør det vanskelig for folk å både dyrke, selge og kjøpe mat.

Konflikten i Somalia mellom overgangsmyndighetene og den islamske opprørsbevegelsen al-Shabaab har også fortsatt. Al-Shabaab har gjort det vanskelig for hjelpeorganisasjoner i det sørlige Somalia, inkludert for FN. De siste årene har FN opplevd mindre økonomisk støtte når de ber om penger til nødhjelp i Somalia.  Resultatet er en svært alvorlig matsikkerhetssituasjonen og en humanitær katastrofe på Afrikas Horn som rammer over 10 millioner mennesker.

Hvorfor kan ikke FN og verden gå inn i Somalia og ordne opp?
Et mål for den humanitære innsats nå er å gi matvarebistand til somaliere slik at de ikke må flykte fra hjemmet sitt. Det kan i neste omgang ramme de aller svakeste som blir tvunget til å bli igjen. Det vil også gå ut over produksjonen av mat i hele regionen.

Det internasjonale samfunnet har på mange måter blitt tvunget til å se at krisen utvikler seg, uten å kunne gjøre så mye. Det gjelder også FN. Grunnen er at store deler av det katastroferammede området i Somalia er kontrollert av den islamske opprørsbevegelsen al-Shabaab. De slipper ikke hjelpeorganisasjonene inn til befolkningen. Både Verdens Matevareprogram og hjepeorganisasjonen CARE er nektet adgang. For mange av de andre organisasjonene er situasjonen så usikker at de ikke kan sende folk dit eller være trygge på at hjelpen kommer frem.

Dette kan være i ferd med å endres. Al-Shabaab skal ha signalisert større vilje til å gi de humanitære organisasjonene adgang. Men ettersom organisasjonen er splittet og signalene er tvetydige vet vi ennå ikke hvor stort handlingsrommet blir.

Det vi vet er at noen organisasjoner klarer å jobbe inne i sør- og sentral-Somalia og at flere vil prøve å komme seg inn de neste ukene.

Hvordan kan jeg hjelpe?
Det viktigste og letteste du kan gjøre er å støtte hjelpearbeidet med penger. Alle de store, seriøse norske hjelpeorganisasjonene har egne kontoer og telefonnummer som gjør det enkelt for deg å hjelpe. Mer info finner du på organisasjonenes egne hjemmesider. Du kan også bidra direkte til FN, for eksempel  rett inn til Verdens matvareprogram eller FNs nødhjelpsfond.

Hvis du ønsker å reise ut i humanitære kriser bør du ta kontakt med de store, seriøse hjelpeorganisasjonene og sette deg opp på deres beredskapslister. Du vil da få nødvendig tilleggsopplæring i forbindelse med kriser og katastrofer. Det understrekes at det settes store krav til kompetanse og erfaring.

Hvordan sikrer Norge at pengene kommer fram?
Norge har gitt penger gjennom profesjonelle aktører og velprøvde systemer. Vi jobber gjennom Verdensbanken og FN-systemet for å bidra til en mest mulig effektiv og samordnet innsats. Nødhjelpen har også gått til organisasjoner som kjenner dette området godt. Norge har strenge krav til dokumenterte resultater og rapportering.  

Hva går de norske pengene til?
Akkurat nå er det viktig å redde liv, men vi må ikke glemme at klimaendringer gjør katastrofer som dette verre. Denne gangen går det ut over mennesker som er rammet av to katastrofer på en gang; både konflikt og tørke.

Situasjonen er særdeles dramatisk i det sørlige Somalia. Norge ble varslet allerede i oktober 2010 om at Afrikas Horn kunne bli rammet av tørke, etter værfenomenet La Ninà. Norge bidro derfor tidlig i 2011 med omlag 200 millioner kroner til de viktigste humanitære aktørene på Afrikas Horn, inkludert FNs nødhjelpsfond.

Norge bidro i 2011 med 620 millioner kroner i nødhjelp og humanitær innsats i regionen. Disse pengene går i hovedsak til de hardest rammede områdene i Somalia. De brukes gjennom FN, Røde Kors og organisasjoner som har lang erfaring fra å arbeide i landet.

Her er noen ekspempler på hvordan pengene blir brukt:

Hvor mye bistand gir Norge vanligvis til Afrikas Horn?
Til sammen ga Norge nesten 530 millioner kroner til utviklingssamarbeid direkte med landene på Afrikas Horn i 2010.

• Etiopia – 196,8 millioner kroner
• Somalia – 191 millioner kroner
• Kenya – 80,8 millioner kroner
• Eritrea – 58,2 millioner kroner
• Djibouti – 2 millioner kroner

I tillegg er Uganda rammet av tørken. Utviklingssamarbeidet med Uganda er på 431,4 millioner kroner.

Les mer om hvordan pengene brukes på Norsk bistand i tall på Norads nettsider.

Hvor kan jeg lese mer?
Det finnes mange gode nettsider med informasjon om hva som skjer og hvorfor. Her er noen forslag:

FN 
- FNs kontor for humanitære aktiviteter (OCHA) 
- Verdens matvareprogram (WFP)
- Siste nytt om katastrofen fra ReliefWeb 
- Siste nytt om katastrofen fra IrinNews
- Norsk bistand i tall – oversikt over hva norske bistandspenger går til 
Klikk også på lenkene til organisasjonene vi støtter over.