Hariton Pushwagner
| Hariton Pushwagner Terje Brofos | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Terje Brofos 2. mai 1940[1][2][3][4]  Oslo | ||
| Død | 24. apr. 2018[2] (77 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, grafiker, illustratør, tegner | ||
| Utdannet ved | Statens håndverks- og kunstindustriskole Statens kunstakademi | ||
| Ektefelle | Sally Brofos (1972–) Ellen Elisabeth Alstad (1984–1997) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | SPROING-prisen (2009) (for: Soft City) | ||
| Felt | popkunst | ||
| Periode | Popkunst | ||
| Kjente verk | Soft City, Apokalypse, En dag i familien Manns liv, Selvportrett | ||
| Priser | Oslo bys kunstnerpris (2008) | ||
| Off. nettsted | www | ||
Hariton Pushwagner (Hariton etter Hare Krishna, Pushwagner etter supermarkedenes trillevogner, født Terje Brofos; 2. mai 1940 i Oslo, død 24. april 2018 i Oslo[5]) var en norsk maler innen popkunst. Pushwagner var en norsk eksponent for pop art og ble regnet som en av Norges fremste samtidskunstnere.
Karriere[rediger | rediger kilde]
Oppvekst[rediger | rediger kilde]
Terje Brofos vokste opp på Berg i Oslo. Da han var atten år begynte han på reklamelinja på Statens håndverks- og kunstindustriskole hvor han gikk i tre år. Senere, fra 1963 til 1966, gikk han på Statens kunstakademi.[6]
Samarbeidet med Axel Jensen (1968-1970)[rediger | rediger kilde]
Pushwagners kunstneriske løpebane begynte i 1968, da han møtte Axel Jensen på Kunstnernes Hus.[6] Epp, Jensens første science-fiction bok utkom tre år før han møtte Brofos. Jensen ville vekk fra den borgerlige romanformen. Han ville lage billedromaner som kunne appellere til de store massene, og han hadde hørt om Brofos sine tegnekunnskaper.[7].
Samarbeidet mellom Brofos og Jensen var kortvarig, men resulterte i løpet av fire måneder i flere halvferdige manuser, blant dem Mannekengen som sprakk og Doktor Fantastisk. Det var i løpet av denne tiden at Brofos utviklet sin kalligrafiske og enkle strek.[6] Vinteren 1970 flyttet flere inn i kunstnerkollektivet hvor Jensen og Brofos jobbet, slik at Brofos valgte å reise videre til London. Med seg hadde han det påbegynte manuset til billedboken Soft City.
1970- og 80-årene[rediger | rediger kilde]
I 1971 tok Brofos navnet Hariton Pushwagner. I London bodde han på gaten og overlevde ved å selge tegningene sine. I London møtte han Sally, som året etter ble hans første kone. Hun skaffet ham husly, så han kunne ferdigstille Soft City, i 1976. Også skissene til Apokalypse-frisen, som han jobbet med i 1980-årene og ferdigstilte i midten av 1990-årene, ble til her. Den første utstillingen Pushwagner hadde i Norge fant sted på Henie-Onstad Kunstsenter på Høvikodden sommeren 1980. Her stilte han ut silketrykkserien «En dag i familien Manns liv». I denne serien er tematikken og estetikken fra Soft City videreført i en rosa, grå og sort variant utarbeidet sammen med Axel Jensen i Jensens båt utenfor Stockholm.[8]
1990-årene[rediger | rediger kilde]
I forlengelsen av denne utstillingen kom Pushwagner i kontakt med Morten Dreyer, som ønsket et samarbeid med kunstneren. Dreyer hadde ansvaret for å selge og promotere Pushwagner i kunstverden. Pushwagner holdt separatutstillinger på Skien Kunstforening i 1991, Kunstnerforbundet i 1995 og Kunstnernes Hus i 1997. I 1998 var han imidlertid tilbake på gaten. Pushwagner, som nå var amfetaminavhengig og alkoholisert, signerte fra seg alle arbeidene som var i Dreyers besittelse, for penger til øl og husly for vinteren.[8]
Fra da av levde Pushwagner på gaten og gikk på klubber som «Head On» og «Jazid Klubb» og danset for å holde varmen om natten. I denne perioden traff han Stefan Stray, som skaffet Pushwagner et atelier hvor han også kunne bo. Sammen med Stray begynte Pushwagner å konsentrere seg om kunsten igjen.[9] I mellomtiden stilte Dreyer ut arbeider og solgte dem uten Pushwagners samtykke og uten at kunstneren så noe av fortjenesten. Pushwagner kom blant annet over en utstilling på galleri K på Skillebekk i Oslo i 2004 hvor Apokalypse-serien ble stilt ut. Her ble de seks tavlene stykket opp og solgt separat, og et av maleriene som var satt sammen av to plater, ble delt og solgt hver for seg. Ifølge Pushwagner ble han brutalt kastet ut da han kom på galleriet og så utstillingen.[6].
Konflikten med Morten Dreyer (2008-2009)[rediger | rediger kilde]
Dreyer hadde fungert som assistent og sekretær for Pushwagner i 17 år. På grunn av kontrakten den da svært fattige og rusmiddelavhengige Pushwagner hadde underskrevet i 1998 tok Dreyer kontrollen over alle maleriene kunstneren hadde laget fram til da, inkludert skissebøker.[10] Ti år senere, i 2008, tok Hariton Pushwagner rettslige skritt for å få tilbake alle sine verk. Han anklaget Morten Dreyer for å ha utnyttet ham, solgt falske verk med falske underskrifter og urettmessig eierskap. Det ble avsagt dom i Pushwagners favør. 28. oktober 2009 ble det kjent at Oslo tingrett bestemte at maleriene skal tilbakeleveres kunstneren og tilkjente ham en erstatning på én million kroner.[11][12]
Gjennombrudd (2008-2012)[rediger | rediger kilde]
I 2008 opplevde Pushwagner et gjennombrudd i sin over 40 år lange karriere, både i Norge og internasjonalt. Han deltok på den femte Berlin-biennalen og den sekstende biennalen i Sydney. I Berlin ble Soft City utstilt for første gang. Der høstet den gode kritikker i lokale og i internasjonale medier. Før den kom dit, hadde den vært sporløst forsvunnet i 20 år. På Høstutstillingen i 2008 fikk han offentlig anerkjennelse for den siste frisen sin gjennom Høstutstillingsprisen.
I 2011 ble det dokumentarfilmen Pushwagner spilt inn om livet hans. Regissørene Even G. Benestad og August B. Hanssen fulgte kunstneren i over tre år.
I 2012 ble Pushwagner for første gang viet en hel soloutstilling utenfor Norge i MK Gallery i byen Milton Keynes.[13]
Dersom foreldrene i Soft City hadde våknet av transen, ville de sluppet barna ut av lekegrinden og latt dem leve. Lekegrinden er selve gitteret.
Hariton Pushwagner om Soft City[6]
Siste år[rediger | rediger kilde]
Februar 2018 startet Pushwagner et samarbeid med P.K.D.[klargjør][trenger referanse]
Pushwagner hadde levet et fysisk krevende liv, hva som satte preg på hans senere år. Han ble innlagt på Diakonhjemmet i Oslo og døde 24. april 2018 etter kort tids sykeleie. Han har datteren Elizabeth Brofos med sin tidligere kone Ellen Elisabeth Alstad.[14][15]
Han er gravlagt på Vår Frelsers gravlund.[16]
Kjente verk[rediger | rediger kilde]
- «Soft City» er en satire over kapitalismen og livet i en moderne metropolis, skapt i Oslo og London mellom 1969 og 1976. Den 154 sider lange tegneserien forteller historien om et mekanisk hverdagsliv i en dehumanisert, dystopisk moderne by. Menneskene blir observert gjennom barnet Bingos undrende øyne. Foreldrene begynner dagen med å svelge noe og går inn i en bedøvet tilstand som driver dem gjennom dagens automatiserte gjøremål. Originalene forsvant i en koffert på starten av 1980-tallet og dukket først opp igjen i 2002. Den ble siden utropt til et av Pushwagners hovedverk.[trenger referanse] Serien ble framhevet på biennalene i Berlin og Sydney i 2008.
- «En dag i familien Manns liv» - Verket ble til etter et langvarig visuelt/litterært samarbeidsprosjekt mellom Pushwagner og forfatteren Axel Jensen. Serien ble trykt av silketrykker Gunnar Fredriksen i 1979-80[17]. Rammen for historien er den samme som i Soft City, en vanlig families hverdag i et gjennomkontrollert samfunn. Gjennom silketrykksprosessen tok Pushwagner steget inn i en mekanisk reproduksjonsform. Hvert trykk er en tegneserierute i en større fortelling.
- «Apokalypse» - Serien består av sju verker med detaljerte skildringer av endeløse prosesjoner med elendige menneskefigurer som sleper seg mot undergangen. I hovedfrisen Jobkill, som er innkjøpt av Nasjonalmuseet, ses fly, raketter og fallskjermhoppere over en by i flammer. Mens motivene i Soft City er skissepregete, er maleriene i Apokalypse-frisen detaljrike og nitidige. Dype perspektiver og gjentagelser innover i bildet er tegnet i smått først på papir og siden overført med en fototeknikk til panelene serien består av. Hertil hører også det kjente selvportrettet som blant annet ble brukt som omslag til filmen Den brysomme mannen.
- «Selvportrett» er et maleri utført mellom 1973 og 1993 av Pushwagner. Verket er en del av malerifrisen Apokalypse. Bildet har størrelsen 135 × 85 cm. Verket er i privat eie av Hariton Pushwagner. Verket har blitt utført i flere ulike versjoner i tillegg til originalen.
Utdanning og studier[rediger | rediger kilde]
- 1991-92, Cité internationale des Arts, Paris, Frankrike.
- 1988-89, Studier, New York, USA
- 1970-80, Studier, London, England og Stockholm, Sverige.
- 1963-66, Statens kunstakademi, Oslo, Norge.
- 1958-61, Statens håndverk- og kunstindustriskole, Oslo, Norge.
Utstillinger[rediger | rediger kilde]
Separatutstilling (utvalg)
- 2012 MK Gallery, Milton Keynes, England.
- 2010 Galleri Osebro / Skiens kunstforening / Fineart, Skien og Porsgrunn
- 2009 Galleri Fineart
- 2008 Galleri Tonne (Oslo)
- 2008 Oslo kunstforening
- 2007 Galleri Trafo (Asker)
- 2006 Galleri Briskeby (Oslo)
- 2004 Logen teater (Bergen)
- 2004 Galleri K (Oslo)
- 2000 Jubileumsutstillingen Oslo
- 2000 Bar Bakke kunstcafé (Oslo)
- 1997 Continuous, Kunstnernes Hus (Oslo)
- 1997 Quartfestivalen i Kristiansand
- 1995 Kunstnerforbundet (Oslo)
- 1991 Skiens kunstforening
- 1984 Bryllupsutstillingen Oslo
- 1983 Blitz (Oslo)
- 1982 Josfines vershus (Oslo)
- 1980 Stockholm Universitet Stockholm
- 1980 AMS Stockholm
- 1980 Henie Onstad kunstsenter Høvikodden/Oslo
- 1971 Finsbury Park London
Gruppeutstilling (utvalg)
- 2008 The 5th Berlin biennial for contemporary art (Berlin)
- 2008 Vårutstillingen, Kaare Berntsen (Oslo)
- 2008 Kadist Art Foundation (Paris)
- 2008 The 16th Biennale of Sydney 2008 for Contemporary Art (Sydney)
- 2008 Norske bilder 2008, Rådhusgalleriet (Oslo)
- 2008 Høstutstillingen, Kaare Berntsen (Oslo)
- 2007 Kaare Berntsen (Oslo)
- 2007 Norske bilder 2007, Rådhusgalleriet (Oslo)
- 2007 Et Årsverk, Kulturhuset Stabekk
- 2006 Norske bilder 2006, Rådhusgalleriet (Oslo)
- 2006 Handlingsrom, Folketeaterpassasjen (Oslo)
- 2006 Nasjonalmuseet (Oslo)
- 2004 Et Årsverk, Kulturhuset Stabekk
- 2004 The XIIth Vilnius Painting Triennial (Vilnius)
- 2002 Innercity art attack (Oslo)
- 1993 Telemarksutstillingen (Skien)
- 1993 Clodion Art Café (Oslo)
- 1992 Oslo kunstsenter
- 1991 Skiens kunstforening
- 1991 Det syntetiske bilde, Kunstnernes Hus (Oslo)
- 1990 Sørlandsutstillingen (Kristiansand)
- 1988 Gallery 54 (New York City)
- 1985 Stipendutstillingen, NBK (Oslo)
- 1983 Frogner galleri (Oslo)
- 1982 Galleri Brandstrup (Oslo)
- 1982 Galleri Norske grafikere (Oslo)
- 1981 Østlandsutstillingen Norske billedkunstnere
Innkjøp[rediger | rediger kilde]
| Årstall | Eier | Sted | Verk |
|---|---|---|---|
| 2014 | Østfoldmuseene | Fredrikstad | Sitting Down og Rosa cabriolet (serigrafi) |
| 2013 | Porsgrunn Kommunes Kunstsamling | Porsgrunn | Maestro (serigrafi) |
| 2008 | Kistefos-Museets skulpturpark | Jevnaker | Mannsportrett (maleri) |
| 2006 | Nasjonalmuseet | Oslo | Jobkill - Malerifrisen: Apokalypse (maleri) |
| 2005 | Lillehammer Kunstmuseum | Lillehammer | Heptashinok - Malerifrisen: Apokalypse (maleri) |
| 2004 | Bergen kunstmuseum (i dag KODE Kunstmuseer og komponisthjem | Bergen | Selvportrett - Malerifrisen: Apokalypse (maleri) |
| 2001 | Kistefos-Museets skulpturpark | Jevnaker | Klaxton - Malerifrisen: Apokalypse (maleri) |
| 1995 | Petter Olsen | Akershus | Dadadata - Malerifrisen: Apokalypse (maleri) |
| 1991 | Skien kommunes kunstsamling | Skien | Hele serien "En dag i familien manns liv" (silketrykk) |
| 1982 | Riksgalleriet (i dag Museet for samtidskunst | Oslo | N/A |
| N/A | Stavanger kommunes kunstsamling | Stavanger | Deler av serien "En dag i familien manns liv" (silketrykk) |
Deltagelse ved Høstutstillingen[rediger | rediger kilde]
- 2008 Animation film: Soft City
- 2008 Malerifrisen: HIGH SOCIETY, CIAO,
- 2008 PLING PLONG 180x254, 180x257, 180x233 cm
- 2006 VERTIGO 23 142 x 67 cm
- 2003 SELVPORTRETT 205 x 152 cm
- 1995 DADADATA 155 x 207 cm
- 1993 SELVPORTRETT 135 x 85 cm
- 1992 PRODUKSJON 250 x 266 cm
- 1991 OBLIDOR 210 x 155 cm
- 1990 JOBKILL 170 x 250 cm
- 1989 HEPTASHINOK 165 x 114 cm
- 1987 DADADATA 90 x 120 cm
- 1986 JOBKILL 90 x 120 cm
Illustrasjonsoppdrag[rediger | rediger kilde]
Pushwagner har blant annet illustrert Axel Jensens bøker Og resten står skrivd i stjernene og Epp.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Petter Mejlænder Pushwagner 2008 ISBN 978-82-92863-30-5
- Hariton Pushwagner Soft City 2008 ISBN 9788291187785
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Artists of the World Online, AKL Online kunstner-ID d24cdf53-f662-4401-8141-1b036aefdddb[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 14511014q[Hentet fra Wikidata]
- ^ Archive of Fine Arts, abART person-ID 143528[Hentet fra Wikidata]
- ^ BD Gest', BD Gest' author ID 46040, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Pushwagner er død» (norsk). 24. april 2018. Besøkt 24. april 2018.
- ^ a b c d e Petter Mejlænder (2008) Pushwagner . Oslo, Magikon ISBN 978-82-92863-06-0
- ^ Fenomenet Pushwagner publisert 02.05.2010.
- ^ a b Apokalypse, Push! Arkivert 26. juni 2012 hos Wayback Machine. publisert 02. juni 2010.
- ^ Pushfaktoren publisert 30. august 2011.
- ^ Slåss om kunst for 30 millioner - artikkel i Dagens Næringsliv publisert 26. april 2008.
- ^ «Pushwagner vant i retten» – artikkel hos NRK publisert 28. oktober 2009.
- ^ «Jeg har ikke utnyttet Pushwagner»
- ^ Slåss om kunst for 30 millioner - Internasjonal Pushwagner-debut publisert 26 juni 2012
- ^ Ingunn Dorholt, Kine Falch, Hedda Fannemel Espeli og Caroline Drefvelin (24. april 2018). «Pushwagner er død». Dagbladet. Arkivert fra originalen 26. april 2018. Besøkt 16. oktober 2020.
- ^ Oddvin Aune, Kristin Granbo og Iselin Elise Fjeld (24. april 2018). «Pushwagner er død». NRK. Arkivert fra originalen 16. oktober 2020. Besøkt 16. oktober 2020.
- ^ «Grav - Oslo kommune - Gravferdsetaten». www.begravdeioslo.no. Besøkt 29. mars 2021.
- ^ Byens klaustrofobiske trengsel - artikkel hos NRK publisert 9. mai 2008.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Offisielt nettsted
- (en) Hariton Pushwagner – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Hariton Pushwagner – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Hariton Pushwagner på Internet Movie Database
- (en) Hariton Pushwagner hos The Movie Database
- (no) Pushwagner i listen.no - bilder og utstillingshistorikk