Kilde: http://barn.ystenes.com
Martin og Beate Ystenes
Denne siden kan brukes, kopieres, lagres og modifiseres av alle. Forutsetningen er vi ikke blir gjort ansvarlige for dine endringer og at teksten forsatt er fri. Henvisning til denne siden er ønsket.
Barn i nød!

Hva gjør man med slike barn?

Du har oppdaget - eller har mistanke om - at ditt barn er uvanlig intelligent og at det har problemer på grunn av dette. Hva gjør du da? Kan du gjøre noe i det hele tatt? Dette er et forsøk på å besvare disse spørsmålene.
 

Først av alt noen viktige presiseringer:

1) Vi er ikke fagfolk. Noe av det mest skremmende med det vi har opplevd er at vi - etter å ha jobbet med dette på fritiden i 2-3 år - antakelig er blant de mest kunnskapsrike i Norge på dette feltet. Derfor har vi noe å bidra med, og derfor bruker vi så mye tid på dette. Like fullt, vi er ikke fagfolk.

2) Ikke prøv å gjøre ditt barn intelligent. IQ-tallet kan forbedres ved trening og du kan øke barnets forutsetninger ved å gi det kunnskap. Antakelig kan du øke ditt barns  tenkeevne noe ved å stimulere det, særlig hvis dette skjer helt tidlig i livet. Men den grunnleggende tankestrukturen ser ut til å være gitt, og det er denne som i stor grad er avgjørende for om barnet er et "barn i nød". Intensjonen med disse rådene er ikke å gjøre lykkelige barn mer intelligente, men å gjøre intelligente barn lykkeligere.

3) Vær stolt av ditt barn ut fra det det er. Du har lov til å undres og gledes over og være stolt av at barnet ditt gjør noe ikke alle andre kan. Men vær forberedt på at du kan ha tatt feil, at barnet ditt er mer normalt enn du tror. 

4) Det vi skriver vil garantert ikke passe alle barn, sannsynligvis passer det ingen fullt ut. Det er en smørbrødliste, plukk etter egen smak og kast det du synes lukter bedervet. Målet er å gi deg nye ideer, samt å gi deg mot til å forfølge ideer som strider mot egne og andres fordommer. 

5) Ikke glem barnet. Husk behovet for lek, avlapning, kos, tygghet, og det viktigste av alt: Vis og fortell at du er glad i det. På den annen side: Det som oppfattes som lek, avlapning, kos og tygghet kan være noe helt annet for slike barn enn for alle dine naboers barn. Du risikerer derfor at andre synes det du gjør er skremmende, og - de kan ha rett! 

"The Gifted Child  --- The parents and teachers who deal with these wonderful children can often be described in a single word: Exhausted."

 Sitat fra "Hoagies gifted education page". Den største hjelpen vi noen gang har fått var fra en helsesøster som sa: "Det er lov å være sliten med et slikt barn".

Her er våre råd:

1) Finn ut om "diagnosen" er rett. Se etter uvanlige ferdigheter. Eksempler: Lesing før skolealder, gjerne i 4-årsalderen, utpreget interesse for matematikk før skolealderen (teller til 100 som fireåring, multipliserer eller regner flersifret som 5-6-åring), forstår tidlig symbolsk informasjon - så som trafikkskilt og kart, husker mye uvanlig informasjon, lærer tidlig lange sanger, regler og lister, bruker et avansert (veslevoksent) og begrepsrikt språk, følger interessert med på radio- og TV-programmer beregnet på voksne, liker kartbøker og oppslagsbøker, synes det er morsomt å pugge, viser strategisk tenkning i spill. Noter tidspunkt for slike hendelser, og beskriv dem så nøyaktig som mulig - det er ellers litt for lett å tilpasse slike opplevelser til din virkelighetsoppfatning i ettertid. Ingen barn er smarte hele tiden, det gjelder kanskje særlig de veldig intelligente. Men noen viser av og til en uvanlig læreevne, og oppfatter nye ting utrolig raskt. Det er dette som avslører den høye intelligensen.

2) Snakk med skolen om din mistanke, eventuelt din bekreftede mistanke. Er du heldig, har barnet en forståelsesfull lærer. Men du kan aldri regne med at en lærer med IQ på 110-120 fullt ut skal forstå problemene til et barn med en IQ på 140-150. Det kan være vanskelig å få læreren til å tro på det du sier (det kan til og med tenkes at du tar feil!). Mange vil ha sperrer mot å akseptere foreldres påstander om at barnet er uvanlig intelligent, enda flere vil ha problemer med å skjønne hvorfor dette skulle være et problem. Da hjelper kun saklig informasjon og fakta, fakta, fakta. Gi gjerne læreren tid og mulighet til selv å legge merke til barnets spesielle ferdigheter, men hjelp læreren til å sette navn på observasjonene. Er læreren helt uforstående, så hender det at skolens skarpeste lærer er valgt som rektor. Snakk med ham/henne. Hvis barnet har en lærer som mener at "slike fakter skal sosialseres bort" er det bare en ting å gjøre: Bytt skole - om nødvendig flytt! En slik lærer kan drepe barnet.

3) Uansett hva læreren måtte mene, ikke aksepter stagging! Hvis barnet er langt foran de andre, ikke aksepter at det blir straffet, at det bare får nye oppgaver av samme banale type eller at det blir opplært til å sitte uten å ha noe å gjøre. Ditt barn har krav på tilpasset undervisning, og skal ikke læres opp til kjedsomhet, latskap og giddesløshet. Du skal heller ikke akseptere at det kun blir fokusert på de tingene barnet ikke kan, det skal ha utfordringer for sine evner og skal få føle mestringsglede. Still krav til skolen, men vær også rede til å bidra med ideer og støtte. Reager med tydelig indignasjon hvis barnet blir omtalt som professor, nerd, perfekt eller geni, eller hvis læreren godter seg over at barnet omsider gjør en feil. For barnet kan slike merkelapper være like sårende som når de med lav IQ blir stemplet som idioter. Blir barnet brukt som hjelpelærer, finn ut om det trives med oppgaven. Noen gjør det, andre absolutt ikke. 

4) Ta problemet opp med hjelpetjenesten, og vær ikke redd for å bruke eventuelle adferds- eller sosiale problemer som brekkstang. Har barnet problemer og er til utredning, så stå på for å få en evnevurdering. Igjen er du avhengig av å treffe de rette personene, men det finnes mange i dag som har skjønt at høy IQ kan være et problem. Noen foreldre har rapportert at de har fått gjennomslag hos hjelpetjenesten, endog med krav overfor skolen om å tilrettelegge undervisningen tilpasset de spesielle evnene. For noen er privatskole det riktige, og det kan være mulig å få skattefritak for skolepengene hvis barnet får en anbefaling om slik skole fra hjelpetjenesten.

5) Behandle barnet utfra dets mentale alder , ikke dets juridiske alder. Mange slike barn vil bli behandlet som voksne, snakk til dem som voksne. Bruk begreper som er avanserte. Vis ved din holdning at det er naturlig å vite, kunne og forstå. Forvent ansvar og forståelse hos barnet. Samtidig må man være klar over at barn emosjonelt er barn, noen er også mer enn normalt følsomme og emosjonelt ustabile. Noen slike barn reagerer overraskende sterkt på kino og TV-filmer. Av og til kan veslevoksenheten kombinert med et følsomt barnesinn gjøre at barnet blir emosjonelt overvudert. For noen kan dette være et alvorlig og tilbakevendende problem - særlig hvis barnet også er stor av vekst.

6) Mange evnerike barn er "high energy"-barn, "hyperaktive", uoppmerksomme og vanvittig glemske, men ikke typisk ADHD. De kan være utmattende strevsomme, men blir verdens deiligste unger hvis de får utfordringer. Sørg for at barnet får utløp for energien. Ta det ut på turer. Sørg for at det blir kjent i naturmiljøet rundt hjemmet, slik at det tidlig begynner å utforske det på egen hånd. Mange er uventet utholdende, både fysisk og mentalt, og kan bli med på turer som er mye lenger enn du i din villeste fantasi trodde var mulig, særlig i nye og spennende omgivelser. Vi har gått nesten 10 km i Berlin sentrum og 900 meter oppover et fjell med barn på 3 år. Idrett kan hjelpe mange, men langt fra alle har talent. For noen vil individuelle utholdenhetsidretter være det riktige: Langrenn, løping, svømming, sykling. Ensformig trening kan være verdifull tenketid. Kanskje må man akseptere at barnet får en større frihet, selv om det medfører et noe høyere risikonivå.

7) Eksponer barnet for kunnskap, men sørg for at det er lystbetont. Lyst betyr ikke nødvendigvis kos eller humor, for mange er konkurranseaspektet og utfordringene langt viktigere. Avansert matematikk kan gjøre enkelte barn så opphisset at de roterer på stolen. Lag konkurranser, tester, quizes og spill. Les høyt fra fagbøker, fortell ting på en feil måte, og få barnet til å finne ut hva som er feil. Pugg geografi, astronomi og historie, hele tiden ved hjelp av spill, illustrerte bøker og oppgaver. Les om dyr gjennom tidene, og la barnet prøve å gjette hvilke dyr som er beslektet, hvordan dyr er utviklet fra hverandre etc. Lag historier om det som er lært, få gjerne barnet til å lage sin egne historier. Det finnes mange interessante dataspill (edutainment), men ikke alt er å få på norsk. Blir barnet lei, ta pause - for kortere eller lenger tid. Ikke press, men vær heller ikke redd for å anspore. Hvis iveren og gleden over det som læres er stor, da kan man gjerne dytte en hel del for å få læringen i gang. Ikke lær opp barnet til å kjede seg!

8) Lær språk. Ikke nødvendig bevisst, men la det møte språket i praksis. Er dere i utlandet, så diskuter hva som står på skilt. Når det brukes spesielle ord, prøv å koble det til utelandske språk. Korriger gjerne barnets språk, gjerne med forklaringer om hvorfor det og det er riktig. Hvorfor ikke lære barnet latin? Lek med språket. Lær barnet å lese baklengs, gjette ord som er sagt baklengs, lese speilskrift, oppned og sidelengs. Flett ord (boskefiller i stedet for fiskeboller), lær røverspråket (rorøvoverorsospoproråkoketot) bytt ut bokstaver (Jøg gjøkk øn tør pø støen øg søkte skøgens rø, kø-kø), misbruk ordlikhet (det er bare når du spiser fisk at du får legge beina på bordet), finn på nye ord (Hva er braelsen til tårnet i sjakk?), og bland språk bevisst (ich bin a very bright skolegutt) - men pass på at barnet oppfatter hva som er ulogisk og egentlig ulovlig.

9) Vær bevisst på regler og moral. Det kan ofte være en kamp å få veldig intelligente barn til å akseptere regler, men når de først har lært det og skjønt det er de gjerne ekstremt lojale. Fokuser på ansvar overfor andre barn, foreldre, lærer og andre voksne. Lær barnet å spare strøm, å bevege seg i naturen uten å bråke, å prøve å finne eieren til noe det finner, å ta med seg alt rusket hjem, og å ta ansvaret for noe man plukker opp fra gaten og som viser seg å være rusk. Påpek det som er bra og hvorfor det er bra, eller det som er uønsket og hvorfor det er uønsket. Diskuter moralske dilemmaer. Ikke aksepter ondskapsfullhet. Tillat deg selv å bli sint når det er berettiget, og tillat barnet å være indignert over andre. Lær at det finnes plikter. Men man hverken kan eller skal holde strikte regler over alt, så vær bevisst hva du fokuserer på.

10) Har barnet kunstneriske eller håndverksmessige evner, så la det få eksponere dem. Å utøve slike ferdigheter gir større selvfølelse og erfaring med å mestre utfordringer, og det kan motvirke kjedsomhet. Mestring av slike ferdigheter kan gi status, og kan være en døråpner inn til voksnes verden, noe som kan være meget verdifullt for slike barn. Dessuten: Dette er områder hvor det er tillatt å være dyktig, og det finnes nok av eksempler fra barnelitteraturen som barnet dermed kan identifisere seg med. Bare tenk på Emil i Lønneberget og hans trefigurer.

11) Tillat barnet å være nerd. Man skal være oppmerksom hvis en interesse utvikler seg til en besettelse, f. eks. dataspill, chat etc. Men støtt barnet hvis det får et nerdestempel på grunn av sin kunnskap, hjelp det heller til å tørre å stå imot. Særlig intelligente barn kan ikke sosialiseres til å bli normale - bare til å bli usynlige. Gi det stolthet, fortell at det er bedre å kunne noe enn å skryte av sin dumhet. Det kan til og med hjelpe å gi barnet svarargumenter. "Det er ikke den som vet det er synd på". Litt dristigere: "Det er ikke min feil at du er for dum til å skjønne det". Le av plageåndene, i det minste som indremedisin. Vær rede til å sloss for barnet hvis det tar igjen og etterpå blir stående med all skylda, for slike barn kan ha en ekstremt sterk rettferdighetsfølelse. Involver læreren i problemet, gjerne hele skolen om nødvendig.

12) La barnet treffe likesinnede. For små barn er løsningen gjerne å la det være sammen med de som er litt eldre. For eldre barn er kunnskapsrike voksne spennende (husk Jesus som 12-åring i tempelet!). Men alle trenger å finne jevnaldrede som er på bølgelengde, og jo mer ekstremt barnet er jo viktigere og vanskeligere er det å løse det problemet. Intelligente barn har gjerne intelligente foreldre, og intelligente søker hverandre. Derfor, let i din egen vennekrets. Glem ikke at også intelligente barn er forskjellige, og det kan utløses konkurranse og konflikter. Det er ikke alltid at de passer sammen, og det kan ta tid.

13) Noen barn er så til de grader perfeksjonister at det blir et problem. Små feil kan utløse katastrofer, og barnet kan få vegring mot å gjøre visse ting, for eksempel skrivevegring. Ta det alvorlig, dette forsvinner ikke ved å le av det eller ved å fortelle at det ikke gjør noe. Fortell at det å tørre å gjøre feil, og så rette på det senere, kanskje er den mest effektive måten å lære på. Kreativitet er å gjøre feil og så se hva som oppstår. Forskning er å gjøre feil som bringer verden fremover - jeg vet det, for jeg er forsker selv. Vis at det går an å ta feil - gjør kanskje feil bevisst - og prøv å bruke feil du gjør til å lage vitser eller utvikle nye ideer. Noen ganger kan det hjelpe barnet å trene på å gjøre feil. Noen perfeksjonister kan bli en plage for sine medelever, og føler seg selv utstøtt. Se Hermine i "Harry Potter". Løsningen var å gjøre noe dramatisk som sveiset henne sammen med noen av vennene, i dette tilfellet å bekjempe et troll på jentedo.

14) Snakker barnet om selvmord, gjelder bare en ting: TA DET ALVORLIG. Innse at barnet har et alvorlig problem som DU må ta tak i. Les alle punktene om igjen og be om hjelp. Frem for alt trenger barnet å vite at du er på dets side, at du er glad i det. Vurder om du skal fortelle barnet om dets spesielle anlegg, men vær klar over at det utløser nye krav om klokskap fra din side. (Se pkt. 16.)

15) Husk at barnet kan ha andre problemer. Vanlige diagnoser for slike barn er ADHD, Aspergers syndrom og Borderline personlighetsforstyrrelse, for noen barn har man endog hatt mistanke om syns- eller hørselsskader. Disse diagnosene kan være en feiltolking av symptomene for høy IQ, men de kan også være riktige. Lese- og skrivevansker kan være en konsekvens av en mistilpasning mellom den mentale og fysiske utviklingen, men det kan også skyldes dysleksi. Andre kan ha helt andre problemer. I slike tilfeller hjelper det å sortere ut hva som skyldes IQen og hva som skyldes andre forhold. Det er dessverre en erfaring at ikke alle psykologer er like kompetente her.

16) Skal du fortelle barnet om dets anlegg? En undersøkelse viste at barn som hadde fått beskjed om sine evner fikk større problemer enn andre, så det er grunn til å vise måtehold. Men før eller senere bør barnet få vite det, dels for å vite hvordan de skal tolke omverden, men også for å skjønne hvorfor de av og til må ta andre valg. De må lære at andre ikke alltid reagerer som dem, og de kan ikke forvente at det de selv synes er bra faller i andres smak. Heldigvis har mange slike barn en stor evne til å lære av tilbakemelding, men de må lære å sortere ut det irrelevante og å verdsette det verdifulle. Kanskje vel så viktig er det å lære barnet respekt for andre mennesker. På den annen side: Ikke mas om dette, hvis du ser at det ikke er et problem. Høy IQ er ikke kult i Norge i dag, og alle har et søskenbarn på Gjøvik.