«Mindfulness»
– Ni av ti pasienter som klager, reagerer ikke på objektive feil i behandlingen, men måten de blir møtt på og fulgt opp av helsepersonell i etterkant av uheldige hendelser og skader. Det er derfor viktig å foreta en grundig skadegjennomgang med de som er berørt, opprettholde forholdet mellom sykehus og pasient, også etter utskrivelsen. Man må være proaktiv og åpen overfor de som har blitt utsatt for feil. En forutsetning for å klare dette, er at vi selv er i stand til å forholde oss til det som har skjedd, og de følelsesmessige reaksjoner dette vekker i oss. Denne evnen til å tåle virkeligheten slik den er, kan styrkes gjennom trening i «oppmerksomt nærvær», sa de Vibe.
– Trening i «mindfulness» kan øke kvaliteten på vårt arbeid. Årsaken til feildiagnoser er som regel ikke mangel på kunnskap, men er oftere grunnet i gal tenkning (kognitive feilslutninger). Eksempelvis er det slik at dersom man nylig har hatt en pasient med en alvorlig diagnose er det større sjanse for at neste pasient får den samme diagnosen. Feil som dette kan unngås ved at man er oppmerksom på tankeprosessen, en metakognitiv selvrefleksjon som er sentralt i begrepet «mindfulness»-våkent nærvær, sa de Vibe.
– Kjennetegn ved «mindful» praksis er aktiv og åpen observasjon av seg selv, pasient og omgivelser gjennom full tilstedeværelse (4). Det er mot til å se virkeligheten slik den er, nysgjerrighet overfor det man ikke vet, evne til å sette til side egne forforståelser, ydmykhet og toleranse for egne svakheter og empati for pasienten basert på innsikt i situasjonen. Det å være til stede er en personlig kvalitet og evne vi alle har, men som vi benytter i ulik grad, påpekte de Vibe.