Muskel- og skjelettlidelser som årsak til sykefravær og uføreytelser

Diskusjon

Rygglidelser er fortsatt den dominerende sykdomsgruppen innenfor muskel- og skjelettsystemet hva gjelder trygdeytelser. Siden år 2000 har det imidlertid vært en markert nedgang i antall tilfeller der rygglidelse har vært årsak til sykefravær og til uføreytelser. En slik nedgang har også vært sett i andre europeiske land, særlig i Storbritannia (5). Som årsak har vært nevnt endringer i behandlingen av rygglidelser – at man i større grad legger vekt på at pasienten skal opprettholde normal aktivitet og anbefaler rask tilbakegang til arbeid.

For sykefraværet er rygglidelser uten utstråling av størst betydning, mens isjias og lumbale prolapser er viktigere når det gjelder langvarige ytelser. For denne sistnevnte gruppen bør NAVs arbeid rettes mot forebyggende, tidlige tiltak (inklusive yrkesrettet rehabilitering) for å forhindre varig utstøtning fra arbeidslivet.

Nakke- og skulderlidelser samt entesopatier er ofte årsak til sykefravær, men har mindre betydning når det gjelder uføreytelser. Mange av disse tilstandene er kortvarige, og det kan være forholdsvis enklere å tilrettelegge arbeidet for slike plager. I oppfølgingen av de sykmeldte er det viktig at pasienter med denne gruppen av muskel- og skjelettlidelser mobiliseres så raskt som mulig.

De revmatiske lidelsene, artrose og fibromyalgi er sterkt fremtredende når det gjelder langvarige ytelser, men har forholdsvis beskjeden betydning for sykefraværet. Som ved enkelte rygglidelser er det en viktig trygdemedisinsk oppgave å identifisere dem så tidlig som mulig for å kunne sette i gang forebyggende tiltak. Disse tiltakene inkluderer både medisinsk behandling og rehabilitering og eventuell attføring til mindre belastende arbeid.