Navn: N.U.Ch Freetains Ø Kooscar
Født: 17.01.2009
Høyde: 41,5cm
Vekt: 11,5kg
Bosted: Stjørdal, Nord Trøndelag
Mor: Int.&Nord.U.Ch. Freetains Lahra Kooia
Far: Nord.U.Ch. Freetains Ilovin Kopumba
Om Oscar
Utstilling sommer 2010, BIR, Cert og CACIB.
Oscar er en glad og fornøyd kooikergutt. Han bor på Stjørdal sammen med matmor Ingrid og matfar Håvard. Her har han et hus med vinduer ned til gulvet i mange rom, så det er mye å holde styr på, og han løper ivrig opp og ned i etasjene for å få med seg mest mulig av det som skjer utenfor:) Noe bjeffing hvis han ser ei kråke, en pus eller en annen hund som han ikke har hilst på før, det skjer titt og ofte :)
Oscar er sosial og glad i å få hilse på og leke med både andre hunder og også mennesker. Han finnes ikke blyg i det hele tatt når det kommer til andre hunder, i enkelte tilfeller er han nok litt oversosial :) Desverre bjeffer han en del når vi passerer andre hunder i bånd, men hvis han først får hilse på skal han bare leke med dem.. Så dette er noe vi jobber med å få bort. Når det kommer til mennesker vil han helst bestemme selv hvem som skal få hilse på han. Hvis ukjente mennesker er for brå med å hilse, ser han en annen vei og later som om han skulle gjøre noe annet. Så det bor nok en kooiker i han, det vises mer for hver dag :)
Han er alltid med på en tur og elsker snø og vann, men det er best å bare vasse i vannkanten, for det er litt for skummelt å svømme enda :) Han liker å løpe mye, så matomor bruker ofte å ta han med på sykkeltur eller skiturer. Oscar var før tre årsalderen en hund som krevde mye fysisk aktivitet og som måtte få "rase" fra seg minst et par ganger om dagen. Men etter han ble tre år så fant han ut at ville pensjonere seg, så nå er han et dovendyr uten like og ligger for det meste og slapper av. Han er veldig bedagelig og liker best og ligge under pleddet sammen med matmor eller matfar. Likevel blir han veldig lykkelig hver gang vi spør om han skal være med på tur, for turer i skog og mark er favorittene.. Det aller beste som finnes er SNUSING i bakken!
Han har blitt flink til å gå i bånd og han er veldig lydig. Det har hendt av og til at ytterdøra ikke har gått i lås og dermed gått opp uten at matmor/matfar har merket det. Da tusler han seg en tur ute, men til tross for de mange tispene i nabolaget så stikker han ikke av. Neida.. De gangene det har skjedd har vi funnet han liggende på plena vår.. Og siden matmor er en smule hysterisk og redd når dette har skjedd er det meget godt at den tre år gamle gutten synes det er best og holde seg hjemme hos oss istedet for å stikke på veien :) Han får ofte løpe fritt når vi er på tur, men matmor må passe på at det ikke er hunder/katter i nærheten, for hvis han ser dem, da stikker han. Men som regel er ikke dette et problem siden Oscar går for det meste med snuten plantet godt nede i bakken ;)
Han var heller ingen "kose-hund" de første leveårene. Han likte godt og ligge ved siden av oss, men hvis vi prøvde å stryke han i pelsen så hoppet han ned som om vi hadde jaget han bort.. Dette har også endret seg, VELDIG! Han kommer ofte og ber om kos, og han ruller bare over på siden og vil kose dersom vi tilfeldigvis passerer han. Nå kan han ligge lenge og har blitt en skikkelig kosegris. Jeg vil tro dette har med at han har blitt en tryggere hund, både på seg selv og på mennesker rundt han. En veldig god familiehund og ha i hus.
Når vi kjører bil har han fast plass i buret i bagasjerommet. Han hopper frivillig inn i bilen siden han er livredd for å bli forlatt, og han synes det er greit helt til vi har kjørt et par minutter. Da går han lei og begynner å pipe, når han ikke får noen response på dette går han over til å lage "grise-grimasen".. Da setter han snuten øverst på kanten av buret og drar den neover slik at tennene vises.. Altså han ser ut som en gris ;) Han kan nå gjøre det på kommando: Grisen. (Se bilde under teksten)
Han er go'gutten vår. Han er utrolig hengiven og blir oppriktig lykkelig hver gang han ser både Håvard og meg, og det vises godt når han raser ned trappa med et stort Kooikersmil, halen som dasker han i fjeset for han bukter seg med hele kroppen, samtidig som han hyler fordi han ikke vet hva han skal gjøre av seg. Finnes det en bedre velkomst? :)
Oscar er sosial og glad i å få hilse på og leke med både andre hunder og også mennesker. Han finnes ikke blyg i det hele tatt når det kommer til andre hunder, i enkelte tilfeller er han nok litt oversosial :) Desverre bjeffer han en del når vi passerer andre hunder i bånd, men hvis han først får hilse på skal han bare leke med dem.. Så dette er noe vi jobber med å få bort. Når det kommer til mennesker vil han helst bestemme selv hvem som skal få hilse på han. Hvis ukjente mennesker er for brå med å hilse, ser han en annen vei og later som om han skulle gjøre noe annet. Så det bor nok en kooiker i han, det vises mer for hver dag :)
Han er alltid med på en tur og elsker snø og vann, men det er best å bare vasse i vannkanten, for det er litt for skummelt å svømme enda :) Han liker å løpe mye, så matomor bruker ofte å ta han med på sykkeltur eller skiturer. Oscar var før tre årsalderen en hund som krevde mye fysisk aktivitet og som måtte få "rase" fra seg minst et par ganger om dagen. Men etter han ble tre år så fant han ut at ville pensjonere seg, så nå er han et dovendyr uten like og ligger for det meste og slapper av. Han er veldig bedagelig og liker best og ligge under pleddet sammen med matmor eller matfar. Likevel blir han veldig lykkelig hver gang vi spør om han skal være med på tur, for turer i skog og mark er favorittene.. Det aller beste som finnes er SNUSING i bakken!
Han har blitt flink til å gå i bånd og han er veldig lydig. Det har hendt av og til at ytterdøra ikke har gått i lås og dermed gått opp uten at matmor/matfar har merket det. Da tusler han seg en tur ute, men til tross for de mange tispene i nabolaget så stikker han ikke av. Neida.. De gangene det har skjedd har vi funnet han liggende på plena vår.. Og siden matmor er en smule hysterisk og redd når dette har skjedd er det meget godt at den tre år gamle gutten synes det er best og holde seg hjemme hos oss istedet for å stikke på veien :) Han får ofte løpe fritt når vi er på tur, men matmor må passe på at det ikke er hunder/katter i nærheten, for hvis han ser dem, da stikker han. Men som regel er ikke dette et problem siden Oscar går for det meste med snuten plantet godt nede i bakken ;)
Han var heller ingen "kose-hund" de første leveårene. Han likte godt og ligge ved siden av oss, men hvis vi prøvde å stryke han i pelsen så hoppet han ned som om vi hadde jaget han bort.. Dette har også endret seg, VELDIG! Han kommer ofte og ber om kos, og han ruller bare over på siden og vil kose dersom vi tilfeldigvis passerer han. Nå kan han ligge lenge og har blitt en skikkelig kosegris. Jeg vil tro dette har med at han har blitt en tryggere hund, både på seg selv og på mennesker rundt han. En veldig god familiehund og ha i hus.
Når vi kjører bil har han fast plass i buret i bagasjerommet. Han hopper frivillig inn i bilen siden han er livredd for å bli forlatt, og han synes det er greit helt til vi har kjørt et par minutter. Da går han lei og begynner å pipe, når han ikke får noen response på dette går han over til å lage "grise-grimasen".. Da setter han snuten øverst på kanten av buret og drar den neover slik at tennene vises.. Altså han ser ut som en gris ;) Han kan nå gjøre det på kommando: Grisen. (Se bilde under teksten)
Han er go'gutten vår. Han er utrolig hengiven og blir oppriktig lykkelig hver gang han ser både Håvard og meg, og det vises godt når han raser ned trappa med et stort Kooikersmil, halen som dasker han i fjeset for han bukter seg med hele kroppen, samtidig som han hyler fordi han ikke vet hva han skal gjøre av seg. Finnes det en bedre velkomst? :)