Ole Landmark
| Ole Landmark | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. juni 1885[1][2][3] Bergen | ||
| Død | 7. feb. 1970[1][2][3] (84 år) Bergen | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Utdannet ved | Trondheim katedralskole Trondhjems Tekniske Læreanstalt | ||
| Søsken | Hjørdis Landmark | ||
| Barn | Lise Krogh[4] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Ole Døsen Landmark (1885–1970) var en norsk arkitekt. Han ble født og døde i Bergen.
Liv og arbeid[rediger | rediger kilde]
Ole Landmark tok eksamen i 1909 fra Trondhjems Tekniske Læreanstalt på arkitektavdelingen. Han foretok flere utenlandsreiser, blant annet til Sverige, Tyskland og Frankrike. Han var en tid assistent hos arkitektene Schak Bull og Einar Oscar Schou før han opprettet sin egen praksis i Bergen i 1910. Landmark hadde en rekke oppdrag både innenlands og utenlands. Han var en talsmann for den bergenske og vestnorske byggetradisjon, både når det gjaldt form og materialbehandling. Han står som en hovedrepresentant for den særegne Bergens-stil som bygger på og viderefører den lokale byggeskikk. Dekorative detaljer ble hentet fra den bergenske utforming av stilarter som rokokko, Louis seize og empire. Bymessig bebyggelse i mur fra renessanse og barokk og Baroniet i Rosendal var også viktige inspirasjonskilder. Senere ble Landmark funksjonalist, med Forum Kino og Bergen Kunstforenings bygg som hovedverk. Landmark hadde også en periode som formann i tilsynsrådet for byens utseende. Det kan også nevnes at han var medlem i Brente Steders Regulering 1943.
Landmark var, sammen med toneangivende arkitekter som Egill Reimers, Frederik Konow Lund, Kristian Bjerknes og Per Grieg, en del av «Bergensskolen» i mellomkrigstiden. Han hadde en lang rekke oppdrag for rike, bergenske borgere. Han tegnet Forum kino i funksjonalistisk stil med innslag av art deco. Forum Kino regnes som hans hovedverk og et hovedverk i norsk funksjonalisme, og er i dag en av de få kinoer fra perioden som er bevart intakt.
Landmark var bror til den kjente bergensmaleren Hjørdis Landmark (1882–1961).
Arkivet etter Ole Landmark finnes på Bergen byarkiv, og inneholder materiale fram til 1967. Arkivet inneholder korrespondanse vedrørende arkitektens oppdrag, arkitekttegninger og en del foto.
Arbeider[rediger | rediger kilde]
- Villa, Blaauws vei 9, 1911 for J. Fleischer. Sammen med arkitekt Georg Greve.
- Villa, Kalfarlien 4, 1912 for Fritz Rieber.
- Villa, Svartediksveien 7a, 1912 for Fru Bergersen (senere dirigentbolig for Bergen filharmoniske orkester).
- «Restaurering» av lystgård og naust, Thomas Erichsens Minde, Hop på Askøy, rundt 1912, for kjøpmann Ole H. Mathiesen.
- Villa Krikhaug for ingeniør Sigurd Giertsen, Kvitavollvegen 10, Odda, 1914.
- Amelnhuset, Kalfarveien 10, 1914 for agent og overrettssakfører Haakon Ameln.
- Ekely tuberkulosehjem, Valen asyl, Kvinnherad, 1915.
- Villa Westfal-Larsen, Kalfarveien 48, 1915-1918 for skipsreder Hans Westfal-Larsen.
- Hopsborg, Hopsneset i Fana, 1915-1917 for skipsreder Otto Andersen.
- Villa, Øvre Kalfarveien 27, 1916.
- Clementsgaard, Kronstadhøyden, 1916 for Clement Johansen.
- Restaurering av hovedhuset på Store Milde, vestfløy og østfløy, 1916/1917/1940, for Fana kommune, Nord- og Midthordaland Høgskulelag. Fredet i 1924.
- «Restaurering» av Erviken, Øvre Ervik, 1916-1920 for skipsreder Haakon Wallem. Fredet i 1923.
- Villa for kjøpmann Gustav Mohn, Øvre Kalfarlien 27, 1917.
- Sokneprestboligen i Strusshamn, Askøy, 1918.
- Ombygging av Moldegaard – Villa og gårdstun, Os 1918-1927 for statsminister og skipsreder Johan Ludwig Mowinckel
- Gartnerbolig/garasje og restaurering av Brødretomten i Sandviken, 1919/1924 for disponent Alf Falck. Fredet i 1927.
- Kronstadveien 42, 1919 for Torolf Hammer.
- Haraldsgaten 37, Haugesund, ombygging av villa for skipsreder Knut Knutsen O.A.S.. Midlertidig fredet i 2007.
- Fagernes (Villa Riisøen), Frants Beyers vei 33, Hopsneset, 1919-1921 for kjøpmann Edv. Riisøen.
- Storehaugen, Kirkeveien 62 på Paradis, 1922 for Statsråd Gerdt Meyer Bruun.
- Salhusveien 11, Haugesund, 1923 for skipsreder Christian Haaland.
- Rasmus Meyers samlinger, 1918-1924.
- Salhus kirke, 1924. Listeført kirke.
- Rådhuset i Bouchavesnes-Bergen, Frankrike. Bygget 1925.
- Loddefjord kirke, 1926. Listeført kirke.
- Åstveitveien 61, 1926 for Johan Anton Mowinckel.
- Sandviken transformatorstasjon, 1928.
- Heien 25, boliger for maskinistforeningen, 1930.
- Storetveit kirke, 1930. Tildelt Houens fonds diplom 1932 Listeført kirke.
- Solhov ungdomshus, Sogndal, 1932.
- Vaksdal kirke, 1933
- Bergens kunstforening, 1934-1935.
- Villa Torp, Gamle Kalvedalsvei 22. 1934.
- Åsane gamle kirke, rehabilitering, 1935
- Mohnegaarden, Paradis, 1936 for W. A. Mohn.
- Florida sykehus, 1937.
- Forum Kino, 1936 – ferdig 1946. Midlertidig fredet i 2006.
- Villa, Ole Landmarksvei 1, 1955-56.
Galleri[rediger | rediger kilde]
-
Villa for J. Fleischer, Blaauws vei 9, 1911. Sammen med arkitekt Georg Greve. -
Amelnhuset, Kalfarveien 10, 1914 -
Clementsgaard, Kronstadhøyden, 1916 -
Clementsgaard -
Portal til Villa Riisøen -
Rasmus Meyers samlinger. -
-
Florida sykehus, 1937. -
Bergen Kunsthall -
Forum Kino ved Danmarks plass i Bergen. -
Villa i Ole Landmarks vei 1, 1955-56
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Norsk kunstnerleksikon, oppført som Ole Døsen Landmark, Norsk kunstnerleksikon ID Ole_Døsen_Landmark, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Ole Døsen Landmark, Norsk biografisk leksikon ID Ole_Landmark, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b KulturNav, oppført som Ole Døsen Landmark, KulturNav-ID 318d16f3-7790-4bb4-9e40-f14dfbf1d8e2, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ nkl.snl.no, besøkt 29. august 2018[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Rommetveit, Knut; Det signerte huset : Ole Landmarks arkitektur i Bergen og Haugesund, 1914-1924 , Hovedoppgave i kunsthistorie – Universitetet i Bergen, 2003
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Ole Landmark – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- UiB kunst og kultur
- Kulturnett
- Ole Døsen Landmark i Norsk biografisk leksikon
- Arkitekttegninger - oppslagsverket oVe, artikkel av Mona Nielsen, Bergen Byarkiv.