Årets valgkamp innebærer et gjennombrudd for brukerstyrt journalistikk og uredigerte politiske budskap. Politikerne kaster seg over de nye teknologiske mulighetene, mens velgerne styrer valgkampen gjennom innringninger, videospørsmål, sms og e-poster. Journalistene blir mikrofonstativ og postombærere mellom velgere og politikere.
83 år gamle Rolf Knutsen fra Froland utenfor Arendal grep telefonen da NRK Sørlandet åpnet valgkampen med duell mellom Stoltenberg og Jensen mandag 13. august. Knutsen ville vite hva Stoltenberg mente om minstepensjonen.
– E ville høre å tid han har tenkt å få minstepensjonen opp av gryda. Mi kan jo ikkje leve på det lille granne mi får udbetalt nå, mente Knutsen.
Ikke fornøyd
Men noe godt svar synes han ikke han fikk, verken av Stoltenberg eller Jensen.
– Det var dårlig. Rett og slett dårlig, sier han.
Knutsen har ikke ringt inn på denne måten og spurt politikere før, men mener det er en fin måte å ha valgkamp på. Men han er sterkt imot at Sørlandssendingen bruker partitoppene i et slikt program.
– Rikspolitikerne burde holde seg borte i en slik valgkamp. NRK skulle heller slippe fram bygdepolitikerne.
– Men du ringte inn likevel?
– Ja, jeg er 83 år og sidder nå her. Jeg har god tid, vet du, sier Knutsen.
For statsminister Stoltenberg og partiformann Jensen er ikke innringningsprogrammer noe nytt, men publikums direkte deltakelse i valgkampen overtar mer og mer journalistenes jobb.
– Journalistene er likevel ikke blitt overflødige. Jeg skal i hvert fall ikke avskaffe noen, sier Siv Jensen etter utspørringen i Kristiansand.
Mer konkret
– Er velgernes spørsmål annerledes?
– Vanlige velgere som ringer eller sender inn spørsmål er ofte mye mer konkrete enn journalistene. Av og til kan det bli veldig lokale ting som tas opp, men da tror jeg folk skjønner at det kan vi ikke alltid svare på, sier Jensen.
I likhet med Jensen synes også statsministeren det er positivt med interaktiv valgkamp, der velgerne er med direkte.
– Min erfaring er at vanlige velgere stiller mye mer konkrete og mer lokale spørsmål enn det journalistene gjør, men det er ikke mulig å sammenlikne dette, sier Stoltenberg.
– Er det ofte lokale partifeller som ringer inn og spør?
– Nei, jeg opplever ikke så mange plantede spørsmål, verken til meg eller min motpart. Og det bør det heller ikke være. Her må partiene holde seg unna og la vanlige velgere få slippe til med det de har på hjertet, sier statsminister Jens Stoltenberg.
Fordeler
NRKs politiske redaktør Kyrre Nakkim var med på toppduellen mellom Stoltenberg og Jensen i Kristiansand. Han ser store fordeler ved innringningsprogrammene:
– Her i Kristiansand opplevde vi at statsministeren innrømmet at det er for dårlige veier i Norge. Han fikk spørsmål fra en velger i Setesdalen, som sa rett ut at der han bodde er veiene for dårlig. Konfrontert med en velger på denne måten, tror jeg politikerne blir mer ydmyke og svarer på en helt annen måte enn de svarer oss journalister. Jeg tipper at hvis jeg spør statsministeren om veistandarden, så vil han lett kunne avfeie meg med å vise til siste statsbudsjett og at det aldri er investert så mange milliarder i vei noen gang. Den tør han ikke ta til sørlendingen som ringer inn, sier Nakkim.
– Er det ikke behov for journalister lenger nå som velgerne tar over?
– Det er neppe noen fare for at de politiske journalistene blir arbeidsledige med det første, men denne publikumsaktiviteten er veldig spennende. Jeg tror framtidens journalistikk i stor grad ligger i samspillet her. Men det vil alltid være behov for journalister som saklig og kritisk følger politikerne hele tiden, sier Kyrre Nakkim.
Nettet på gang
Enkelte mener at nettet nå er blitt det viktigste mediet for politikerne. Det vil imidlertid ikke en av de fremste internettekspertene i Norge, universitetslektor Gisle Hannemyr ved Institutt for Informatikk, Universitetet i Oslo, gå god for.
– Vi har ikke noen data som viser at nettet er blitt viktigere enn andre medier som valgkamparena. Jeg vil heller ikke si det motsatte, at eksempelvis tv er viktigere. Men magefølelsen sier meg at det fortsatt er de tradisjonelle mediene som har den bredeste nedslagsflaten, sier Hannemyr.
I sin ferske bok «The Future of Web Video» spår den amerikanske film- og teknologijournalisten Scott Kirsner at nettvideo kommer til å spille en sentral rolle i politikken i framtiden. Et eksempel på dette er samarbeidet mellom CNN og videotjenesten YouTube om presidentkandidat-debattene i USA.
Også i Norge omfavner politikerne nettet. Via tjenester som MySpace, YouTube og Facebook kan enkeltpolitikere og partier kommunisere med sine velgere og formidle den informasjonen de selv finner viktigst.
I årets valgkamp har de også fått anledning til å presentere sine rene budskap i ord, bilder og video, uten innblanding fra journalister som stiller kritiske spørsmål. Publikum bidrar også til å sette dagsorden i form av videospørsmål til politikerne, blant annet i Tabloid i TV 2 og valgsendingene til NRK.
Full kontroll
Norges største nettavis, VG Nett, stiller blogger til disposisjon for både riks- og lokalpolitikerne, der partiene selv styrer hva som skrives. De lokale partiene er tildelt en nettside for hver enkelt kommune, med full råderett over kommentarer og debattinnlegg som kommer inn. Politikerne har også mulighet til å legge inn bilder og videosnutter.
Inntrykket av VG Netts tilbud er at aktiviteten og kvaliteten varierer sterkt fra kommune til kommune.
Politikerne får boltre seg med egenproduserte valgkampvideoer på en rekke nettaviser. Tidlig i juli utfordret Aftenposten TV alle landets ordførerkandidater til å presentere seg på denne måten. Om lag 500 ordførerkandidater har til nå sendt inn egne videosnutter, som i stor grad må betegnes som hjemmesnekrede.
– Dette er en enkel måte for lokalpolitikere å møte velgere også på et nasjonalt nettsted. Med denne tjenesten har alle samme mulighet til å treffe egne velgere uten å bli avbrutt av noen, var budskapet fra ledelsen i Aftenposten Multimedia ved lanseringen.
– Men er det god journalistikk å la politikerne presentere godsakene sine uten et eneste kritisk spørsmål, redaksjonssjef Frank Gander?
– I videoene kan politikerne ufiltrert komme med sin versjon, midt oppe i all den redigerte journalistikken vi driver med. De skal ikke prege vår journalistikk, men er ment som et supplement til den tradisjonelle, kritiske tilnærmingen til politikken. Vi bruker 90 prosent av tiden og ressursene våre til å bedrive kritisk journalistikk, sier Gander.
Ikke skremt
Er de nye innslagene i valgkampdekningen så uproblematiske? Eller ser medieorganisasjonene betenkeligheter ved at redaktøransvar overlates til de politiske partiene, og ved at politikere og publikum i så stor grad får sette dagsorden med sine uredigerte bidrag?
Assisterende generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening lar seg ikke skremme av utviklingen, men mener at nettavisredaktørene har et visst ansvar for hva politikere og publikum presenterer på blogger, videoer og andre fora de får stilt til disposisjon.
– Dette er en ny verden for noen hver, og årets valgkamp er den første der slike innslag er satt såpass i system og gjort så omfattende. Som mediefolk bør vi jo ha som utgangspunkt at alle teknologiske nyvinninger og interaktive muligheter som gjør det lettere for mennesker å kommunisere med hverandre er bra, sier Jensen.
Han oppfatter at ordførervideoer og direkte kontakt med velgerne på mange måter er et svar på det en del politikere har klaget over, nemlig at journalister og redaktører alltid skal styre debattene og redigere og vinkle budskapet deres.
I tillegg
– Nå har vi fått en teknologi som gir mye større muligheter for å fremme budskap uten at journalister og redaktører blander seg inn. Det er vanskelig å si at det er et tilbakeskritt. Vi må jo si at all direkte kommunikasjon mellom politikere og velgere er bra, sett fra et demokratisk ståsted. Men denne kontakten må ikke erstatte den klassiske, kritiske journalistikken. De nye innslagene må komme som en tilleggsdimensjon, sier Jensen.
Han påpeker at det juridiske redaktøransvaret på nettet fortsatt er uavklart. Redaktøransvaret for nettmedier er ikke tydelig nedfelt i straffeloven, slik tilfellet er for trykte medier og kringkasting.
– Etter min personlige mening kan man ikke pålegge en nettavis redaktøransvar i tradisjonell forstand, dersom det er gjort tydelig for brukerne at innholdet på en underliggende nettblogg eller liknende er styrt av politikerne. Det vil være en umulig oppgave å holde stram redaksjonell kontroll på alt dette, framholder Jensen.
Likevel mener han at nettredaktørene ikke kan fraskrive seg ansvaret for en viss overvåking og inngripen mot lovstridige innslag.
Flere meninger
Også NJ-leder Elin Floberghagen er overveiende positiv til at mediene lar politikerne og publikum slippe mer til. Hun mener dette bidrar til å skape flere arenaer for deltakelse i demokratiske prosesser, som valg, at det gir et lavterskel-tilbud til alle og at flere meninger dermed kommer fram.
Men samtidig advarer Floberghagen mot det totale frislepp.
– Det er viktig å presisere at redaktøren fortsatt har redaktøransvar for det som publiseres, for eksempel hvis det publiseres grovt injurierende påstander om andre personer.
– Betrakter du politikerstyrte innslag som naturlige og akseptable i den moderne medievirkeligheten?
– Dagens medier publiserer stadig mer materiale som ikke er produsert av journalister, såkalt borger-journalistikk. Jeg mener at dette kun kan utgjøre et supplement til journalistikken, og ikke en erstatning. Slike saker kan gi redaksjonene viktige tips og reportasjeideer. Samtidig er det også her viktig å presisere at redaktøransvaret gjelder, og at slikt materiale ikke ukritisk publiseres som redaksjonelle saker, understreker NJ-lederen.
Også lokalt
Også regionale og lokale medier satser som aldri før på å informere, engasjere og aktivisere velgerne. Randaberg er Norges minste fastlandskommune, med småbølgete landskap og havet rundt seg på de fleste kanter. I sørøst ligger naboen Stavanger. Også her på det virkelige lokalplanet satses det på brukerstyrt journalistikk. Bygdebladet, den ukentlige lokalavisa for Randaberg, Rennesøy og Kvitsøy, ble allerede i begynnelsen av juli kåret til det beste lokalnettmediet for valginformasjon i Rogaland.
Juryen, som var nedsatt av Fylkesmannen i Rogaland og Landslaget for Lokalaviser, slo fast at avisa «er kritisk vurderende uten å undergrave tilliten til demokratiet og tar initiativ for å få fram god informasjon».
Populær
I Bygdebladets møterom er staben samlet til lunsj da ordfører Tom Tvedt stikker innom, på oppfordring fra Journalisten.
– Får jeg bare gammel kaffe, sier han spøkefullt. Han har ry på seg for å være en jovial og klartsnakkende politiker, som gis mye av æren for Arbeiderpartiets suverene seier ved lokalvalget i 2003. I år sikter han mot vervet som fylkesordfører i Rogaland.
Tvedt representerer Bygdebladets nest største eier, Randaberg kommune, med 34 prosent av aksjene. Kommunestyret utpeker to politikere som styremedlemmer i avisa. Men eventuelle mistanker om at Tvedt får god drahjelp fra lokalavisa avvises totalt:
– Vi har et veldig ryddig forhold, forsikrer både ordføreren og redaktør Kirsti Kastrup Sømme. Bygdebladet var tidligere heleid av kommunene i nedslagsfeltet, men har nå Jæren Avis som hovedeier med 51 prosent.
Nettsjokk
Som lokalpolitiker har Tvedt opplevd en uvanlig stor interesse fra store nettmedier i denne valgkampen. Han er skeptisk:
– Jeg ble helt sjokkert. Både VG Nett, Aftenposten.no, Dagbladet.no, YouTube og Facebook kontaktet meg og ba meg bidra med blogger og videoer. Jeg har ikke benyttet meg av noen av tilbudene, men andre har etablert en støttegruppe for meg på Facebook. Det får være grenser for mye tid man skal sitte foran pc-en og skrive blogger og svar. Nærheten til folk er viktigere. Å være ordfører handler om å treffe mennesker, sier Tvedt.
Heller ingen andre lokalpolitikere i Bygdebladets nedslagsfelt har benyttet seg av VG Netts kommunale bloggsider.
I god tid
Bygdebladet bedriver ikke terningkast i spaltene, men redaksjonen ga eksterne, grafiske designere i oppdrag å vurdere de lokale valgprogrammenes innhold og utseende. Resultatet var at Senterpartiet kom best ut, med Frp på bånn. Programmene ble brettet sammen til terninger, som ble benyttet til et illustrasjonsfoto i Bygdebladets 20 sider store valgbilag 23. august.
– Tidlig i sommer presenterte vi de lokale listetoppene, som fikk velge ett hovedtema. De siste fem utgavene før valget presenterer vi temaene verdisyn, jordvern, skole, næringspolitikk og Randaberg for alle. Vi har samlet en del vanlige folk for å snakke om temaene, og har på den bakgrunn utformet spørsmål til politikerne, forteller Sømme.
Papirutgaven har et opplag på 3.100 og 2,8 skrivende årsverk, inkludert redaktøren. Innholdet på nettutgaven er i all hovedsak hentet fra papirutgaven, men nettbrukerne kan i tillegg legge inn spørsmål til politikerne og benytte lenker til partienes hjemmesider og annen informasjon.
Tilbakemeldingene og bidragene fra nettbrukerne har ikke vært særlig mange, må Sømme innrømme, men hun er likevel fornøyd med medarbeidernes innsats.
– Vår jobb er å informere og bidra til engasjement. Jeg håper vi kan gi politikerne noen ideer om hva folk er opptatte av. Valgdeltakelsen kan gi en pekepinn på om vi har klart å engasjere folk, påpeker redaktøren.
Personfokus
Judith Gjæwer Pedersen blir omringet og fotografert av både Bygdebladet og Journalisten idet hun legger sin forhåndstemme i urnen på kommunehuset i Randaberg.
– Jeg har stemt på samme parti i alle år. Men valgkampene var rensligere før. Nå er det for mye personfokus, noe som tar fokus bort fra sakene. Men jeg er mer fornøyd med Bygdebladet, fastslår 73-åringen.
– Det er nesten for mye i mediene om valgkampen nå. Det er for mye kjekling mellom politikerne, og det gjør dekningen uoversiktlig. Bygdebladet leser jeg fra perm til perm, men også der er det mer enn nok om valget, sier Helen Rygg Ims, som vi treffer i en av stedets forretninger sammen med venninnen Anne Karin Ravndal. Damene poengterer at de gikk på samme skole som ordfører Tvedt, men noen klasser under.
Ordføreren er enig i mye av kritikken.
– Det kan se ut som om mediene i denne valgkampen forsterker eksponeringen av personer, på bekostning av politiske saker. Derimot opplever jeg at Bygdebladet har fokusert mest på partienes politikk og de sakene befolkningen er opptatt av. Men en valgkamp varer bare noen uker, og det er den daglige journalistikken som er viktigst. Det er den som setter mest dagsorden, sier han.
Valgometer
Flere nettaviser har egne valgometre, der leserne kan svare på en rekke aktuelle spørsmål i valgkampen og så få råd om hvilket parti deres standpunkter harmonerer mest med. Aftenposten.no har et forholdsvis omfattende spørreskjema med over 20 spørsmål, og det er en spørreliste som går på politikk generelt og en som går spesifikt på Oslo. Dette valgometeret har de solgt til Bergens Tidende og Nordlys. Responsen er betydelig. På den riksdekkende testen hadde hele 128.191 vært inne og svart for en uke siden, mens 22.691 hadde svart i Oslo, 3.820 i Tromsø og 14.991 i Bergen.
Adressa.no har sitt eget valgometer. Da vi var inne på testen for en drøy uke siden, var det mest overraskende at Norges Kommunistiske Parti var nest største parti etter Fremskrittspartiet, men foran Høyre og Arbeiderpartiet.
Underholdning?
Budstikka i Asker og Bærum har utviklet et eget valgometer som er veldig likt Aftenpostens. Onsdag hadde 14.867 personer vært innom siden og sjekket sine politiske preferanser. I Asker ligger Fremskrittspartiet, Høyre, Arbeiderpartiet, Pensjonistpartiet og Rød Valgallianse på de fem første plassene, mens i Bærum er det Arbeiderpartiet, Folket, Demokratene, Pensjonistpartiet og Høyre som ligger øverst.
– Hensikten er både å få mer trafikk på nettsidene og å veilede leserne i valgkampen, men vi innser at dette er i grenseland til underholdning, sier politisk redaktør Erik Vigander og redaktør Dag Ottar Johansen.
Budstikka har utformet 14 spørsmål som er like for begge kommunene, men de er vektet forskjellig. Det er dermed fullt mulig å få råd om å stemme ulike partier i Asker og Bærum, selv om man gir nøyaktig samme svar på alle spørsmål i begge kommuner.
KrFSp
Men ikke alle er fornøyd med de såkalte valgometerne. På Nettavisen klager signaturen «TeO». Han har vært utmeldt av statskirken i 29 år og regner seg som ganske rød. Likevel ble han av Nettavisens valgometer anbefalt å stemme KrF. «TeO» tilføyer at han hørte Dagfinn Høybråten på P4. KrF-lederen hadde tatt samme test, og fikk råd om å stemme Senterpartiet.
– Dette kan da umulig være en sak å stole på? spør «TeO».
Det er ikke portalsjef Pål Nisja enig i.
– Testen vår gir en indikasjon, men det er ofte slik at når det stilles spørsmål om enkeltsaker, så kan mange få seg en overraskelse, sier han.
