Klimaforliket

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Klimaforliket er betegnelsen på et politisk kompromiss om Norges miljø- og klimapolitikk. Avtalen ble undertegnet 17. januar 2008 av regjeringspartiene Sosialistisk Venstreparti, Arbeiderpartiet og Senterpartiet og de tre opposisjonspartiene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Fremskrittspartiet var, som det eneste av de sju stortingspartiene, ikke invitert og deltok derfor heller ikke i forhandlingene.[1] Stortingsrepresentant Inga Marte Thorkildsen (SV) var regjeringspartienes hovedforhandler med opposisjonspartiene i Stortingets energi- og miljøkomité, mens selve avtalen ble signert av de parlamentariske lederne.

Forhandlingene[rediger | rediger kilde]

Grunnlaget for forhandlingene var regjeringens klimamelding og opposisjonens kravliste på 61 punkter. Det store stridsspørsmålet viste seg å være hvor store utslippsreduksjoner som skulle tas innenlands i Norge.

Forhandlingene stoppet flere ganger opp, blant annet da opposisjonspartiene i desember 2007 brøt forhandlingen med regjeringen.[2]

Forliket[rediger | rediger kilde]

17. januar 2008 ble det klart at partene hadde nådd et bredt forlik.[3]

Innholdet[rediger | rediger kilde]

Et av de viktigste punktene i forliket er at Norge skal satse på å bli karbonnøytralt i 2030 i stedet for 2050

Andre viktige punkter:

  • To tredjedeler av utslippsreduksjonene skal skje nasjonalt[3]
  • Innen 2020 skal Norges utslipp være kuttet med 20 % av forventede utslipp i 2020. Dette medfører kutt på 15 til 17 milliarder CO2-ekvivalenter i forhold til forventede utslipp i 2020, eller 12 % reduserte utslipp i forhold til 1990-nivå[4]
  • Statlige avgifter på autodiesel og bensin ville bli satt opp[3]
  • Forskning på fornybar energi skulle trappes kraftig opp med 70 millioner kroner i 2008, 300 millioner i 2009 og til minimum 600 millioner kroner i 2010, og skal opp på samme nivå som offentlige tilskudd til oljeforskningen.[3]
  • Det norske bidraget til å stoppe avskoging i utviklingsland ble økt med om lag 3 milliarder kroner hvert år.[3]
  • Norge skal gjenoppta forhandlingene med Sverige om grønne sertifikater.[5]
  • Jernbanen skulle få økte bevilgninger øke mer enn veksten i veiinvesteringene i 2009. 250 millioner friske kroner kommer allerede i 2009.[5]
  • Belønningsordningen for storbyer som satser på kollektivtransport blir fordoblet under forutsetning av at det inngås bindende avtaler om tiltak for å redusere biltrafikken.[6]
  • Det settes av 150 millioner kroner til et demonstrasjonsprogram for utvikling av havvindmøller og andre umodne energiteknologier.[6]
  • Den offentlige bilparken skal være klimanøytral innen 2020.[5]
  • Hydrogenbiler skal få slippe gratis gjennom bomringen og ha gratis offentlig parkering.[5]
  • Oljefyring til oppvarming av bygg skal fases ut gjennom støtteordninger og lovforbud, og energibruken i bygg skal ned.[7]

Reaksjoner[rediger | rediger kilde]

Positive[rediger | rediger kilde]

Lars Sponheim (V) sa: «Undersøkelser viser at folk flest er klare for en omlegging i sin miljøhverdag. Folks vilje avhenger av at myndighetene og politikerne innfrir og viser vei. Venstre vil nå følge regjeringens oppfølging av avtalen med argusøyne».[3]

Olje- og energiminister Åslaug Haga (Sp) kommenterte foliket slik: «Både som Sp-leder og olje- og energiminister gleder jeg meg til å følge opp klimaavtalen som inneholder mange gode tiltak og klare målsettinger. Avtalen sikrer en langsiktig og offensiv klimapolitikk og er en viktig oppfølging av Soria-Moria-erklæringen og Senterpartiets miljøprogram som ble vedtatt på vårt landsmøte i vår».[3]

Rasmus Hansson i WWF sa: «Dette er mer konkret handling. Ikke allverden, men både opposisjonen og Jens Stoltenberg fortjener applaus. Vi savner tiltak på elektrifisering av sokkelen og kutt i samferdselsutslippene. Og politikerne må erkjenne at dette koster penger og det blir bare dyrere å redde klimaet».[7]

Frederic Hauge i Bellona sa: «Det er blitt gjort et godt politisk arbeid i miljøbevegelsen. Vi har klart å flytte en klimamelding som var dårlig. Dette er et konkret eksempel på at arbeidet vårt nytter»[8], mens Leder i Naturvernforbundet, Lars Haltbrekken kommenterte forliket slik: «Vi håper og tror at dette markerer starten på en ny og mer offensiv klimapolitikk. Det er ingen tvil om at ambisjonsnivået nå er høyere enn da Regjeringen la frem sin klimamelding før sommeren. Det er bra og viktig».[8]

Negative[rediger | rediger kilde]

Stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen (Frp) var negativ til forliket og begrunnet det slik: «Dette er jo småpenger. De 250 millionene til tog ville vært naturlig i neste års statsbudsjett, uansett klimaforlik eller ikke. Jens har bundet de tre i opposisjonen til å støtte hans politikk, og nå kan de ikke protoestere lenger»[9], mens Fremskrittspartiets leder Siv Jensen i et debattinnlegg i Dagbladet bl.a. skrev: «Derfor fremstår dagens forlik som litt krampaktig. Regjeringen har vært opptatt av å fjerne uenighet i Stortinget, mens Høyre, Venstre og KrF kan skryte på seg å ha beveget regjeringen i en angivelig mer miljøvennlig retning».[10]

Greenpeaces leder i Norge, Truls Gulowsen, var negative til forliket og sa: «Verken regjeringen eller opposisjonen har vært villig til å begrense olje- og gassutvinningen eller bruke Oljefondet i klimapolitikken. Greenpeace er skuffet over denne misbrukte muligheten, som nok en gang understreker at klimahensyn stiller langt bak i køen når de store beslutningene skal tas i oljelandet Norge».[11]

Bilorganisasjonen NAF og Norges Miljøvernforbund reagerte begge på at de økte drivstoffsavgiftene ikke ville bli øremerket til miljøtiltak.[12]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]