IPO

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

IPO ble den 01.01.2019 erstattet av, og endret navn til IGP (av tysk Internationale Gebrauchshunde Prüfungsordnung)

Bakgrunnen og historikk[rediger | rediger kilde]

IPO programmet stammet originalt fra Tyskland og ble innført av Den Tyske schäferhundklubben (Verein für Deutsche Schäferhunde (SV)) - i 1899, men da under navnet Schützhund. Den gang for å kartlegge og identifisere hunder som hadde egenskapene til å kunne fungere som tjenestehunder i politiet. Hundene som bestod prøvene skulle inneha følgende egenskaper.

  1. Arbeidsvilje
  2. Mot
  3. Intelligens
  4. Trenbarhet
  5. Belastbarhet
  6. Søksegenskaper
  7. Førbarhet

Prøveprogrammet ble introdusert i Norge på midten av 1990 tallet, og det var sentrale personer i bruks- og tjenestehundmiljøet på Østlandet som først kurset seg og avla prøver. Den første norske ekvipasjen som tok en IPO/SchH1 tittel var Odd-Ivar Gjersvik[1] med hunden Pema's Esko[2]

IPO prøver og konkurranser skulle tjene to mål. Ved å avlegge en prøve kunne den enkelte hund vise sin egnethet med tanke på hundens anvendelsesformål. Samtidig skulle prøvene, med tanke på brukshund avl, bidra til å opprettholde sunnhet og egnethet innen bruksarbeid fra generasjon til generasjon, og på sikt heve den. Videre tjente prøven til å heve og opprettholde sunnhet og kondisjon. En bestått prøve var også et bevis på hundens egnethet i avl.

Prøveprogrammet (IPO)[rediger | rediger kilde]

IPO (av tysk internationale Prüfungsordnung = internasjonal prøveordning) var en konkurransesport der hund og fører (ekvipasje) konkurrerte i de tre hovedgruppene Gruppe A (Spor), Gruppe B (Lydighet), Gruppe C (Figurantarbeid). De tre gruppene var satt sammen for å teste hunders allsidighet som brukshund.

Gruppe A spor[rediger | rediger kilde]

Spor i IPO skilte seg fra tradisjonelle bruksspor. I et IPO spor belønnes ekvipasjen gjennom sin presisjonsevne, nøyaktighet og intensitet. Velegnet sporareal er alle naturlige underlag som f.eks gress, jord, åker, skogsbunn osv. Synlige spor skal så vidt det er mulig unngås.

Ett IPO3 spor skulle være lagt av fremmed person, minst 600 skritt langt, 5 langsider, 4 vinkler (90 grader), 3 gjenstander, minst 60 min. gammelt, søketid 20 min.

Det skulle benyttes ulike gjenstander i sporet. (Material: f. eks lær, tekstil, tre) Gjenstandene skal ha en lengde på ca.10 cm, en bredde på 2–3 cm, en tykkelse på 0,5 – 1 cm og må ikke skille seg vesentlig ut i farge fra underlaget. 

Dommerens bedømning skulle baseres på helheten av alle påvirkende faktorer. Av hunden forventes et nøye, intensivt og utholdende nesearbeid som tilsvarer hundens utdanningsnivå.

Gruppe B lydighet[rediger | rediger kilde]

Lydighet i IPO bestod av et program som på forhånd er kjent av hundefører.

Øvelser i Gruppe B for en IPO3 prøve.

  1. Fri ved foten 10 poeng
  2. Sitt under marsj 10 poeng
  3. Dekk under marsj med innkalling
  4. Stå under springmarsj 10 poeng
  5. Apportering 10 poeng
  6. Apportering over hinder 15 poeng
  7. Apportering over møne 15 poeng
  8. Fremadsending med dekk 10 poeng
  9. Dekk med forstyrrelser 10 poeng

Totalt: 100 poeng

I alle momenter ønsket man en høy arbeidsglede samtidig som hunden har den nødvendige konsentrasjon og oppmerksomhet. I tillegg til arbeidsglede og konsentrasjon er selvsagt korrekt utførelse viktig, og skal gjenspeiles i det utdelte predikatet. 

Gruppe C figurantarbeid[rediger | rediger kilde]

Gruppe C i IPO bestod av et på forhånd kjent program for ekvipasjen og figuranten, som for øvrig er utstyrt med nødvendig verneutstyr (beskyttelsesbukse og beskyttelsesarm).

Øvelser:

  1. Rundering 10 poeng
  2. Standhals og bevoktning 10 poeng
  3. Fluktforsøk av figuranten 10 poeng
  4. Overfall under bevoktning 20 poeng
  5. Ryggtransport 5 poeng
  6. Overfall etter ryggtransport 15 poeng
  7. Motprøve under bevegelse 10 poeng
  8. Overfall under bevoktning 20 poeng

Totalt: 100 poeng

Hunder med et selvsikkert driftsanlegg skulle belønnes, sammen med hundeførers kontroll og hundens evne til lydighet. Dommeren skulle bedømme de viktigste bedømmelseskriteriene slik som belastbarhet, selvsikkerhet, driftsanlegg, og førighet. Utover det skal grepskvaliteten på de fremførte hunder bedømmes

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]