-
Kalnesskogen i vårsol
Det finnes ikke bedre måter å tilbringe en fridag på enn å cache, og da både Raymond og Lisa kunne, var vi kjappe til å finne et område. Runden i Kalnesskogen har jeg tatt litt av i ny og ned og manglet nå bare 6 tradisjonelle. Lisa og hennes datter og Raymond manglet det meste, men jeg er ikke fremmed for å gå et stykke uten å få logget alt selv, så lenge jeg får noen funn til slutt.
Lisa plukket meg opp på Svinesundparken, og så var det strake veien inn:
Ikke lenge etter at vi hadde begynt å gå, kom vi over denne søppelhaugen:
Skjønner ikke hvorfor det ikke blir fjernet….
“Lang” rekke:
Denne søte varianten av Trampe var lett å se:
Og jaggu fikk vi litt utsikt også:
Vi fant en død orm:
Og en levende orm:
Og informasjonstavler må man liksom bortom:
Dagens gruppeselfie:
Og det er skikkelig vår nå, med masse småsoler:
En kjempefin runde på ca 6,5 km. Da tok vi ikke alle cachene, men de som er igjen har jeg tatt (av de tradisjonelle). Batterilading! 🥰
Del dette på:
-
April 2024
Månedens høydepunkt:
At jeg turte å ta meg inn i en hule:
Månedens bok:
Jeg ble endelig ferdig med mursteinen Aldri av Ken Follett:
Halvannen måned har jeg brukt på denne boka. Ikke fordi den nødvendigvis er tung eller vanskelig, men den er tykk, og jeg følte jeg måtte ha med meg hvert eneste ord.
Jeg synes ikke det var vanskelig å henge med i svingene, og selv om det er mange personer å forholde seg til, er det allikevel noen få hovedpersoner som det er lett å holde styr på. I tillegg driver boka sakte og stødig fremover, selv om spenningen ikke tar seg skikkelig opp før helt mot slutten.
Ikke den beste boka jeg har lest av Follett, men absolutt verdt å lese, og uten tvil skremmende aktuell. Også et godt eksempel på hvor lite som egentlig skal til i utgangspunktet for å skape en potensiell stor katastrofe.
Terningkast 4.Månedens Nairo:
Joda, det snødde i april:
Og han er jo ille søt som snøhund ❤️
Månedens geocaching:
Tur i Hafslundskogen sammen med Lisa, datteren og Raymond:
Tur i Strömstad sammen med Raymond:
Og så var det turen om lørdag:
Det ble 29 funn i april, beste måneden så langt i år, men fortsatt veldig få funn. Totalt i år har jeg 79 funn, til sammenligning hadde jeg i fjor på samme tid 225 funn. Så jeg må ta noen grep i år, det er det ingen tvil om.
Månedens naturbilde:
Fra turen om lørdag:
Kom mai, du skjønne milde!
Del dette på:
-
Røsnes til Mørvikaveien og tilbake, og innom Bjørnehula
Ut på tur igjen i går, da tok vi utgangspunkt i Røsneskilen. Cacher skulle ta oss til Mørvikaveien og tilbake, og innom Bjørnehula på veien.
Fin utsikt fra parkeringsplassen:
Noen av cachene på denne runden tok jeg for noen år siden. Bjørnehulacachen tok jeg i oktober 2010, men de andre hadde ikke tatt den, så vi gikk så klart bortom. Den gangen for nesten 14 år siden var jeg ikke inne i hula, men siden Raymond sa at den ville kvalifisere for at jeg kunne huke av dette punktet på bucketlista mi, måtte jeg jo prøve meg. Og jeg ble hverken skuffet eller redd!
Raymond gikk først og lyste vei, og han hadde heldigvis med en ekstra hodelykt:
Jeg skal ikke anslå hvor langt innover hula gikk, men den var mye større enn forventet:
Det ble noen høydemeter inni der også:
Og ikke aner jeg hvorfor jeg skjærer grimase eller hvorfor jeg peker nedover:
Men cachekona er god til å knipse bilder akkurat når jeg ser teit ut 🤣
Noen steder måtte til og med lille jeg bøye meg:
Og det var fascinerende mange forskjellige farger og mønstre i fjellet:
Og så klart stummende mørkt når hodelyktene ble slått av eller vendt bort:
Så var det bare å fortsette runden ute langs kyststien. Vi lurte veldig på hvor disse førte:
Men de førte ikke til noe i det hele tatt.
Etter å ha vært nedom Mørvikaveien i noen meter (hvor jeg mimret litt over hvor mange ganger jeg har gått tur der i løpet av mange år på hytta, som bare er noen få hundre meter unna), var det inn på sti igjen, og vi kom forbi Kongegrava:
Der bestemte vi oss for å ta en liten omvei utenom en jettegryte og utsikt:
Så da fikk jeg havutsikt på denne turen også ❤️
Vi tok bilene videre til dagens siste cache, som lå ved denne fine brua:
Og brua gikk over denne lille idylliske elva:
6 tradisjonelle ble det på meg, ikke den store fangsten, men det gjør ikke noe. Ikke bare fikk jeg ryddet det meste av cachene i og ved Røsneskilen, men jeg fikk også huket av et punkt på bucketlista. Og, det var en superfint tur i godt selskap!
Del dette på:
-
God helg!
Endelig helg! Og jeg håper helgen din blir like skinnende og søt som disse blomstene i hagen:
(husker aldri hva blomsten heter, men tror det er en primula-variant).
God helg!
Del dette på:
-
Bare mine negler
For 5 uker siden skrev jeg innlegget Ikke mine negler. Der avsluttet jeg med å si at jeg var usikker på om jeg skulle slutte med negler nå eller vente til sommeren.
De gamle neglene så slik ut i dag:
Vokst MYE på 10 uker, og dere ser at acrylen har delvis ramlet av på tommelen. På høyre hånd hadde acrylen ramlet helt av på to fingre.
Som dere sikkert skjønner av tittelen på dagens innlegg, så bestemte jeg meg for å kutte ut nå. Så dermed har jeg nå bare mine negler:
Vil tro at det tar rundt 3 måneder til før neglene er helt utvokst, men jeg har aldri hatt sterke negler, og det tror jeg ikke jeg kommer til å få nå heller. Får bare gjøre mitt beste for å ta vare på de.
Men det var veldig rart å være hos Maria i dag. Det er nesten 6 år siden jeg begynte å gå til henne, jeg har fulgt henne på 3 forskjellige arbeidssteder, vi har utallige timer med skravling bak oss, og jeg har hatt mye fantastisk design på neglene. Så dagens time for fjerning av acryl føltes veldig vemodig og litt som en avslutning. Men jeg vil fortsatt anbefale henne på det sterkeste til alle som ønsker seg fine negler ❤️
Del dette på:
-
Rydding i Strömstad i all slags vær
I går var det CITO for å rydde i arkiverte cacher i Strömstad. Jeg møtte opp uten å egentlig ha en plan, men det var ett område av de 5 vi kunne velge mellom som fristet mest, og helt tilfeldig endte Raymond og jeg opp med å ta det området. Det var ingen tvil om at vi ikke kom til å rekke over alle cachene, så vi prioriterte de en eller begge av oss ikke hadde funnet fra før.
Planen var å starte med en liten gåtur, men etter å ha tittet etter den første cachen, bestemte vi oss fort for å returnere til bilen da det kom et skikkelig snø- og haglvær:
Haglet gjorde altså så vondt at jeg ikke kan huske sist jeg opplevde maken!
Det ble en kjapp pitstop ved en cache vi begge hadde funnet fra før. Raymond gikk for å hente inn den, imens jeg satt i bilen og noterte. I dette været:
Så ble det litt kjøring hit og dit igjen, fant det vi tittet etter, før vi fant ut at vi skulle dra i retning Strömstad sentrum. Jeg var sulten, Raymond var sulten og bilen trengte også litt påfyll. Det ble to kjappe stopp på veien for å plukke inn to cacher vi begge hadde funnet, da hadde vi plutselig strålende sol:
Klokka var såpass mye nå at det var på tide å dra til eventet, men vi tok en stopp til på veien, blant annet for at Raymond skulle fullføre en lab-runde med tilhørende bonus. Jeg hadde tatt lab-runden før, men hang med helt til bonusen var logget. Idet vi går tilbake mot bilen skulle jeg tilfeldigvis sjekke hva jeg hadde skrevet i nettloggen på bonusen, og oppdager at jeg ikke hadde logget den! Klarer ikke huske hvorfor jeg ikke logget den da jeg tok lab-runden, det må enten ha vært fordi jeg ikke gadd eller fordi jeg ville spare funnet. Men i går logget jeg den, og den ligger i disse fine omgivelsene:
Så var det event, og det kom en ny cache ved eventslutt. Dermed ble det 12 funn, fordelt på 8 mysteryer (hvorav 2 var challenger), 1 CITO, 1 tradisjonell, 1 event og 1 letterbox. Den tradisjonelle og 7 av mysteryene var arkiverte cacher.
12 funn er jo ikke så himla mye, men de fleste av mysteryene er cacher jeg i en normal setting aldri ville ha funnet eller fått tak i, så jeg sier meg veldig fornøyd. Og så var det en morsom dag 😊
Del dette på:
-
41 år siden i dag
Så var vi kommet til den datoen igjen, den som markerer at nok et år uten pappaen min har gått:
41 år har gått, og jeg savner deg så fryktelig ❤️
Del dette på:
-
Cachetur i Hafslundskogen
I går ble det cachetur i Hafslundskogen sammen med Lisa, hennes datter og Raymond. Jeg trodde i min enfoldighet at Hafslund bare var området rundt hovedgården, men neida, Hafslund strekker seg nordøstover også.
Værmessig startet ikke dagen særlig cachevennlig, jeg hadde regn på turen innover. Men akkurat som lovet så sluttet det å regne, og selv om det blåste en god del, så ble det bare deilig når sola dukket opp.
Fin og bred sti til å begynne med:
Ut på tur, alltid blide:
Toåringen ute på eventyr på egen hånd:
Runden består av en trail på 7 cacher, pluss 4 andre cacher. De 4 andre hadde Raymond tatt før, men vi tok oss tid til å gå bortom de også, så klart. Raymond har aldri vært den som sier nei til litt ekstra gåing 😊
Det var noen hinder vi måtte bøye oss under:
Og Lisa tok 20 sekunders meditasjon i sola:
Dette var en kjempefin liten runde, selv om det var bløtt og leirete mange steder. Ellers var det lettgått terreng, det eneste stedet det var en skikkelig bakke, var opp til en av de “ekstra” cachene:
Det ble litt latter i forsøket på å få alle 4 på samme bilde:
Men det var altså så deilig å være på tur i går:
Skikkelig batterilading for meg ihvertfall ❤️
Maurtuene har våknet til liv:
Og hvitveisen har absolutt begynt å blomstre:
Det ble 11 funn i går: 10 tradisjonelle og 1 mystery. Og jeg gleder meg allerede til neste gang det blir batterilading! 🥰
Del dette på:
-
Det føles ikke sånn
Nå har jeg vært 50 år i litt over et halvt år, og selv om jeg ikke har noen fasit på hvordan man skal føle seg når man er 50, så må jeg si at jeg personlig ikke føler meg som 50 år. Jeg har flere bevis på at jeg faktisk er 50 (sånn rent bortsett fra en fødselsattest):
Og:
Jupp, så klart jeg fortsatt har ballongene jeg fikk 😉
Men det føles ikke som jeg er 50, i hodet mitt er jeg fortsatt i 40-årene, og jeg kan sikkert oppføre meg som om jeg er alt fra 5 til 90 🤪 Kroppslig er jeg nok nærmere sistnevnte alder…
Det er uansett en veldig rar følelse å ha, og jeg begynner å få en større forståelse for det enda eldre mennesker sier når de sier at de ikke føler seg som den alderen de er.
Del dette på:
-
Dager uten særlig innhold
Våren stakk innom og ga oss noen krokuser:
Men torsdag ettermiddag og kveld kom vinteren tilbake:
Nairo ble snømann så snart vi stakk hodet på utsiden av døra:
Og han virket ikke spesielt fornøyd med det:
Men han er jo søt uansett:
Det snødde gjennom hele natta, og til min store overraskelse var ikke veien til byen brøytet da jeg kjørte til jobb fredag morgen:
Det var en slitsom kjøretur med snø og spor og slaps i nesten 3 mil, det gikk i 40-50 km/t.
Selv om jeg har hatt Snapchat i mange år, har jeg egentlig aldri utforsket app’en noe særlig. Det har endret seg litt i år, og i går kom jeg over et festig filter:
Nei, man får det ikke mer moro enn man lager selv 🤪
Påskeliljene er på vei, ikke rart de er litt sent ute siden påsken var så tidlig i år:
Og i dag har vært den store blås bort-dagen:
Det positive med all vinden er at snøen nå stort sett er borte, og det ser ikke ut som den har tenkt å komme tilbake, heldigvis.
Det går i all hovedsak bra etter onsdagens tannlegebesøk. Må fortsatt ha smertestillende, og det er et par tenner som iser litt mer, men jeg kan egentlig ikke klage så mye. Har hatt det verre!
Jeg skulle egentlig på CITO og event i går, men begge deler ble kansellert. Fikk også spørsmål fra Raymond om jeg ville være med ut på caching, men siden forkjølelsen fortsatt sitter i og jeg hoster en del, valgte jeg å bli hjemme sånn at jeg forhåpentligvis blir fortere frisk. Satser på godvær og null hoste om en uke, ikke fordi jeg skal noe spesielt, men fordi jeg vil ut 😊
Del dette på:
