Tregrening

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Sosial tregrening, på tysk kalt Dreigliederung des sozialen Organismus, er navn på et samfunnsyn som ble utviklet av den østerrikske filosofen Rudolf Steiner i perioden 19181920, og som betrakter samfunnet som en sosial organisme av tre deler med egne lover og virkemåter: åndslivet, rettslivet og det økonomiske livet.

Sosial tregrening vil si å arbeide for å realisere idealene om frihet, likhet og brorskap, hvert på sitt område, fordi vi kan innse deres betydning:

  • friheten som arbeidsbetingelse for kulturlivet eller åndslivet,
  • likheten som grunnlag for rettslivet og
  • brorskap som praksis og fremtidsmål for det økonomiske liv, næringslivet.

Å desentralisere samfunnet[rediger | rediger kilde]

I 1919 ga Rudolf Steiner ut boken "Die Kernpunkte der Sozialen Frage" i Tyskland. Den ble godt mottatt, og boken ble trykket i flere opplag samme år, og den solgte over 80 000 eksemplarer. Dette var rett etter Første verdenskrig, og Rudolf Steiner ville presentere et alternativ til de økonomisk orienterte og etnisk baserte nasjonalstatene, og til Lenins «vitenskapelige sosialisme». Steiner mente han hadde grepet samfunnets grunnleggende ide, og at det ville være riktig å desentralisere samfunnet og la dets tre funksjonsområder; kulturlivet, rettslivet og det økonomiske liv, organiseres etter hvert sitt prinsipp. Idéen kalte han «tregreningen av den sosiale organismen».

I et foredrag fra 1919 (GA 329) trekker Steiner fram liberalisme, demokrati og sosialisme som "tre store og ærlige ideer som er kommet fram i menneskehetens utvikling". Liberalismen kommer med sin høye verdsettelse av frihet til full rett i ånds- eller kulturlivet. Demokratiet, som drives frem av opplevelsen av alle menneskers likeberettigelse, hører politikken eller rettslivet til – og sosialisme, med sin forståelse av solidaritet og broderskap, hører hjemme i det økonomsike livet.

Allerede i 1920 ble boken oversatt til norsk ved Dora Bugge, med tittelen "Kjernepunkterne i det Sociale Spørsmaal". I 2008 er boken nyutgitt med tittelen "Tregrening" på Vidarforlaget i oversettelse og med et etterord ved Peter Normann Waage.

Samfunnsøkonomi[rediger | rediger kilde]

Leif Holbæk-Hanssen, professor i markeds- og distribusjonsøkonomi ved Norges Handelshøyskole har arbeidet med tregreningstanken. For å fange de komplekse problemstillingene i det økonomiske livet, pekte han på nødvendigheten av en omfattende perspektivendring, og hvor samspillet mellom økonomi, politikk, (rettsliv) og kultur (åndsliv) sto i et gjensidig påvirkningsforhold. Hvert samfunnsområde får bidra med noe egenartet til samfunnsutviklingen. Det vil da skje et fruktbart samspill mellom alle tre kan komme i stand innenfor samfunnet som en sosial organisme. Samfunnet i dag trenger dette samspillet. For eksempel klarer ikke staten og politikerne miljøoppgavene alene. Vernetanken må stadig fornyes ut fra sin kilde i kulturlivet, og miljøvern forutsetter deltagelse også fra næringslivet.

Det sivile samfunn[rediger | rediger kilde]

Tregrening bygger på individuelt engasjement, og dag er individet deltager på alle tre områder av samfunnslivet. Innenfor næringslivet har individet som forbruker store muligheter for å påvirke utviklingen mot en rettferdigere økonomi og fordeling (som fair trade, assosiativ handel, mikrokreditt m.fl). I løpet av 1990-årene har det sivile samfunnet våknet opp og sett sitt potensial som mektig protestbevegelse mot politisk og økonomisk eliteglobalisering.

I praksis[rediger | rediger kilde]

I Norge finner man eksempel på tregrening i praksis i Camphillnettverket. Dialogos Ressurssenter for sivile initiativer som har som formål å bidra til et mer menneskelig og miljøbevisst samfunn, og Cultura Sparebank som arbeider for en ny, internasjonalt voksende bankkultur (ethical banking).

Internasjonalt finnes flere aktive sivilsamfunnsinitiativer. Mest kjent er Nicanor Perlas og GlobeNet3 og Ibrahim Abouleishs Sekem. I Tyskland finnes bl.a. Initiative Netzwerk Dreigliedrung med et eget tidsskrift og Institut für Soziale Dreigliedrung.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Tregrening, Rudolf Steiner, Vidarforlaget 2008.
  • Mennesket, makten og markedet – Rudolf Steiners sosiale ideer i møte med globaliseringen, Peter Normann Waage, Pax 2002.
  • Shaping Globalization: Civil Society, Cultural Power and Threefolding, Nicanor Perlas (2003)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]