Milano

Milano
Land	Italia
Region	Lombardia
Provins	Provinsen Milano (1859–2014); province of Milan (1786–1797); province of Milan (1816–1859); Storbyområdet Milano (2015–); Gallia Cisalpina (–42 f.Kr.)
Status	Kommune
Innbyggernavn	milanesi o meneghini
Grunnlagt	600 f.Kr. (Julian)
Tilstøtende kommuner	Assago, Arese, Baranzate, Bresso, Buccinasco, Cesano Boscone, Cologno Monzese, Corsico, Cormano, Cusago, Novate Milanese, Opera, Pero, Peschiera Borromeo, Rho, Rozzano, San Donato Milanese, Segrate, Sesto San Giovanni, Settimo Milanese, Trezzano sul Naviglio, Vimodrone
Postnummer	20121
Retningsnummer	02
Areal	181,67 km²
Befolkning	1 354 196 (2023)
Bef.tetthet	7 454,15 innb./km²
Høyde o.h.	120 meter
ISTAT-nummer	015146
	; Milano; 45°28′01″N 9°11′24″Ø
	Milano på Commons http://www.comune.milano.it

Milano (italiensk: Milano; lombardisk: Milan eller Milà) er en by i Nord-Italia i provinsen av samme navn. Byen har nærmere 1,4 millioner innbyggere.^{[trenger referanse]}

Historie[rediger | rediger kilde]

Man antar at Milano ble grunnlagt av kelterne i Nord-Italia omkring år 600 f. Kr., og rundt 222 f. Kr. underlagt romerne, som gav byen navnet Mediolanum. I det fjerde århundre etter Kristi fødsel ble byen kortvarig hovedstad i Vest-romerriket.

Etter den østgotiske og lombardiske perioden fikk byen på nytt betydning i det 11. århundre og ledet de nord-italienske byenes uavhengighetskamp mot det tysk-romerske rike. Milano var en av få byer som ikke ble rammet av pestepidemien i Europa. I renessansen ble Milano styrt av de rike familiene Visconti og Sforza, som hadde kunstnere som Leonardo da Vinci og Donato Bramante i sin tjeneste. Etter å ha forsøkt å underlegge seg resten av Nord-Italia i det 15. århundre, ble Milano erobret av Frankrike, og deretter av Spania, i det tidlige 16. århundre. På 1700-tallet kom Milano under Østerrike under Habsburgerne som følge av den spanske arvefølgekrigen.

Napoleon erobret byen i 1796, og gjorde Milano til hovedstad for Den cisalpinske republikk. Etter Napoleons nederlag tildelte Wienerkongressen i 1815 Milano og hele Lombardia igjen til Østerrike. Den østerrikske feltmarskalken Radetzky slo ettertrykkelig ned femdagersoppstanden i 1848.

Etter Østerrikes nederlag mot Sardinia-Piemontes og Frankrikes styrker ved slaget ved Solferino tilfalt Lombardia og Milano huset Sardinia-Piemonte under Viktor Emmanuel II i 1859.

Etter første verdenskrig ble Fasci di combattimento (Squadristi) («fascistene») grunnlagt i Milano i 1919. I 1922 la Benito Mussolini ut fra Milano på sin marsj mot Roma.

Under andre verdenskrig ble Milano sterkt ødelagt av alliert bombing. Byen er derfor idag svært moderne og fremstår som lite italiensk i sin karakter.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Byen er hovedkvarter for flere større motebedrifter.

Den italienske børsen, Borsa Italiana, ligger også i Milano. Messeområdet Fiera Milano i forstaden Rho er det største messeområdet i verden. Fiera Milano åpnet i 2005.

Klima[rediger | rediger kilde]

Klimadata for Milano
Måned	Jan	Feb	Mar	Apr	Mai	Jun	Jul	Aug	Sep	Okt	Nov	Des	År
Normal maks. temp. °C	6	9	14	18	22	27	29	29	24	18	12	7	17,9
Normal min. temp. °C	1	2	6	9	12	16	18	18	15	11	7	2	9,8
Nedbør (mm)	35	49	59	89	106	97	96	100	79	92	122	46

Diagram	Alle verdier gjelder for perioden 1990−2020. • Kilde: været i Milano
	35 6 1	49 9 2	59 14 6	89 18 9	106 22 12	97 27 16	96 29 18	100 29 18	79 24 15	92 18 11	122 12 7	46 7 2

Nasjonalitet og etnisitet[rediger | rediger kilde]


Fødeland	Befolkning
Italia	1 299 633
Filippinene	28 020
Egypt	22 947
Sri Lanka	10 600
Romania	7 895
Marokko	6 670
Ukraina	3 631
Frankrike	3 332
Brasil	2 611
El Salvador	2 554
Bangladesh	2 534
Eritrea	2 315
Tyskland	1 933
Japan	1 919
Storbritannia	1 781
Senegal	1 778
Spania	1 448
Tunisia	1 410
Mauritius	1 313
Moldova	1 263
Bulgaria	1 079
Tyrkia	1 055
USA	1 013

Land	Befolkning
Den europeiske union	21 446
Øvrig Europa	13 827
Nord-Afrika	31 827
Sentral-Asia	14 504
Øst-Asia	45 504
Mellom-Amerika	35 987
Nord-Amerika	1 751

Kultur[rediger | rediger kilde]

Denne seksjonen er en spire. Du kan bidra med å utvide den.

Det finnes også en stor mengde muséer og monumenter i byen. Det veldig kjente Leonardo da Vincis-maleriet «Nattverden» er i Santa Maria delle Grazie i Milano.

Sforza-slottet (Italiensk: Castello Sforzesco) er et slott i Milano. Det ble bygget i det 15. århundre av Francesco Sforza, Hertug av Milano, over rester av en festning fra 14. århundre. Det ble påbygd og forstørret flere ganger, og mellom det 16. og 17. århundre var det et av de absolutt største slottene og festningene i hele Europa.

Milano domkirke (Italiensk: Duomo di Milano) er en katedral i Milano. Katedralen ble påbegynt i 1386 og innviet i 1418, men ble ikke fullført før i 1965. Fasaden ble fullført i 1813 i gotisk stil. Katedralen har rundt 3 500 skulpturer og statuer i fasaden. Den største statuen befinner seg på toppen av det høyeste spiret, og er en 4 meter høy, gullbelagt statue av jomfru Maria, kalt La Madonnina (liten Maria). Domkirken i Milano er plassert i bysenteret, på en stor plass kalt den Piazza Duomo, som betyr «Domkirkeplassen». På denne plassen er monumentet av kong Vittorio Emanuele II plassert. Om du ser mot Domkirkens fasade, vil du se Galleria Vittorio Emanuele II på venstre side, og Museo del 900 (kjent også som Palazzo dell'Aregnario) og Palazzo Reale på høyre side. Disse to bygningene er i de siste år brukt som kunstmuseer.

Også Teatro alla Scala (også kjent som La Scala di Milano), som er et av de ledende og mest berømte operahus i verden, er i Milano.

Sport[rediger | rediger kilde]


Milan		Inter

Milano er hjembyen til to av de mest kjente italienske fotballagene: AC Milan og Inter. Det veldig kjente stadionet "Stadio Giuseppe Meazza" (kjent også som San Siro) er hjemmebanen til begge lagene.

Olimpia Milano basketballag, også kjent som "Scarpette Rosse" (Little Red Shoes/Små rød sko) eller EA7-Emporio Armani (sponsornavn), er det mestvinnende Italienske laget^{[trenger referanse]}.

Det årlig sykkelritt Milano–Sanremo mellom Milano og Sanremo er idag det lengste av alle profesjonelle en-dags ritt med en lengde på 298 km.^{[trenger referanse]}