P/Thesign

Nytt semester, nye gjøremål og prosjekter er igang!

Dette semesteret skal vi utvikle produkter/tjenester for og med bedrifter.

Vi hadde flere valgmuligheter:

Luxo- lampe produsent

Stokke – Barne produkter

Hardrox – Sykkel

Sony Ericsson – Live View produkter

Etter mye om å men valgte jeg å gå for Stokke. Som hadde tid til oss og som jeg følte vi kunne ha en god dialog med.

Jeg har da valgt å jobbe med reising med barn. Under en liten breef vi hadde med Stokke ga de inntrykk av at dette var noe de kunne tenke seg å se nærmere på.

Så får vi se hvordan detta vil gå!

Vi begynte 6. semester med tegneundervisning og da også et photoshopkurs. Hvor vi fikk en liten innføring i hvordan man rendrer skisser til å bli presentable. Her er noen av rendringene jeg gjorde under kurset.

Under prosjektet valgte jeg å lage eksempler på andre produkter                     P A R A D O K S design har utviklet. Et av produktene var fruktfatet p a r a f o r m. Fruktfatet som tar brukskunst på alvor. Dette fruktfatet forandrer seg ettersom frukten forsvinner. Et fruktfat forvandles til et kunstverk.

Dette lar seg gjøre ved hjelp av en vektstang på den ene siden av fruktfatet. Etter som vekten i fruktfatet blir lettere vil det rulle seg mot en stående posisjon.

Kildesorteringskassen var mitt svar på oppgaven LEK:OSLO, i kurset Interaksjon og identitet GK 5 ved AHO. Prosjektet var delt opp i 3 bolker. Den første bolken gikk ut på å lage et produkt vi skulle bygge en merkevare rundt og med. 2. bolk gikk ut på å lage en visuell identitet til produktet og den valgte merkevaren. Mens 3. bolk gikk ut på å bruke Adobe Flash til å konstruere en interaksjons fil av eget ønske som sto til resten av prosjektet.

Under finner du Rapportene som  skulle leveres underveis og sammenslås mot slutten av prosjektet!

PederTh.Eskild,paradoks,rapport til print

 

Vi endte prosjektet med en utstilling ved AHO Works hvor studenter fra 3-5 klasse stiller ut sine prosjekter. Det var fler i klassen som ble nominert av en jurye som gikk rundt. Ikke nok med det,  vi hadde også en vinner Morten Evensmo gikk av med heder,ære og 5000 kroner. Gratulerer!

Under utstillingen valgte vi å gi beundrerene muligheten til å sende en hilsen fra utstillingen. Alle prosjektene fikk trykket sitt egetkomponerte postkort, og med sponsing av Posten fikk vi porto og en personlig postkasse for å sende kortene ut i den vide verden.

Du kan i galleriet over finne mine postkort.

Det har alt i alt vært et godt semester med lange dager og en bratt læringskurve, både i grafisk design, produktutvikling, flash og å finne en helhet.

 

 

LEK:OSLO

Problemområde/problemstilling

Oslo by flommer over av søppel, og de om lag 2000 offentlige søppelkassene blir sprengt av avfall i alle former. Papp, papir, plast, flasker, glass, matavfall og metaller er bare noe av avfallet som blir kastet i en og samme søppelkasse i det offentlige. Oslo kommune vil fremstå som en miljøbevist kommune og legger mye vekt på dette.

Dette er en logo Oslo kommune har begynt å bruke i den sammenheng, for å vise sitt engasjement til miljøet. De skriver på sine nettsider:

”Avfallsmengdene er et av vår tids største miljøproblemer. Økt velstand gir økt forbruk og mer avfall. Vår viktigste oppgave er å redusere avfallsmengdene. Når det gjelder avfall, prioriterer vi tiltakene i denne rekkefølgen (avfallshierarkiet): avfallsminimering, ombruk, materialgjenvinning, energigjenvinning og deponering.

Det er viktig at alt avfall samles inn og ikke havner på avveie og blir forsøpling. Forsøpling er tømming, etterlatelse, oppbevaring eller transport av avfall som kan virke skjemmende eller være til skade eller ulempe for miljøet”.

http://www.miljo.oslo.kommune.no/avfall_og_forsopling/

I det offentlige rom i Oslo går alt avfall i en og samme dunk, og blir ikke kildesortert eller gjenvunnet. Dette svarer ikke til Oslos miljøprofil!

Kildesorteringstiltak i Oslo i dag er plassering av om lag 500 returpunkter for mottak av glass og metall, 30 miljøstasjoner i ulike størrelser og 9 gjenbrukstasjoner. Det er mange forskjellige forvaltere som har ansvaret for å få disse tiltakene til å gå rundt og for å gjøre innbyggerne bevist og engasjert i miljøet.  Bydelene har ansvar for noe, friluftsetaten for noe, samferdselsetaten for noe. I tillegg har privatpersoner ansvart for sine arealer og staten for sitt. Det er I alt 25 forvaltere I Oslo som har sitt ansvar for å opprettholde Oslos miljøprofil.

Oslo kommune har også igangsatt kildesorterings tilbud til private husstander og hevder at i løpet av 2010 skal over 100.000 husstander i Oslo ha tilbudet om kildesortering av matavfall og plastemballasje. I løpet av 2011 hevder Oslo kommune at alle husstander skal kildesortere. Men det offentlige rom gjenstår, det er fortsatt ingen planer om kildesortering av avfallet som fyller søppelkassene rundt om i Oslo.

Det er derfor nødvendig med en ny ”resirkuleringsstasjon/tiltak” i det offentlige rom som innbyr til resirkulering og hjelper å holde Oslo ren og fri for søppel. Samtidig som den er utformet på en leken og interessant måte som gjør den til en attraktiv og spennende del av Oslo og styrker byens miljøprofil.

Jeg ønsker derfor å løse følgende problemstilling i dette prosjektet:

Hvordan oppfordre og tilrettelegge for resirkulering i det offentlige rom, ved bruk av lekne elementer for å gjøre Oslo til en spennende, mer miljøvennlig og renere by.

Målgruppe

Målgruppen i prosjektet vil være alle som ferdes i Oslo by  og som har bruk for en søppelkasse. Produktet/tjenesten bør derfor være utformet på en slik måte at den treffer mennesker i alle aldre og med forskjellig kulturell bakgrunn.

Målet med prosjektet

Målet med produktet/tjenesten skal være å gjøre mennesker engasjert i kildesortering og resirkulering også i det offentlige rom. Produktet/tjenesten skal også være med på å gjøre Oslo til en mer spennende, attraktiv by.

Utfordringer

Utfordringen med prosjektet vil være å få produktet/tjenesten til å samsvare med Oslo kommunes profil, gjøre produktet/tjenesten attraktiv for alle, samtidig oppfordre til gjenvinning og gjøre denne prosessen brukervennlig og intuitiv på en leken måte. Produktet/tjenesten må også kunne bli en del av det nåværende søppelsystemet, med enkel bearbeiding og et godt brukergrensesnitt.

Brukssekvens

Brukssekvensen bør være så intuitiv og enkel i bruk at alle forstår og ønsker å engasjere seg  i og ta i bruk produktet/tjenesten.  Brukssekvensen bør gi en opplevelse at man gjør noe fornuftig, noe som hjelper miljøet og samtidig er morsomt og givende på andre måter.

Fordeler ved kildesortering

Fordeler ved kildesortering og gjenvinning er at man reduserer påkjenningen på naturen ved at man gjenbruker materialer som papp, papir, metaller og plastikk  i nye produkter. Dette fører til at man reduserer utvinning av råmaterialer fra naturen. Restavfall forbrennes til fjernvarme og energi mens matavfall omdannes til biogass (drivstoff) og biogjødsel.

Det mest sentrale avfallet å fokusere på i det offentlige rom er:

Drikkekartonger, glass/metall, matavfall, papp/papir, plast.

Eventuelle prosjektpartnere:

Eventuelle prosjektpartnere: Oslo kommune, renovasjonsetaten i Oslo, Miljøverndepartementet, grønn hverdag osv.

lek	II leik m1 el. I lek s d
	I lek el. II leik m1 (norr leikr) 1 fysisk og psykisk aktivitet (etter visse regler) uten særskilt formål, spill, moro ball-, gjettel-, selskapsl- / l- og moro / lære en ny l- / slutte mens l-en er god før det går galt / arbeidet gikk som en l-svært lett 2 idrettskonkurranse de olympiske l-er, fork. OL (jf I leik)
	II lek -en, – (av Aleksander den store, som er avbildet på mynten) myntenhet i Albania 1 l- = 100 qindarka
	leg a1 el. III lek s d
	III lek el. leg a1 (norr leikr, gj lty fra gr laikos ‘som tilhører folket’) 1 som ikke er presteviet 2 ufaglært, ulærd l- og lærd

http://www.dokpro.uio.no

htcI

I denne oppgaven skulle vi ta utgangspunkt i en merkevare, å analysere den så godt vi kunne. Vi skulle se hvilke branding referanser vi kunne finne i produktet. Hvilke referanser produktet har til andre produkter fra samme merkevare. “Survival form” var et utrykk brukt av Henry Dreyfuss som var Industridesigner på 30-og 40 tallet. Med dette mente han viktigheten ved at deler av formen skulle “overleve” i de redesignede produktene. Slik at Brukeren enkelt oppfatter produktet og merkevaren, og enkelt kunne forstå funksjonen og hvem som hadde produsert/designet produktet (eller hva sier du Michl??). “Survival form” har derfor en stor betydning for branding, hvordan man overfører form og identitet mellom flere produkter er essensielt for å skape en merkevare.

Vi valgte å se på mobiltelefonene til HTC, trykk på linken så får du vår analyse. P