Gaute Heivoll

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gaute Heivoll
Født13. mars 1978Rediger på Wikidata (46 år)
Songdalen kommune
BeskjeftigelseSkribent, dramatiker, barnebokforfatter, lyriker Rediger på Wikidata
Utdannet vedKristiansand katedralskole Gimle
NasjonalitetNorge
UtmerkelserSult-prisen (2011)
Tidenprisen (2003)
Brageprisen i skjønnlitteratur for voksne (2010)

Gaute Heivoll (født 13. mars 1978 i Finsland i Vest-Agder) er en norsk forfatter.

Gaute Heivoll er født og oppvokst i Finsland. Han har studert jus ved Universitetet i Oslo, psykologi ved Universitetet i Bergen og har tatt forfatterstudiet ved Høgskolen i Telemark, avdeling Bø, og arbeidet en periode som lærer.

Heivoll debuterte i 2002 med novellesamlingen Liten dansende gutt,[1][2] og fulgte opp med Omars siste dager i 2003.[3] Heivolls niende bok, romanen Før jeg brenner ned, har blitt oversatt til mer enn tjue språk, deriblant tysk, polsk, svensk, dansk, fransk, engelsk, serbisk, russisk, hebraisk og italiensk.

I tillegg til bokutgivelsene har Heivoll også bidratt med noveller, dikt og essays til flere antologier, aviser og litterære tidsskrift. Han har holdt en rekke skrivekurs, både for ungdom og voksne, i Norge og i Frankrike, og jobbet en tid som litteraturkritiker i dagspressen. Heivoll har også skrevet teksten til danseforestillingene Skansen og Kant.

I 2006 var han Norges representant ved det europeiske litteraturfestival-prosjektet Scritture Giovani (som betyr «Ung tekst» eller «Ung litteratur»), og ble i den forbindelse oversatt til engelsk, tysk, italiensk og spansk. Heivoll er også oversatt til polsk. Han har blitt omtalt av Words Without Borders, som er et amerikansk nettmagasin for internasjonal litteratur. I tillegg er han representert på Det internasjonale barnebokbibliotekets White Ravens-liste over barnebøker fra hele verden av stor kunstnerisk kvalitet.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 2000 Postboks 6860 (antologi)
  • 2002 Liten dansende gutt (prosa)
  • 2003 Omars siste dager (roman)
  • 2003 Utskrift. Nye norske noveller (antologi)
  • 2005 Ungdomssangen (roman)
  • 2005 Metaforenes tyranni? (antologi)
  • 2006 Kjærlighetsdikt på bunnen av elva (dikt)
  • 2007 Doktor Gordeau og andre noveller (noveller)[4]
  • 2008 Himmelen bak huset (barnebok)
  • 2008 Himmelarkivet (roman)
  • 2009 Ord for ord (antologi)
  • 2010 Båten mellom stjernene (barnebok) – illustrert av Line Halsnes
  • 2010 Før jeg brenner ned (roman)[5]
  • 2011 Kongens hjerte (roman)
  • 2012 Svalene under isen (barnebok) – illustrert av Lisa Aisato
  • 2012 Jeg kommer tilbake i kveld (skuespill)
  • 2013 Over det kinesiske hav (roman)
  • 2013 Femten fortellinger fra 150 år (prosa)
  • 2014 Lyset om kvelden (barnebok)
  • 2014 De fem årstidene (roman)
  • 2015 Det svarte pianoet (barnebok) – illustrert av Lisa Aisato
  • 2015 Øksa og ishavet (noveller)
  • 2015 Det kom et brev (antologi)
  • 2016 De skyldfrie (roman)[6][7]
  • 2018 Estragons historier. Rottefangeren fra Sorø (barnebok)
  • 2018 Sang for sekstiåtte forrædere (roman)
  • 2019 Klokkerens evangelium (barnebok) – illustrert av Lisa Aisato[8]
  • 2020 Drøm om de levende (roman)
  • 2020 Estragons historier. Himmelmannen (barnebok)
  • 2021 Forklaringen (roman)
  • 2021 Hjem til deg (barnebok) – illustrert av Katrine Kalleklev
  • 2022 Dine ord (roman)
  • 2023 Så nær det synlige krever (dikt)
  • 2023 Til slutt blir alle hester (dikt for barn)
  • 2023 Estragons historier. Den siste keiser (barnebok)

Priser og nominasjoner[rediger | rediger kilde]

Inspirasjon for andre kunstnere[rediger | rediger kilde]

Spillefilmen Pyromanen, regissert av Erik Skjoldbjærg, er basert på Heivolls roman Før jeg brenner ned.[14]

Også norske figurteaterkunstnere har latt seg inspirere av Heivolls bøker. Yngvild Aspelis kritikerroste Aske (fransk: Cendres) bygger på Før jeg brenner ned,[15] og figurteaterkompaniet Tellus Teater hadde våren 2019 premiere på en forestilling basert på Heivolls barnebok Himmelen bak huset.[16][17]

Barneboken Himmelen bak huset har også blitt filmatisert av regissør Steffan Strandberg.[18][19] Kortilmen til Strandberg ble vist på Chicago International Children's Film Festival, hvor den vant voksenjuryens hovedpris i kategorien kortfilm («First Prize Live Action Short Film»).[20]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Knut Ødegård (12. juni 2002). «Forførerisk og elegant». Aftenposten. 
  2. ^ Torbjørn Lysebo Ekelund (19. april 2002). «Liten skrivende gutt». Dagbladet. 
  3. ^ Knut Ødegård (20. mai 2003). «Talent uten grenser». Aftenposten. 
  4. ^ «Doktor Gordeau og andre noveller». Tiden Norsk Forlag (norsk). Arkivert fra originalen 9. september 2022. Besøkt 9. september 2022. 
  5. ^ Straume, Anne Cathrine (17. august 2010). ««Intens spenning og lavmælt refleksjon»». NRK. Besøkt 21. april 2021. 
  6. ^ Larsen, Turid (12. oktober 2016). «Skam og løgn på bygda». Dagsavisen (norsk). Besøkt 9. september 2022. 
  7. ^ Tegnander, Pål (11. oktober 2016). «Ny roman fra Gaute Heivoll». NRK. Besøkt 9. september 2022. 
  8. ^ Karlsen, Veronica (12. november 2019). «Skrev julekalender-bok om savnet etter far». Dagsavisen (norsk). Besøkt 9. september 2022. 
  9. ^ a b Sørlandets litteraturpris 2000–2009
  10. ^ «Brageprisen i skjønnlitteratur til Gaute Heivoll». Aftenposten. 23. november 2010. 
  11. ^ Cora Skylstad (2. mai 2011). «Sørlandets litteraturpris til Heivoll». Bok & samfunn. [død lenke]
  12. ^ Dag H. Nestegard (15. august 2011). «Sultprisen til Gaute Heivoll». Bok & samfunn. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. 
  13. ^ Arkivert utgave av brageprisen.no 1. november 2012
  14. ^ «– Jeg tror ikke på bygdedyret». www.dagsavisen.no (norsk). 23. april 2016. Besøkt 17. april 2019. «Denne uka var det premiere på «Pyromanen», det er Erik Skjoldbjærgs sjette spillefilm etter at han tok verden med storm med «Insomnia» i 1997. Filmen er basert på Gaute Heivolls roman «Før jeg brenner ned» som handler om noen dramatiske uker i 1978 da den lille bygda Finsland på Sørlandet ble herjet av en rekke branner. Brannene viste seg å være påsatt. Av brannsjefens sønn.» 
  15. ^ «CENDRES | Plexus Polaire» (fransk). Besøkt 17. april 2019. 
  16. ^ «Himmelen bak huset: Lørdag 06 april 2019 kl 12 @TicketCo». tellus-teater.ticketco.events. Besøkt 17. april 2019. 
  17. ^ «Tellus Teater (@tellus.teater) • Instagram-bilder og -videoer». www.instagram.com. Besøkt 17. april 2019. «Aktuell med figurteaterforestillingen Himmelen bak huset, basert på Gaute Heivolls barnebok med samme navn.» 
  18. ^ Larsen, Lars Erik (5. mai 2011). «Skummel Heivoll». NRK. Besøkt 21. april 2021. «Filmen "Himmelen bak huset" hadde torsdag sin første visning på barnefilmfestivalen i Kristiansand. Filmen bygger på Gaute Heivolls kritikkerroste barnebok om vesle Jon som drømmer om sin døde mor. | – Nå har vi jobbet i 2 år, så det er klart jeg er veldig spent. Men samtidig så er jeg veldig rolig, så jeg vet ikke helt hva jeg er for noe, sier en i hvertfall førpremiereklar regissør Steffan Strandberg.» 
  19. ^ Heidi Mobekk Solbakken (21. juni 2019). «Himmelen bak huset». NDLA film. Besøkt 21. april 2021. «Novellefilmen Himmelen bak huset (2011), regissert av Steffan Strandberg og med manus av Trond Arntzen, er en adaptasjon av Gaute Heivolls barnebok med samme navn.» 
  20. ^ ««Himmelen bak huset» vant i Chicago». Kreativt Forum (norsk). 31. oktober 2011. Besøkt 21. april 2021. «Steffan Strandbergs kortfilm «Himmelen bak huset» vant søndag voksenjuryens hovedpris ved verdens største barnefilmfestival, Chicago International Childrens Film Festival. (---) Chicago International Children’s Film Festival (CICFF) er den største festivalen i verden som kun er viet barnefilm, med over 25.000 besøkende. Hvert år deler festivalen ut priser fra både en barne- og en voksenjury. First Prize Live Action Short Film deles ut av voksenjuryen, og vinneren av prisen er automatisk kvalifisert til å delta i det videre oppløpet mot Oscar-nominasjon til Academy Award for Best Live Action Short Film. I 2010 mottok den norske kortfilmen «Varde» (2008) av Hanne Larsen andreprisen i samme kategori. | Filmen er basert på en bildebok skrevet av Gaute Heivoll og handler om en far og hans sønns sorgbearbeiding etter at mor er død.» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forrige mottaker:
Karl Ove Knausgård
Vinner av Brageprisen
Neste mottaker:
Tomas Espedal
Forrige mottaker:
Ingrid Storholmen
Vinner av Sult-prisen
Neste mottaker:
Ingvild H. Rishøi