3 Beskrivelse av prosjektene

3.1 Metode

Forskningen knyttet til MUVIN i Sogn og Fjordane må sees i sammenheng
med at det er en liten bit av et større norsk og nordisk prosjekt. Den må også sees i sammenheng med at dette er et skoleutviklingsprosjekt med veileder utenfra skolen.
Skolene som var med i Muvinprosjektet, ble etter søknad utplukket av Statens utdanningskontor i Sogn og Fjordane. Kontaktlærerne ved skolene hadde alle kompetanse og erfaring med miljøundervisning. De var meget engasjert i emnet. Dette er altså ikke et gjennomsnitt av lærere. Resultatet hadde sannsynligvis vært dårligere med lærere med mindre kunnskap, erfaring og engasjement.

Informasjonen i denne rapporten er fra:

• Oppfølging av skolene gjennom prosessen. Jeg besøkte hver av skolene tre ganger. Ved disse besøkene hadde jeg samtaler med lærerne om gjennomføringen av prosjektet, samt samtaler med rektor på hver av skolene. Ved Sande skule hadde jeg også en økt sammen med elevene. Jeg hadde også flere telefonsamtaler med lærene. Det ble ført loggbok.

• Prosjektresultatene fra elevene. Ved begge skolene var klassene inndelt i mindre grupper som utførte hvert sitt arbeide. Vi har kopi av alle disse med unntak av et av prosjektene på Sande. Dette har jeg fått beskrevet av lærerne i prosjektrapporten samt at jeg selv har snakket med elevene ved et av besøkene.

• Rapport fra skolene. Hver av skolene har utarbeidet en rapport etter mal fra prosjektledelsen (vedlegg 3).

• Intervju av Muvinlærerne med utgangspunkt i intervjuskjema med vekselsvis åpne og lukka spørsmål (vedlegg 2). Spørreskjemaet ble tilsendt lærerne. Senere gjennomgikk veileder skjemaet spørsmål for spørsmål sammen med lærerne, for å sikre en lik forståelse av spørsmåla.

• Spørreskjema til elevene etter gjennomført prosjektarbeid. ( vedlegg 1, det andre elevspørreskjema i MUVIN). I Måløy svarte 35 av 44, på Sande 19 av 20.

Generelt kan en ha innvendinger i forhold til reliabilitet og validitet ved spørreskjemaundersøkelser. Spørsmål kan misforståes og mottaker kan bevisst svare useriøst. Noen av elevskjemaene i denne undersøkelsen var mangelfullt utfylt, noen også delvis useriøst besvart. Lærerskjemaene er ikke useriøst besvart.

Utvalget er også nokså lite. Spørreskjemaundersøkelsene alene gir for spinkelt grunnlag for konklusjon. Jeg har derfor også andre kilder, som rapport fra skolene, intervju med lærerne og prosjektresultatene fra elevene. I tillegg har jeg fulgt opp prosjektet under hele prosjektperioden.

I og med at jeg har informasjon fra forskjellige kilder både i forhold til informanter og metode, anser jeg validiteten og reliabiliteten i undersøkelsen som rimelig god. Likevel har jeg vært forsiktig med å trekke klare slutninger fordi jeg mener resultatet av undersøkelsen ikke gir grunnlag for dette.

Dette er en case studie, og gjelder for to skoler i Sogn og Fjordane, og kan ikke overføres til Muvinprosjektet generelt, eller andre populasjoner.

3.2 Måløy

Måløy videregåande skule ligger i Vågsøy kommune i Nordfjord. Måløy er en av de største eksporthavnene i landet. Tettstedet Måløy er tyngdepunkt for fiskeindustrien i Sogn og Fjordane. Det meste av den moderne fiskeflåten i Vestkappregionen har sitt utgangspunkt her. Skipsverft, sildeoljefabrikker og fiskeoppdrett er andre viktige næringer. Kommunen har 6500 innbyggere.
Måløy videregåande ligger i Deknepollen om lag 3 km frå Måløy sentrum.
I tillegg arbeidet endel av elevene med problemstillinger tilknyttet nabokommunen Selje. Selje er også en typisk kystkommune, og har 3200 innbyggere.

I utgangspunktet var det kystsoneplanen som skulle være basis for arbeidet. Dette ble etterhvert justert slik at elevene også arbeidet med andre problemstillinger, men alle problemstillingene var på en eller annen måte tilknyttet kysten. Bare første klasse allmennfag deltok, tilsammen to klasser, og klassene brukte hovedsaklig naturfagtimene til prosjektet. De to lærerne som var utplukket for Muvinprosjektet, var de eneste som var med.
Kommunene har ikke gjennomgått slik dyptgripende konflikter som en har opplevd i Gaular kommune, men i noen saker er det kryssende interesser i bruk av kystsonen. Elevene arbeidet med disse prosjektene:

· Moldøen

To grupper arbeidet med Moldøen, ei øy som ligger nær Måløy sentrum.
Området er attraktivt utfra friluftshensyn, samtidig er øya delvis utbygget. Det er videre planer om ytterligere utbygging av området til industriformål, samt at en har tenkt å plassere et fiskerimuseum der. Begge gruppene arbeidet med problemstillingen: «Interessekonflikter på Moldøen».

Ordføreren i Måløy måtte fortelle om sitt syn på saken. Folk som bodde på stedet og den lokale velforening ble kontaktet. Kulturetaten og teknisk etat i kommunen måtte svare for seg. Elevene i den ene gruppa forsøkte også å intervjue bedriftsledere, men opplevde å bli avvist fordi lokalavisa kanskje skulle ha et eksemplar av oppgaven. De fikk i stedenfor et skriftlig svar på noen av spørsmåla. Det var kanskje denne problemstillingen som engasjerte mest av prosjektene i Måløy, og konflikten var kanskje klarest her. Elevene gav også uttrykk for at de ville følge opp saken. Bare en av gruppene hadde konklusjon på arbeidet. Der oppsummerer elevene konflikten mellom utbygging og vern.

· Refvikstranden

En gruppe arbeidet med forsøpling, forurensing og parkering i forhold til friluftsområdet Refvikstranden. Problemstillingen var: «Problem knyttet til forurensing og parkering på Refvikstranden.» Gruppa tok kontakt med miljøvernleder, næringssjef og teknisk etat for å få vite hva kommunen hadde tenkt å gjøre med saka. Gruppa hadde konklusjon med en rekke forslag for hva kommunen burde gjøre for å forbedre forholdene.

· Lokalisering av oppdrettsanlegg

Lokalisering av et oppdrettsanlegg, der det tidligere hadde vært konflikt mellom friluftsliv og næringsinteresser var utgangspunkt for en av de andre gruppene. Problemstillingen var: «Interessekonflikt mellom oppdrettsanlegg og lokalbefolkningen». Gruppa fikk informasjon fra kommune, fylkesmann, oppdrettsfirma og avisarkiv. De manglet relevant konklusjon i forhold til problemstilling.

· Måløy sildeoljefabrikk

Forurensing fra en sildeoljefabrikk var et annet tema, der en gruppe behandlet både produksjonsprosessen og de følgene produksjonen kan ha på miljøet. Problemstillingen var: «Forurensing fra Måløy sildeoljefabrikk».
Utslipp til luft medfører et luktproblem, og utslipp av olje i sjøen er et problem i forhold til fuglelivet. Informasjon fikk elevene fra avisarkiv, intervju med havneinspektør og naboer, og fra bedrifta selv.
Gruppa konkluderte med at sildeoljefabrikken faktisk gjorde en del for å redusere utslippene sine, men kanskje de burde tatt et større ansvar for fiskebåtene som leverer råvarene til fabrikken.

· Planlegging av kystområdet ved Selje kloster.

Planlegging av kystområdet ved Selje kloster var emnet for en av gruppene.
Problemstillingen var: «Hvilke lover og regler gjelder for klosterbygningene og området rundt, og hvilken virkning har dette på arbeidet med de ulike planene?» Gruppa hadde problem med å få tak i den informasjonen de trengte både i forhold til kommune og grunneier. Det ble derfor meste en historisk gjennomgang. Gruppa mangler relevant konklusjon i forhold til problemstillingen.

· Klovningen

Problemer med å finne stoff hadde også gruppa som arbeidet med naturreservatet Klovningen. Gruppa gjennomgikk forvaltnings-bestemmelsene en hadde for dette området, og intervjuet miljøvernleder i denne sammenheng. Gruppa mangler problemstilling og konklusjon.

· Stadttunnel

Problemer med å finne stoff hadde ikke gruppa som arbeidet med Stadttunnel. Gruppa behandlet forskjellige konsekvenser ved en eventuell Stadttunnel. De mangler problemstilling men tar opp positive og negative sider med prosjektet. Elevene intervjuet naboer og næringslivsledere, samt gjennomgikk diverse utredninger om emnet. Gruppa konkluderer med at det er interessekonflikt mellom samferdsel og nabointeresser i prosjektet.

· Sildeoljeforurensing

Den siste gruppa arbeidet med konsekvenser av sildoljeforurensing i distriktet. Problemstillingen var: «Sildeoljeforurensing i vårt distrikt». Elevene intervjuet næringslivsledere, havnefogden og kommunen. De gjennomgikk en del fagrapporter om problemet. Elevene konkluderte med at fettforurensinga hadde minka betydelig, men at det måtte gå an å fjerne den helt.

3.3 Sande

Sande skule ligger ved Gaula i kommunesenteret Sande i Gaular kommune.
Gularvassdraget er det lengste låglandsvassdraget på Vestlandet. Vassdraget renner 7 mil gjennom dalføra rett nord for Sognefjorden frå Jostedalsbreen i øst til Dalsfjorden i vest. Det bor om lag to tusen mennesker spredt langs det meste av elva. En av de viktigste turistveiene i landet, Rv 5, går flere mil i nær kontakt med vassdraget. Langs resten av elva går Rv 610.

Gaula er en av de beste lakseelvene i fylket (landets eldste laksetrapp fra 1871). Med unntak av deler av Gaularfjellsgreina er det en rik aurebestand i elva. Området omkring vassdraget er mye nyttet til friluftsliv og rekreasjon³⁴. Etter lang strid ble vassdraget vernet i 1993 i forbindelse med verneplan 4 for vassdrag (st.prp.nr 118). Den generelle begrunnelsen for å verne vassdrag er: «2/3 av norges vannkraftspotensiale er utbygget. Vassdragsnaturen er særegen og spesiell i verdensmålestokk..... Det er derfor riktig å konkludere med at Norge har et internasjonalt ansvar for å bevare denne naturen mest mulig uberørt. Inngrepenes internasjonale konsekvenser ligger i at naturen taper sitt mangfold, inngrepene har forøvrig mest nasjonale eller lokale konsekvenser³⁵.»
Når det gjelder Gaularvassdraget, viser proposisjonen til at vassdraget er stort og strekker seg fra fjord til fjell. «Jostedalsbreen nasjonalpark med landskapsvernområde inngår i øvre delen. Stor spennvidde gir varierte friluftsmuligheter, og nedbørsfeltet har regional betydning som turområde. Gaularvassdraget har vært gjenstand for en rekke undersøkelser de siste 20 år, og ble i 1984 med i det norske overvåkingsprosjektet for sur nedbør. Kulturminnene er svært nær knyttet til vann og elver, og spenner fra førhistorisk tid til nåtid. Som helhet er landskapet preget av tidligere og nåværende jordbruk, med et fint samspill mellom tilnærmet naturlig landskap og høyt utviklet kulturlandskap³⁶.»

Gaular kommune har helt siden spørsmålet først var oppe på 70-tallet, hatt et flertall for utbygging. I forrige kommunestyre var det med 14 mot 18 stemmer³⁷. Ønske om utbygging begrunnes blant annet med de inntektene kommunen vil tape hvis det ikke ble utbygging. Kommunen mener at Gaularvassdraget må regnes som en del av et kulturlandskap som har vært påvirket av bosetting gjennom lang tid. Vassdraget kan således ikke regnes blant de urørte vassdraga. Kommunen mener forøvrig at verneforslaget undervurderer den evne og vilje til å ta vare på vassdraget som bosettingen selv viser. Vassdraget ble allikevel vernet, og kommunen er nå i ferd med å lage en differensiert forvaltningsplan for bruk av vassdraget.

Striden om Gaular har vært en strid som har dominert lokalmiljøet i denne perioden. På skolen har en ikke ville ta opp emnet på grunn av de sterke meningene som var i lokalmiljøet.

Figur 2 Gaularvassdraget

Figuren viser kart over Gaularvassdraget (Kartet er tatt fra prosjektrapport fra Sande skule)

I utgangspunktet hadde skolen tenkt å arbeide med Løfallselva, en sideelv til Gaula som er lett tilgjengelig fra skolen. Kommunen hadde engasjert seg i prøvetakning etter melding om ulovlige gjødselutslipp fra gårdsbruk ved elva. Ved en planleggingsdag deltok alle lærerne i et mindre prosjekt langs elva. Etter feltarbeidet arbeidet lærerne i grupper med ideutvikling om hvorledes de kunne nytte dette området med elevene. Det ble likevel ingen andre enn Muvinlærerne som fortsatte med prosjektet.

Det var bare en niende klasse som deltok. Faga klassen brukte var matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag. I begynnelsen av september 1995 foretok 9 A en ekskursjon til elva, der det ble brukt mikroindeksskjema og registrert funn. Disse ble undersøkt. Det ble også tatt vannprøver som ble analysert ved næringsmiddelkontrollen.Vannkvaliteten viste seg å være overraskende god. Det var derfor vanskelig å se noen interessekonflikt der³⁸.

En måtte derfor finne andre problemstillinger. I Muvinprosjektet tar 3 av de 4 gruppene opp problemstillinger tilknytta Gaularvassdraget.

Klassen arbeidet med disse prosjektene:

· Differensiert forvaltningsplan for Gaularvassdraget

En gruppe arbeidet med den differensierte forvaltningsplanen for
Gaularvassdraget som kommuneadministasjonen var i ferd med å utarbeide. Den differensierte forvaltningsplanen har utgangspunkt i at det er få regler for bruk av verna vassdrag. Forvaltningsplanen for Gaular er den første differensierte forvaltningsplanen for verna vassdrag i landet. Problem-stillingen var: «Hvilke konflikter er det i forhold til bruk av vassdraget?»
I begynnelsen av prosjektarbeidet diskuterte elevene hva kommunen tapte på at vassdraget ikke ble bygget. Etterhvert undersøkte de hva dette forslaget til forvaltningsplan faktisk gikk ut på. Kommunen ble kontaktet og gruppa satte seg inn i saksmaterialet. I følge lærerne fikk elevene etterhvert en mer nyansert oppfatning av vern og bruk av elva. Gruppa mangler konklusjon.

· Elvekraftverk

En annen gruppe undersøkte konflikten mellom igangsetting av et gammelt elvekraftverk og vern av elva. Utbygging av små kraftverk i verna vassdrag er en problemstilling som har blitt mer og mer aktuell.
Problemstillingen var: «Er kraftverk skadelig for naturen?»
En av elevene i prosjektgruppa var i slekt med de som som eide dette kraftverket. Elvekraftverket hadde en imponerende historie. Turbinene ble demontert og fraktet fra Akerselva og til Gaular, et bra arbeid nesten 100 år tilbake. Elevene undersøkte hvorfor miljøvernavdelingen ikke ville tillate igangsetting av elevekraftverket, og de kontaktet også Norges Vassdrags- og Energivesen som hadde endelig avgjørelsesmyndighet i saken.
Gruppa var i kontakt med de involverte parter gjennom intervju, telefon-samtale og gransking av sakspapir. De har også vært på stedet og fotografert. I tillegg gjorde gruppa et grundig arbeid om historien til kraftverket. Gruppa konkluderte med at kraftverket ikke var skadelig for naturen.

· Tømmerkai på Bjørvikstranda

Den neste gruppa ville arbeide med hva som kom til å skje med tømmerkaia på Bjørvikstranda, som Gulating Lagmannsrett har avgjort er ulovlig bygd.
Problemstillingen var: «Hva er framtida til den ulovlig bygde tømmerkaia?»
De intervjua grunneieren som i utgangspunktet ville ha dette til hytte og friluftsområde, og representanter for motparten som var Gaular kommune og Sogn og Fjordane Skogeierlag som ville beholde tømmerkaia. Gruppa manglet konklusjon.

· Riksvei

Den siste gruppa arbeidet ikke med en problemstilling som var relatert til Gaularvassdraget, men tok for seg en konflikt elevene hadde arbeidet med tidligere i 8. klasse. Problemstillingen var: «Skal riksvei 1 (nå E 39) gå gjennom eller utenom sentrum i Sande?» Elevene fant fram materialet fra 8.klasse og bearbeidet det grundigere. I tillegg gjorde de flere intervju og spørreundersøkelser. 4.klasse ved Sande skule har også jobba med problemstillingen, og de var tilstede ved 9.klasse sin presentasjon.
Jeg mangler opplysninger om gruppa hadde konklusjon på arbeidet.

34 ) Prosjektrapport fra Sande skule 1996.

35 ) St.prp.nr 118 1991-1992. Verneplan 4 for vassdrag s. 32.

36 ) ibid s. 85.

37 ) Glosvik, Øyvind og Olsen, Alf. Mellom bruken og vernet. Vestlandsforsking 1996.

38 )Prosjektrapport Sande skule 1996.