Tjue diademer med swarovskikrystaller, spanske cordobahatter og håndsydde kyser fra 1700-tallet. Flosshatter, uglemasker, damehatter fra 30-tallet. Det er et lite utvalg av Gerd Holths produksjon i Den Norske Opera.
Nattlue. – Nå holder jeg på med en nattlue som Solveig Kringlebotn skal bruke, sier modisten fra Son. I et lyst atelier med utsikt mot fjorden og Bjørvika sitter hun og produserer hatter sammen med de tre andre modistene som jobber i operaen.
«Hattedamen» fra Son har ansvar for alle hodeplagg til operaen Figaros bryllup, som har premiere 16. desember.
– Og i den oppsetningen er det utrolig mange hatter, masker og hodeplagg, smiler Holth, som jobber på tredje året i Den Norske Totalt har hun produksjonsansvar for 70-80 hodeplagg til oppetningen av Figaros bryllup.
– Både sangerne, koret og statistene skal ha kostymer. Og alle skal vær like flotte, sier Holth.
Det er forestillingens sjefsdesigner som bestemmer hvordan kostymene skal se ut. Men ofte kommer han eller hun med et lite bilde, og det er opp til modisten å velge materialer og teknikker. I Mozarts opera fra 1780 skal alt være historisk riktig.
– Man må sette seg inn i hva folk brukte i denne tidsepoken, sier Holth. På 1780-tallet gikk det mye i kyser, som Holth syr i gammelt linstoff.
– Jeg lager kysene av gamle lommetørkler som designeren har funnet i en antikvitetsbutikk i London. Et av stoffene var så gammelt at vi måtte kaste det, sier Holth.
I tillegg til andre hodeplagg, skal hun lage masker til bruk under bryllupet når Figaro får sin Susanna.
– Her må jeg bruke fjær, konfetti og perler, sier Holth, som stadig er ute på materialjakt, eller tar med ting fra atelieret i Son.
Håndverk
Alle som jobber i operaen kan sitt fag. For her jukses det ikke med håndverket.
– Det meste er sydd for hånd. Det blir ikke det samme når man syr på maskin. Det håndsydde faller penere. Og det er fantastisk moro at vi får jobbe med håndverket. Dette er jo en måte å ta vare på disse gamle verneverdige fagene, sier Gerd Holth.
Hun synes hun har en fantastisk jobb.
– Jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag. Men vi tjener jo ikke mye på dette, sier Gerd Holth. Samtidig er operaen omtrent det eneste stedet i Norge en modist kan få jobb.
– Folk bruker lite hatter, sier Holth, som også driver sin egen virksomhet med atelier i vannkanten i Son. I tillegg er hun sensor og lager eksamensoppgaver for nyutdannete modister, som det utdannes omtrent én av i året i Norge.
– Og det er nesten å utdanne seg til arbeidsløshet, sier Gerd.
– Men det viktig at vi finnes. Noen må kunne lage disse tingene fra ulike tidsepoker fra bunnen av, tilføyer hennes modistkollega Anne Vaage.