Innebandy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Innebandy i Stavanger Idrettshall

Innebandy er en lagsport som spilles med kølle av plast eller karbon på en 20 meter bred og 40 meter lang bane med 50 cm høye vant. På banen skal det være oppmerket to målområder, med dimensjonene 4 x 5 meter, 2,85 meter fra kortsiden av banen. Inne i dette målområdet skal det være merket opp målgård hvor bare keeperen har lov å være i. Den er 1 x 2.5 meter, 0,65 meter foran de bakre målområdelinjene. På banen har begge lag fem utespillere og en målvakt. Ballen kan kun spilles med kølla, men hele kroppen unntatt armer og hode kan brukes til å stoppe eller bevege ballen til seg selv. I Norge har Norges Bandyforbund over 25 000 medlemmer, hvorav rundt 6 000 er lisensierte. Kverneland og Sandnes er de eneste klubbene som har nådd kvartfinalen i NM for herrer uten å være fra byområdene Oslo og Fredrikstad/Sarpsborg, som dominerer idretten totalt. Kvernelands suksess skjedde da Idol-mester Kjartan Salvesen spilte for klubben. I likhet med fotballstjernen Raymond Kvisvik har han A-landskamper i innebandy for Norge. Ketil Kronberg regnes som tidenes norske innebandyspiller. Raymond Evensen, Willy Fauskanger og Stian Skau er spillerne med flest eliteseriepoeng gjennom alle tider, mens Greåker, Tunet og Slevik er klubbene med flest poeng. På damesiden har Sveiva, Holmlia og Tunet flest poeng av klubbene gjennom tidene, mens Henriette Knudsen er beste spiller.

Spillet[rediger | rediger kilde]

Kamptiden er normalt 3 omganger av 20 minutter, med to 10 minutters pauser (i landskamper 15 minutter) men blant de yngre lagene kan det være 2 omganger av 20 minutter eller 3 omganger av 15 minutter. I forbundsseriene er det effektiv spilletid, mens i lavere divisjoner og aldersbestemte kamper er det normalt løpende tid. Man kan ha opp til 20 spillere totalt i kamptroppen, og disse kan byttes ut og inn når som helst gjennom kampen. Kampene spilles i høyt tempo og man pleier å spille med faste rekker som bytter ofte og samlet. Keeperen kan bli tatt ut av mål slik at laget spiller med 6 utespillere. Det er to dommere og begge har samme autoritet. Offisielle matchballer veier 23 gram, har 72 mm i diameter og 26 hull på 11 mm. Det tillates ikke like tøff nærkontakt som ishockey da spillerne er uten beskyttelse. Formasjonsmessig kan idretten minne om ishockey, men bevegelsesmessig og teknisk er det mer likt basketball. Norge benytter den svenske betegnelsen innebandy, mens andre land kaller sporten alt fra floorball (engelsk) til salibandy (finsk) og unihockey (i Sveits). Landene hvor mer enn én promille av befolkningen er lisensierte innebandyspillere er Sverige, Finland, Sveits, Tsjekkia, Norge, Latvia og Danmark. Idretten er ikke det samme som med bandy eller landhockey.

Historie[rediger | rediger kilde]

1970-tallet: Sportens begynnelse skal ha vært sent på 1960-tallet i Sverige, og var først og fremst en treningsmåte for ishockeyklubber og bandyklubber når det ikke var is. De første køllene laget spesielt for innebandy ble importert til Norge fra USA i 1972. Idretten ble raskt utbredt i skoleverket, noe som tilskrives Per Fredrik Wright, rektor ved Norges idrettshøyskole og anerkjent som «innebandyens far» i Norge. I 1979 fant innebandy formen man kjenner i dag, med spill på stor bane med store målbur og målvakt. Christer Gustafsson stiftet Sala IBK, som 21. september 1979 ble verdens første innebandyklubb.

1980-tallet: Treningskamper brer om seg og i oktober 1980 arrangeres det første svenske mesterskapet med 18 deltakende lag i Västerås. Året etter dannes det første nasjonale innebandyforbundet i Sverige, etter at ishockeyforbundet avslo å la innebandy bli en seksjon i sitt forbund. I 1986 ble det internasjonale innebandyforbundet dannet. I 1988 ble innebandy seksjon i Norges Bandyforbund, og et uoffisielt NM ble avholdt.

1990-tallet: I 1991 ble innebandy offisielt en del av Norges Bandyforbunds idretter, og samme år vedtok Norges Idrettsforbund at innebandy skulle sidestilles med andre innendørsidretter som håndball, med tilgang til idrettshallene. Dette blir et gjennombrudd for innebandyen, og antallet spillere er tidoblet siden 1991. I 1992 spiller Norge sin første landskamp. I 1995 kåres den første eliteseriemesteren, og de første gutteseriene opprettes i Oslo og Østfold. Det første VM for herrer arrangeres i 1996, og Norge tar bronse, vår hittil eneste medalje. Året etter arrangeres VM for kvinner for første gang, og i Norge blir Østfold først med pikeserie. I 1999 TV-sendes NM-finalen direkte på NRK for første gang.

2000-tallet: Norge arrangerer VM for 16 lag i mai 2000, med innledende kamper i Drammen og Sarpsborg og finalespill på Jordal Amfi i Oslo. I 2004 nås milepælen at alle landets fylker har innebandyklubber. I 2006 opprettes en landsdekkende eliteserie også for kvinner. I 2008 vinner Finland over Sverige, og bryter dermed Sveriges monopol på VM-gull i innebandy. I 2008 blir innebandy tatt opp som en av 35 anerkjente idretter av IOC. Dette er et første steg på veien mot å bli OL-gren, men innebandy har ikke vært blant de åtte idrettene som har gått videre til den avgjørende avstemningen.

Innebandyavisen[rediger | rediger kilde]

Innebandyavisen
Kommersielt?Ja
Type nettstedNettavis
Tilgjengelige språkBokmål
Eier(e)KH Media
Lansert15. august 2008; 15 år siden (2008-08-15)

Innebandyavisen er en norsk nettavis som ble lansert 15. august 2008 [1] av Kent Henriksen og Morten Tonning i 2008 som Assisten - Innebandyavisen. Innebandyavisen ble opprettet for å dekke norsk innebandy. Ansvarlig redaktør er Kent Henriksen.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Om oss - Innebandyavisen». Arkivert fra originalen 1. desember 2020. Besøkt 13. desember 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]