IJ (bokstav)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Denne artikkelen omhandler bokstaven IJ. For innsjøen i Noord-Holland, Nederland ved samme navn, se IJ

IJ og ij er en digraf sammensatt av bokstavene i og j og er mye brukt i nederlandsk. Den blir noen ganger ansett som en ligatur, eller til og med en egen bokstav – selv om den i de fleste fonter vises som i og j med knepen avstand. En grunn til at den oppfattes som en ligatur er at i situasjoner der et ord skal skrives med stor bokstav, vil både i og j være en stor bokstav, for eksempel skal begge bokstavene i navnet til elven IJ være store.

En ij i skrevet nederlandsk uttales som regel som diftongen [ɛi].[1] I Standard nederlandsk, og de fleste nederlandske dialekter, kan diftongen [ɛi] staves som både ij og ei. Dette kan skape forvirring hos skoleelever og de må gjerne studere lister av ord med ei og ij. For å skille mellom disse, kalles ij ofte for lang ij («lange ij») og ei for korte ei («kort ei») eller bare E - I.[2] Navnet Lange ij kommer nok av at den strekker seg ned under linjen når den skrives, ikke av uttalen ettersom begge lydene uttales likt.

Nederlandske etternavn ble registrert til regjeringen noen ganger med ij, og noen ganger med y. Fordi, nederlandske navn har ofte forskjellige stavemåter mellom familier. Sammenlign for exempel: «De Rooij» og «De Rooy». Internasjonalt, navn skrives ofte med y i stedet for ij. Noen eksempler er fotballspillerne Johan Cruyff og Ruud van Nistelrooy. Da klubben var blitt en gjenganger i europacupene på 70-tallet, skiftet Fotballklubben Feijenoord fra Rotterdam offisielt navn til Feyenoord, mens bydelen som har gitt navn til klubben, fortsatt heter Feijenoord.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ G. E. Booij. The Phonology of Dutch. Oxford University Press, 1995, p. 4.[1].
  2. ^ Woordenlijst Nederlandse Taal. p. 22-23.