Lokalhistoriewiki:Hovedside

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Månedens dugnad

Hamar under storflommen i 1860. Fra Hamar bys historie, utgitt 1899.

Det finnes faktisk dårlig vær, selv om det påstås at det er klærne som er problemet. Ekstremvær, med tilhørende gule og røde varsler, har det vært mye av i det siste. Men det er jo ikke noe nytt fenomen. En av våre verste skred- og flomkatastrofer var Gauldalskredet i 1345, og både før og etter har orkaner herja, elver har rent over sine bredder og kvikkleire har rast ut.

Naturskader er så klart først og fremst tragisk for de som blir direkte ramma, men omfanget betyr ofte at ei hel bygd, en kommune eller til og med en hel landsdel blir direkte berørt. Og til syvende og sist påvirker det oss alle når vi ser at medmennesker er i fare, eller mister alt de eier.

Vi har allerede en del stoff om skred, flom, skogbranner og andre naturskader. Men vi vil gjerne ha mer - både stort og smått. Man kan også fylle på med stoff – vi har bare en kort artikkel om Storofsen i 1789, og en enda kortere om Verdalsraset. Andre tips er Langhammarenraset i 1934, stormen ved Gjæslingan 1906 og ekstremværet Hans i 2023. Eller du kan ta for deg hendelser med mindre omfang, slik det er gjort i artikkelen om Daveplassen som ble tatt av et snøskred i 1849.

Har du selv minner fra ekstremvær som du ønsker å dele, eller kan du intervjue noen som har opplevd noe dramatisk? Da kan du legge inn et personlig minne eller intervju i Kjeldearkivet.

Bli med på wikidugnad!

Visste du at alle artikler i Lokalhistoriewiki er under kontinuerlig utvikling? Er det noe du ønsker å skrive om eller omskrive? Registrer deg som bruker og bli med på laget! Har du mindre korrigeringer eller supplerende opplysninger? Ta kontakt med oss på Norsk lokalhistorisk institutt!

Om du trenger hjelp med å komme i gang, kan du ta en kikk på:

  • Wikiwebinarene våre, der du blant annet finner et generelt wikikurs og et kurs om bilder. Webinarene er dessverre midlertidig ute av drift.
  • Hjelpesidene våre om hvordan du kan formatere artikler og bilder, og om hvordan finne og bruke kilder.

Hele wikien er en dugnad, og vi vil gjerne ha flest mulig med på den digitale løvrakingen også. Kanskje er du god på å oppspore hvem, hva, hvor og når for bilder som mangler denne informasjonen. Om du liker å gjøre røde lenker blå, kan du ta en kikk på wikiens ønskelister for bilder og artikler. Du kan også utvide artikkelspirer, legge inn bilder i artikler, lese korrektur og mye annet.


Smakebiter fra artiklene

Hovedbygningen sett fra hagen i sør.
Foto: Pål Giørtz (2021)
Midtåsen er en herskapelig bygning i Sandefjord kommune. Den var hjemmet til skipsreder Anders Jahre (til hans død i 1982) og hans første hustru Dagny Jahre (til hennes død i 1940), og deretter hans neste hustru fra 1946, Bess Jahre. Hun var den siste beboer av Midtåsen og bodde der til sin død i 2006.

Eiendommen utgjorde opprinnelig et 60 dekar stort område med tilhørende parkanlegg. I Jahres tid utgjorde dette hele Midtåsen, området mellom Mokollveien i vest til Dølebakken i øst og Midtåsveien i nordøst.

Anlegget er tegnet av arkitekt Arnstein Arneberg og består av en hovedbygning, garasje med portnerbolig og et ombygget drivhus samt hage/park. Bygningene preges av en helhetlig utforming med sjeldne fine detaljer. Anlegget, inklusive interiører er fredet og brukes nå tilpublikumsrettede virksomheter.   Les mer …

Klassekampen, organ for Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund fra 1909.
Sparbu Socialdemokratiske Ungdomslag var sparbyggenes eget arbeiderungdomslag i tiden 19151924. Vi ser laget gå tidvis i takt med og stundom på tvers av hva forbundets ledelse i Kristiania/Oslo hadde som uttalt politikk. Slik sett er det ikke så ulikt et hvilket som helst politisk ungdomslag i Norge. Likevel er det en distinkt skilnad, en differanse vi ikke særlig ofte støter på: Forholdet til Komintern; Den kommunistiske internasjonale. Dette skal vi la bli noe av essensen i denne historien, men først må vi få med oss noen grunnleggende omstendigheter. Vi skal gå fra Sparbu i det som i dag er en del av Steinkjer kommune, via Kristiania og Moskva, Henning, Verdal, Steinkjer, Trondheim og Halle i Tyskland.   Les mer …

Hopla og Nydalens fabrikker i 1904.
Nydalens Fabrikker (senere DFU avd. Åsen) var en tekstilindustribedrift i Hopla i Åsen som var i drift fra 1885 til 1965. Sommeren 1884 var Martin Haabeth på reise i Trøndelag sammen med sin tilkommende svigerfar Ole Nielsen. Formålet med reisen var å finne et egnet sted for å etablere en ullvarefabrikk. Dette stedet fant de på eiendommen Nydalen ved Hoplafossen, hvor det var et større møllebruk. Sammen med to brødre var Martin Haabeth innehaver av firmaet Brødrene Haabeth i Stavanger, et firma som bl.a. representerte Aalgaards Uldvarefabrik. Martin Haabeth hadde få år tidligere etablert en filial av firmaet i Trondheim. I august 1884 fikk Brødrene Haabeth skjøte på Nydalen.   Les mer …

Wergelandsveien i Åbøbyen, Sauda.
Foto: Kirsten Hellerdal Fosstveit (2014)

Åbøbyen er ein bydel i Sauda kommune, bygd ut hovudsakleg i første del av 1900-talet av dei amerikanske fabrikkeigarane.

Åbøbyen vart planlagt som ein hageby med flotte parkanlegg, storslåtte allear, velregulerte gater, tennisbanar, idrettsbane, bibliotek og butikk, skule og sjukehus. Sjølv om dei arkitektteikna husa hadde god standard etter den tids forhold, var det skilnad på folk: Gatene fortalde kven du var. Haakonsgaten er «paradegata» mellom direktørbustaden og fabrikkporten. Nedst i gata, nærast støy og støv frå fabrikken, budde arbeidarane med lågast status og minst ansiennitet. Vidare oppover i gata, med stadig finare hus og betre leiglegheiter, budde i rekkjefølgje formenn, lågare funksjonærar og høgare funksjonærar – i same gate som direktøren.

Liknande bustadområde kan ein finna på andre industristader, slik som Odda, Tyssedal, Jørpeland, Flørli, Glomfjord, Rjukan og Eydehavn.   Les mer …

Faksmile fra Indre Akershus Blad, 2. mars 1946. Statsadvokaten mente at Andersen «var et så slett menneske at samfunnet må skille seg av med henne».
Aud Maggi Andersen (født 22. november 1920 i Aurskog, død 26. august 2000) ble sensommeren 1944 formelt ansatt som betalt agent i Gestapos agentavdeling. Hun fikk dekknavnet Wenche Sørensen, var agent nummer 83, og hadde Josef Heinrich Seufert som føringsoffiser. Andersen, som anga flere norske motstandsfolk, var eneste kvinne som ble dømt til døden under rettsoppgjøret etter andre verdenskrig. Dommen ble senere omgjort til tvangsarbeid på livstid, og etter at hun ble løslatt i 1951 levde hun et anonymt familieliv.   Les mer …

Sjølportrett av Kitty Kielland fra 1887.
Kitty Lange Kielland (født 8. oktober 1843 i Stavanger, død 1. oktober 1914 i Kristiania) var kunstmaler. Hun var en av de fremste norske landskapsmalerne i 1880-åra, og bidro mye til utviklinga av nyromantikken i malerkunsten i 1890-åra. Hun var også kvinnesakskvinne, og var blant annet med på å stifte Norsk Kvinnesaksforening.   Les mer …

Rikard Nordraak
Rikard Nordraak (født 12. juni 1842 på Fødselsstiftelsen i Christiania, død 20. mars 1866 i Berlin) var komponist og en sentral skikkelse ved inngangen til det som gjerne kalles gullalderen i norsk musikk. Fordi han døde allerede før han hadde fylt 24 år, fikk han ikke skape mange og store verker, som sine samtidige Edvard Grieg og Johan Svendsen, men ble imidlertid en vesentlig inspirasjonskilde for særlig Grieg. Han er mest kjent som sangkomponist, og framfor alt som tonesetter til Norges nasjonalsang, «Ja, vi elsker dette landet», med tekst av hans fetter, Bjørnstjerne Bjørnson (faren var bror av Bjørnstjerne Bjørnsons mor).   Les mer …

Skredvatn. Skafså i bakgrunnen, Hauggrend i framgrunnen.

Skredvatn, også Skredevatn, ligg i nordre del av Fyresdal, 340 meter over havet. Vasskilet er syd for vatnet ved Skarkerud. Bekkar og elvar syd for dette renn via Fyresvatn vidare i Nidelva, medan vatnet frå Skredvatn via Foldsæelva kjem ned i Vråvatn og vidare i Nisser for så å møte vatnet frå Fyresvatn i Nidelva, som er ein del av Arendalsvassdraget. Skredvatn får sitt vatn frå liene og vatna omkring, men mest frå elvar og vatn i Tokke.

På austsida av vatnet ligg Hauggrend, ei solrik og vestvendt grend med frå gamalt av ein allsidig busetnad. Her ligg mellom anna garden Foldsæ, ein nedlagd landbruksskule. Det gamle namnet på vatnet er Foldsæ, det tyder det breie vatnet, vatnet som faldar seg ut. Etter segna kom folk i folkevandringstida frå syd opp til vatnet Fyrir, vatnet som ligg framom ein, i vegen for ein. På Skredvatn har det i uminnelege tider vore tømmerfløyting, og ved utløpet er det bygd ein større dam. Mykje tømmer kom ned i Skredvatn via elva som kjem frå Skafså, no ein del av Tokke kommune, og mykje tømmer kom og frå skogane på austsida mot Vrådal. Dette vart lagt opp i ruller på tømmerkast ved vatnet. Når så fløytinga skulle ta til, vart det kasta på vatnet og fløyta bort til dammen ved utløpet.   Les mer …

Om lokalhistoriewiki.no

Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 76 399 artikler og 216 401 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI.
Les mer om hvordan du kan bidra.

NB-logo-no-farge liten.png


Ukas artikkel

DigitaltMuseum/Anno Musea Nord-Østerdal

Folldalskonflikten 1929-1931 var en av landets største og mest langvarige arbeidskonflikter. Den utspant seg mellom eiere og arbeidere ved det engelskeide bergverkselskapet Folldal verk (The Foldal Copper and Sulphur Co.). Streiken, som varte fra mai 1929 til mars 1931, blir også kalt «Storstreiken» og «Den lange streiken».Det som skulle bli særegent for Folldalsstreiken, var den utstrakte bruken av såkalte «arbeidsvillige», eller «streikebrytere»; arbeidere som av ulike årsaker tok på seg de blokkerte arbeidsoppgavene i gruva til tross for den pågående streiken. Utover sommeren og høsten i 1929 var det mellom 150 og 180 streikebrytere i Folldal. Mange av disse ble rekruttert i Østre Toten kommune, og begrepet «Totenarbeidere» festet seg i Folldal. Det er spekulert i flere årsaker til at det kom såpass mange arbeidsvillige akkurat fra Østre Toten. En forklaring kan være at den økonomiske krisa hadde rammet ekstra hardt akkurat her, med store klasseforskjeller og stor arbeidsledighet. Østre Toten kommune hadde en stor andel dagarbeidere som tok på seg diverse løsarbeid på gardene. Flere av disse hadde sjelden over 200 arbeidsdager per år. Ifølge en artikkel i Oppland Arbeiderblad kan også fattigstyret i Østre Toten vært delaktige i en organisert verving av arbeidere. Østre Toten herredsparti (DNA) kalte streikebryteriet for en judasgjerning, og oppfordret til boikott av en skomaker og en rørlegger på Lena som skal ha vært sentrale i denne vervingen. Streikebryterne opprettet «Folldal borgerlig arbeiderforening», som skal ha hatt egen slakter, baker og butikk. 16. mai 1930 kom Hoff musukkforening sammen med en lærer fra Toten på besøk for å underholde Totenarbeiderne. Les mer...'

Ukas bilde

Annonse fra Brevik og Omegns Samvirkelag i Telemark Arbeiderblad 31.03.1977.jpg
Brevik og Omegns Samvirkelag annonserte for hermetikk til påske i Telemark Arbeiderblad 31. mars 1977.


Nyeste sider på Lokalhistoriewiki

Nyeste bilder på Lokalhistoriewiki