Den kinesiske mur

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den kinesiske mur
   UNESCOs verdensarv   
LandKinas flagg Kina
Se også[[Verdensarven i {{{sone}}}#Kina|Verdensarvsteder i {{{sone}}}]]
ReferanseUNESCO nr. {{{nr}}}

Den kinesiske mur (kinesisk: 万里长城; pinyin: Wànlǐ Chángchéng, «Den 10 000 li lange mur» (10 000 kan på kinesisk like så gjerne benyttes som synonymt med "et svært høyt antall"); også 中国长城, Zhōngguó Chángchéng, «Den lange kinesiske mur»), også kjent som Den store mur, er ikke en mur men et samlenavn på en rekke militære forsvarsmurer. Murens lengde regnes å være 8 850 km, og målinger som startet i 2007, har fastslått at muren med alle sin forgreninger har en samlet lengde på 21 196 kilometer. Den kinesiske mur regnes som jordens største byggverk.[1][2]

Den kinesiske mur er Kinas største turistattraksjon.

Byggingen foregikk i faser under flere forskjellige dynastier, fra 300-tallet f.Kr. fram til første del av 1600-tallet. Den er bygget av pakket jord og stein, og hovedsakelig bygget for å beskytte Kinas nordgrense mot nomadiske stammer. Ved noen anledninger i historien har muren blitt tvunget frem av angrep fra nord, som i 1644 da Qing-dynastiet erobret Ming-dynastiet Kina.[3]

Byggingen av den første kinesiske mur tilskrives ofte Kinas første keiser Qin Shi Huangdi, som på 200-tallet f.Kr. utvidet og knyttet sammen flere tidligere murer til en lang forsvarslinje (Qin Shi Huangdis lange mur). Kina har gjennom historien vært utsatt for utallige angrep fra nomadiske befolkningsgrupper i nord. Keiseren beordret bygging av en sammenhengende mur fra øst til vest. Under ledelse av general Meng Tian ble 300 000 bønder, soldater og kriminelle satt i arbeid. Titusener døde i tiårsperioden da byggingen pågikk.[3]

Kart over muren

På begynnelsen av 1200-tallet rykket mongolene sørover under ledelse av Djengis Khan. I løpet av noen få år mistet mellom 35 og 50 millioner kinesiske bønder livet, og mongolene tok makten i det veldige riket.

Deler av muren som var igjen i det 21. århundre var for det meste bygget under Ming-dynastiet på slutten av 1500-tallet. Lange strekk av muren er nedslitt og forfallen, eller forsvunnet der den er brukt som steinbrudd. Strekninger av muren er restaurert og har gjerne en høyden på seks til ti meter, slik det var vanlig på Ming-tiden. Flere godt restaurerte stykker av muren ligger nordvest og nord i byprovinsen Beijing, såpass nær selve byen at de lett kan besiktiges av turister på korte dagsutflukter. De mest besøkte partiene er ved Badaling og i noe mindre grad Simatai og Mutianyu. De restaurerte strekningen nær Beijing er blant verdens mest besøkte turistattraksjoner.[4][5]

Den kinesiske mur er verdens lengste bygning og verdens største militære forsvarsstruktur. I en global avstemning som ble avsluttet 6. juli 2007, ble stedet utnevnt som ett av de moderne underverkene. I dag er muren fredet, og ble oppført på UNESCOs verdensarvliste i 1987.[4][6]

I 1932 gjentok eventyreren Robert Ripley[7] en påstand fra 1893 om at muren er det eneste menneskelige byggverk som er synlig fra månen. Neil Armstrong bekreftet dette, men Geographical Magazine har siden påvist at det Armstrong så, var en skyformasjon.[8]

Historie[rediger | rediger kilde]

Foto fra 1907

Den kinesiske mur ble bygget i mange perioder som sammen strekker seg over et tidsrom på omtrent 2000 år.

Føydalstatene Qin, Yan og Zhao under Zhou-dynastiet begynte å bygge de nordlige forsvarsmurene på 300-talet f.Kr. Og under Ming-dynastiet på 1600-tallet ble de nyeste strekningene bygget. I mellom disse periodene bygget og renoverte Qin-dynastiet, Han-dynastiet, det nordlige Wei-dynastiet, det nordlige Qi-dynastiet, Sui-dynastiet og Jin-dynastiet muren.[9]

Det er ofte den første keiseren av Kina, Qin Shi Huangdi, som har fått æren for å starte byggingen av den kinesiske mur. Under Qin-dynastiet (221–206 f.Kr.) beordret Qin Shi Huangdi general Meng Tian til å koble sammen noen eksisterende murer til en lengere mur. Flere av disse var bygget i perioden 770–481 f.Kr. Disse murene ble aldri koblet sammen med det som man i dag kaller den kinesiske mur, den delen som de fleste turister besøker ble bygget på slutten av 1560-tallet under Ming-dynastiets keiser Longqings regjeringstid under ledelse av general Qi Jiguang.[9][10]

Muren er stort sett bygget på grensen mellom fruktbare jordområder og det nordlige steppelandskapet. Kina ville beskytte seg mot nordlige nomadiske stammer som Xiongnu, Xirong, Hunere, Mandsjuer og Mongolene. Men enkelte steder bygget man også murer for å forsvare okkupert land og muren kan også delvis hatt til hensikt å hindre egne innbyggere i å slippe unna skatter og militærplikter.[9]

Murene før Qin-dynastiet[rediger | rediger kilde]

Deler av den kinesiske mur bygget før Qin-dynastiet til og med 221 f.Kr.

I De stridende staters tid (476–221 f.Kr.) var Kina delt inn i en rekke mindre føydale stater som ofte var i krig med hverandre. Flere av statene bygget kortere og lengere murer som beskyttelse mot andre stater eller mot nomader. Dette var på den siste delen av det Østlige Zhou-dynasti (770–256 f.Kr.).

Kongeriket Zhao utvidet sitt territorium i løpet av slutten av det 4. århundre f.Kr. under kong Wulings styre (325–299 f.Kr.) for også å omfatte området nord for den nordlige svingen av Huang He. For å befeste dette territoriet ble det i 300 f.Kr. bygget en mur fra Zhangbei i Hebei og vestover inn i Indre Mongolia nord for Ordosplatået langs Yin Shan nord for Huang He. Muren passerer dagens Hohhot og deretter forbi Baotou. Kong Wulings representant og faren Marquis Su bygde også i 333 f.Kr. ca 100 km forsvarsmur i tilknytning til Taihangfjellene i den sørlige delen av Hebei som beskyttelse mot Qi og Qin. Ingen arkeologiske funn er gjort etter denne muren, og den ble aldri en del av den senere kinesiske muren.[11]

Under kong Zhaos regjeringstid (311–279 f.Kr.) bygde Yan (1000-talet–222 f.Kr.) en øst-vest forsvarsmur langs Yan-fjellkjeden for å holde tilbake nomadene. Muren starter i den vestlige Hebei-provinsen rundt Zhangjiakou eller Huailai og passerer omtrent 150 km nordvest for Beijing og fortsetter et stykke opp i Indre Mongolia forbi Chifeng og fortsetter inn i Liaoning-provinsen forbi Liaodong for å avslutte mot dagens Nord-Korea.

Under kong Zhaoxiang av Qin (306–251 f.Kr.) erobret Qin (778–207 f.Kr.) i 272 f.Kr. nabolandet Xirong i nordvest, og Qin-imperiets nye grense var nå i direkte kontakt med Hunernes territorium. For å sikre det erobrede territoriet bygde Qin-imperiet den svingete Yulin-muren fra sørlige Gansu i nordøstelig retning opp til nordlige Shaanxi. Muren begynte i Jingning, eller muligens lenger sør, og fortsatte deretter opp østsiden av Ordosplatået til Yulin, og kanskje enda lenger nord. Restene etter denne muren er fragmentarisk, noe som kan skyldes at den muligens aldri var en sammenhengende mur men har vært delt inn i strategiske seksjoner. Den krokete strekningen av muren følger terrengformasjonene, som skråninger fjellkanter. Jordhauger er funnet ved siden av muren, tre eller fire per kilometer, dette har sannsynligvis vært utkiksposter. Murseksjonene som Yan og Qin bygget regnes ikke som en del av hoveddelen av Den kinesiske mur men ytre seksjoner.

Qin-dynastiets mur[rediger | rediger kilde]

Qin-dynastiets mur bygget i 215 til 206 f.Kr. som vanligvis anses å være grunnlaget for den kinesiske mur

Under Qin-dynastiet (221–206 f.Kr.) ble hoveddelen av muren som i dag kalles Den kinesiske mur bygget.

I 221 f.Kr. hadde staten Qin vunnet borgerkrigen (De stridende staters tid), som varte et kvart årtusen, og samlet Kina til ett rike. Kongen av Qin, Ying Zheng, utropte seg selv til keiser av Qin-dynastiet og tok navnet Qin Shi Huangdi. Keiseren startet flere store byggeprosjekter, hvorav ett var byggingen av den kinesiske mur. General Meng Tian ble i 215 f.Kr. beordret til å drive Hunerne ut av landet, under denne kampanjen som varte til 209 f.Kr. ledet også Meng Tian byggingen av Qin-dynastiets nye mur. Ifølge Shiji strakte den nye muren seg fra Lintao (i den sørlige Gansu-provinsen) til Liaodong (området rundt halvøya i Liaoning-provinsen).[5][12][13]

Qin-dynastiets mur bygget videre på de eksisterende Qin-, Zhao- og Yan-murene som ble renovert, utvidet og koblet sammen. Muren besto hovedsakelig av tre seksjoner; Den første seksjonen som ble bygget helt ny, den løp sannsynligvis langs vestsiden av Huang He opp til dens nordvestlige sving i Indre Mongolia, og fulgte deretter langs Huang He østover. I Indre Mongolia på østbredden av Huang He nær Wuhai og på sørbredden av elven ved Dalad er det funnet to 30 km lange murseksjoner som dateres til Qin-dynastiet. Ved Wuhan er det også funnet rester av signaltårn og festningsverk. Også sør for Zhongwei i Ningxia og sørover mot Jingyuan inn i Gansu er det funnet 10 km med mur fra Qin-dynastiet. Dette er sannsynligvis forsvarsmurene beskrevet i historikeren Sima Qians tekst. Den andre seksjonen ble bygget i øst-vest retning i indre Mongolia i området nord for den Huang He i Mellomste-Urat og østover ut forbi nord for Hohhot for deretter å koble til den eksisterende nordmuren fra kongeriket Zhao. Den tredje og østlige delen fulgte den tidligere Yan-muren muligens inn i dagens Nord-Korea. Den tidligere muren bygget av Qin-imperiet ble forsterket og utvidet nordover opp til den nordøstlige svingen av Huang He og sørover forbi Lanzhou og videre til Lintao.[5][14][15][16]

Han-dynastiets mur[rediger | rediger kilde]

Omtrentlig opptegning av Han-dynastiets mur som ble bygget rundt 206 f.Kr. til 39 e.Kr

Han-dynastiets (206 f.Kr.–220 e.Kr.) mur, også kalt QinHan-muren, er en utvidelse og renovering av det tidligere Qin-dynastiets mur og var over 8000 km lang og kanskje så lang som 10.000 km, noe som gjør Han-dynastiets mur til Kinas histories aller lengste mur.

Det forutgående Qin-dynastiet falt som følge av en rekke samtidige bondeopprør som blusset opp på grunn av den nådeløse undertrykkelsen under Qin-keiseren. Den direkte foranledning til opprørene var en ordre om å henrette en gruppe på 900 arbeidere ved muren som på grunn av en regnstorm kom for sent til jobben. De dødsdømte gjorde motstand og ble kjernen i det som på kort tid vokste til en motstandshær på angivelig så mange som 300 000 mann. Under denne borgerkrigen og Qin-dynastiets fall i 206 f.Kr. begynte keiser Gaozu av Tang renoveringen av den tidligere Qin-muren rundt Huang He for å beskytte Kina mot de nå forente og mektige Xiongnu-nomadene. Etter et tungt militært nederlag mot Xiongnu i 200 f.Kr. ble Han-dynastiet tvunget til å gå med på et diplomatisk avtale, som ydmyket Han-dynastiet, om fred og handel med Xiongnu, og murbyggingen stoppet.[17][18]

Den syvende keiseren i Han-dynastiet, Keiser Wu av Han (141–87 f.Kr.) tok makten i Kina, som etter 60 år uten store stridigheter nå var sterk, og startet krig med Xiongnu. I 127 f.Kr. ble området sør for Huang He gjenerobret og en storstilt restaurering av den tidligere muren ble utført. I tillegg til en større renovering ble det også bygget nye murer. Langs den nordlige grensen til Hebei og Indre Mongolia er det funnet murer fra tiden til keiser Wu som sannsynligvis i det minste delvis erstattet den tidligere Qin-dynastiets mur. Tårn ble bygget langs den nordlige veggen nord for Huang He og også landsbyer som var hovedkvarteret for forsvarsgarnisonene. Nord for det tidligere Qin-dynastiets nordmur ble det i 102 f.Kr. bygget to parallelle vegger i Indre Mongolia som går fra området nord for Hohhot vestover inn i dagens Mongolia. Keiseren var bekymret for at Xiongnu ville alliere seg med Qiang-stammene som bodde i dagens Tibet, og utvidet derfor muren vestover. En annen grunn til murens utvidelse vestover var å beskytte den nye handelsruten som senere skulle bli kjent som Silkeveien.[19][20]

Etter slaget ved Hexikorridoren i Gansu-provinsen i 121 f.Kr. startet en periode på 20 år med murbygging. Først ble det bygget en mur i Gansu fra Yongdeng til Jiuquan. Ti år senere ble muren utvidet langs Shule elven opp til Yumenguan og Yangguan utenfor Dunhuang, som var den siste utposten til den kinesiske sivilisasjonen i vest. År 104 til 101 f.Kr. ble muren utvidet videre til Lop Nor som normalt regnes som det vestligste punktet den kinesiske muren nådde. I 102 f.Kr ble bygging start nordøst for Jiuquan i Gansu og videre langs Ruo Shui elven opp i Indre Mongolia mot Mongolia, muren hadde en lang rekke militære strukturer som tårn, festningsverk og murer. Disse murene regnes vanligvis ikke som en del av hovedelen til den kinesiske mur. Totalt utvidet keiser Wudi muren 1000 km vestover i løpet av disse 20 årene.[20][21]

Xin-dynastiet (9-25) sin grunnlegger Wang Mang (9-23) flyttet hovedstaden til Luoyang. For å styrke forsvaret av den nye hovedstaden hadde Han Guangwudi (25–57), fra det østlige Han, fått bygget en forsvarsmurer langs Taihangfjellene. Det er ikke noen sikker informasjon om den nøyaktige plasseringen av disse murene.

Han-dynastiet sine murer i Gansu var bygget av pakket jord forsterket med siv.

Murer bygget under Northern Wei, Northern Qi, Sui og Jin[rediger | rediger kilde]

Omtrentlig opptegning av den kinesiske mur bygget under Northern Wei, Northern Qi, Sui og Jin-dynastiene i 423 til 1201

Etter at Han-dynastiet falt kom og forsvant mange mindre stater og dynastier, og et av de mer stabile var det nordlige Wei-dynastiet fra nord-Kina med det nomadiske Xianbei-folket.

Muren i det nordlige Wei-dynastiet[rediger | rediger kilde]

Muren til nordlige Wei-dynastiet (386–534) ble ironisk nok bygget av et nordlig nomadefolk, Xianbei, for å beskytte seg mot andre nomadefolk, eurasiske nomader og khitanere fra nord. Fra og med år 423 ble en omtrent 1000 km lang mur bygget fra området nord for den nordlige svingen av Huang He elven i indre Mongolia og østover. Denne muren fulgte omtrent den opprinnelige Zhao-muren. Muren begynte i Baotou eller kanskje så langt vest som Wuyuan, i øst gikk den mot Xinghe og fortsatte muligens videre til Chicheng i Hebei. Mellom 446 og 448 ble den indre muren bygget, den gikk sør for den nordlige Wei-hovedstaden Pingcheng (dagens Datong) fra østbredden av den Huang He ved Baode, sør for Pingcheng, og deretter nordøstover mot Badaling nordvest for Beijing for å omringe og beskytte hovedstaden. Den indre muren var bygget av pakket jord og var lavere og smalere enn den nordlige ytterveggen.[22]

Muren i det nordlige Qi-dynastiet[rediger | rediger kilde]

Etter det nordlige Wei-dynastiets fall, hadde det nordlige Qi-dynastiet (550–577) tatt makten over de østlige regionene i det nordlige Wei-dynastiets tidligere territorium. Det nordlige Qi-dynastiets begynte i 552 med byggingen av en forsvarsmur langs den nordvestlige grensen til Shanxi-provinsen som en beskyttelse mot det vestlige Wei-dynastiet, og senere også som en beskyttelse mot det nordlige Zhou-dynastiet. For å beskytte seg mot nordlige nomader ble det også bygget en mur langs den nordlige grensen.[23]

I 555 var 1 800 000 mennesker i arbeid med byggingen av muren, og 450 km med mur ble bygget fra Juyongpasset nord for Beijing vestover forbi Datong og nådde østbredden av Huang He elven i 556. Denne muren var en blanding av byggeteknikker, noen ganger jord eller stein og noen ganger forsvarstårn og vaktposter av stein kombinert med naturlige barrierer. Året etter ble muren utvidet til Shanhaiguan ved Bohaibukten og en indre mur ble bygget i Shanxi fra Pianguan og forbi Yanmenguan. I ytterligere 5 år fortsatte dynastiet å utvide muren, og avsluttet i 563/564 ved å bygge en mur langs Taihangfjellene mellom Shanxi og Hebei. I de påfølgende årene ble de eksisterende murene vedlikeholdt og reparert. Totalt 1500 km med mur ble fullført under det nordlige Qi-dynastiet. Mye av ruinene av murene i det nordlige Qi-dynastiet ble brukt omtrent 1000 år senere som grunnlaget for Ming-dynastiets mur.[24]

Muren i Sui-dynastiet[rediger | rediger kilde]

Umiddelbart etter at keiser Wen (541–604) forente Kina i 581 og opprettet Sui-dynastiet (581–618), begynte byggingen av nye forsvarsmurer og reparasjon av gamle. For beskyttelse mot tyrkerne ble det bygget en mur i den nordvestlige Shanxi-provinsen på bare 20 dager. Tyrkerne brøt imidlertid raskt gjennom denne grensen og Sui-dynastiet begynte å bygge lange murer og stasjonere titusenvis av soldater langs grensen. Samme år ble også de østlige delene av murene bygget av Northern Qi og Northern Wei fra Xing i Shanxi hele veien forbi Beijing renovert.[25]

Ved tre forskjellige anledninger ble murer senere bygget i Ordos-regionen. (Ningxia, Shaanxi og Indre Mongolia). I 585 ble 350 km med mur bygget av 30 000 mann mellom Lingwu og Suide ganske nær der den senere Ming-muren skulle passere. I løpet av årene 586 og 587 ble ytterligere renovering og utvidelse av muren gjort og flere fort ble bygget langs muren i Shaanxi.

I 607 ​​sendte den etterfølgende keiser Yang (569–618) 1.000.000 mann for å bygge en mur som startet fra den nordøstlige svingen av Huang He i Shaanxi og fortsatte østover til Youyu. Året etter ble ytterligere 200 000 menn sendt for å fortsette å bygge murer i det samme området. Denne muren løp omtrent parallelt med den nåværende grensen mellom Shanxi og Indre Mongolia og beskyttet landet nord for den nye hovedstaden Luoyang. Keiser Yang laget også samme år murkonstruksjoner i Qinghai-provinsen og utenfor de nordlige grensene.[5]

Muren i Jin-dynastiet[rediger | rediger kilde]

Jin-dynastiet (1115–1234) bygde «murer», men hovedsakelig grøfter og voller, som beskyttelse mot mongolene. Disse forsvarslinjene, noen ganger misvisende kalt murer, ble tidligere kalt "grensegrøfter". Disse grensegrøftene ble i stor grad bygget i indre Mongolia, som var mye lenger nord sammenlignet med andre generasjoner av den kinesiske muren. Forsvarslinjene gikk i flere parallelle barrierer og startet i nordøst fra Store Hingganfjellene og gikk sørvestover gjennom Gobiørkenen mot den nordlige svingen av Huang He. De sørligste barrierene passerte omtrent 250 km nord for Beijing.

Normalt var grøftene ca. 6–8 m brede, men kunne også være opptil 20 m brede for å hindre ryttere og infanteri i å passere. Massen fra grøftene ble brukt til å bygge voller. Noen steder langs forsvarslinjene ble det bygget skyteplattformer. Forsvarslinjer ble også bygget under keiser Jin Xizong (1135–1148) og utvidelser og forsterkninger fortsatte gjennom resten av 1100-tallet. I 1198 var så mange som 750 000 menn med i arbeidet. Totalt ble det gravd mer enn 3300 km med grensegrøfter. Det var grensegrøften til Jin-dynastiet som Djengis Khan forserte på vei til Beijing før slaget om Zhongdu i 1215. Det var også restene av disse forsvarslinjene som eksisterte da Marco Polo kom til Kina i 1275.

I tillegg til de lange grensegrøftene, bygde Jin-dynastiet også to murer i østlige Mandsjuria. En relativt kortere mur, ca. 100 km lang, ble bygget i Yanbian i Jilin og en annen mur, også rundt 100 km lang, ble reist ved Mudan Jiang elven i Heilongjiang.

Ming-dynastiets mur[rediger | rediger kilde]

Kart over den kinesiske mur fra Ming-dynastiet, de grå prikkene markerer hovedkvarteret til forsvarsgarnisonene

Umiddelbart etter at mongolene ble drevet ut av Kina i 1368 og Ming-dynastiet (1368–1644) ble etablert, begynte renoveringen av deler av murene til de tidligere dynastiene. Ni garnisoner ble opprettet for å forsvare hele den nordlige grensen, og det ble bygget festningsverk som Jiayupasset i Gansu og Juyongpasset like nord for Beijing. I første omgang ble de eksisterende murene fra Northern Qi og Northern Wei renovert og supplert med porter og ildvarder. Murer som forbandt eldre mur-segmenter ble også bygget slik at det ble sammenhengende festningsverkene.[26]

Under keiser Yongles (1402–1424) regjeringstid begynte byggingen av en mur i den østligste enden av dynastiets territorium ved Liaodong for å beskytte området øst for Liao He elven. Muren ble bygget i flere etapper og sto ferdig i 1479. Muren i området nordvest for Beijing mellom Xuanhua og den viktige militærbyen Datong begynte man å bygge i 1399 og ble deretter forsterket i 1413 og igjen i 1484. Da ikke minst på grunn av de kinesiske tapene ved Tumu-krisen i 1449. Parallelle murer ble også bygget, murene i disse områdene var stort sett pakket jord supplert med grøfter. På grunn av den økende trusselen fra den mongolske lederen Altan Khan, som hadde etablert et hovedkvarter i Hohhot like nord for den nordlige svingen av Huang He elven, fortsatte Ming-dynastiet å bygge murer på 1540-tallet nord for Datong og Xuanhua. Denne muren var en dobbel barriere og strakte seg fra den nordøstlige svingen av Huang He og i en bue over Datong for å møtes nær Juyong-passet nord for Beijing. Selv disse murene var på denne tiden hovedsakelig jordvoller. I 1550 klarte Altan Khan å ri rundt den østlige enden av muren og plyndret og brente forstedene til Beijing. For å lukke dette gapet i hovedstadens forsvar ble det fra 1551 bygget en sammenhengende mur fra Juyong-passet til Shanhai-passet. Strekningen rundt Beijing ble delvis bygget på rester etter den tidligere kinesiske muren fra Nordlige Qi. Denne muren ble renovert, utvidet og supplert med mange vakttårn i 1567–1572 under ledelse av general Qi Jiguang. Det var i løpet av denne tiden muren i nærheten av Beijing fikk det karakteristiske mursteinsutseendet med tårn og skyteskår som den kinesiske mur er kjent for i dag.[5][9]

Etter at Ming-dynastiets hær lyktes i å drive mongolene vekk fra Ordosplatået på begynnelsen av 1470-tallet, ble Yulin-muren bygget, den strakte seg over 900 km på tvers av landet omsluttet av Huang He elven sør for Ordos. Denne muren som begynte ved Shenmu i Shaanxi og gikk gjennom Yanchi i Ningxia og ble fullført i 1474 var en jordbarriere som langs noen strekninger var kombinert med dype grøfter.

Den vestligste delen av Ming-dynastiets mur i Gansu ender nord for Jiayupasset. Den vestligste delen ble fullført på 1530-tallet. Muren til Gansu ble utvidet i 1573 mot sørøst og forbundet med muren til Ningxia. Ming-dynastiet fortsatte hele tiden frem til dynastiets fall i 1644 å kontinuerlig utvide muren ved å fortsette å tette åpninger, bygge ytterligere vakttårn, bygge porter, festningsverk, supplere jordvegger med murstein og også bygge flere sekundære parallelle vegger. De vestlige delene av muren i Gansu ble først bygget av pakket jord, og enkelte segmenter ble senere forsterket med murstein eller stein. Muren vest for Beijing rundt Datong ble forsterket på 1570-tallet med murstein og stein.[5]

Det var gjennom Shanhai-passet at Ming-generalen Wu Sangui våren 1644 åpnet portene i muren og slapp inn den manchuriske hæren som deretter styrtet Ming-dynastiet i slaget ved Shanhaiguan og etablerte Qing-dynastiet. Ming-dynastiet ble det siste dynastiet som bygget på den kinesiske mur.

Murens lengde[rediger | rediger kilde]

Det er ikke noe klart svar på lengden på den kinesiske mur fordi definisjonen ikke er klar. Ming-dynastiets mur, som i store trekk tilsvarer de best bevarte delene av muren i dag, er (avhengig av kilden) mellom 5800 og 6300 km lang. Legger man til forsvarsgrøfter og naturlige barrierer som knytter seg til muren, danner det et forsvarsverk på 8 850 km.[27]

Målinger som ble startet i 2007, har fastslått at muren inkludert alle sine forgreninger har en samlet lengde på 21 196,18 km. Dette er total lengde på forsvarsverket som er bygget gjennom historien og inkluderer også seksjoner som har mer eller mindre forsvunnet.[28]

Den kinesiske mur regnes som jordens største byggverk.

Bilder[rediger | rediger kilde]

Badaling[rediger | rediger kilde]

Jinshanling[rediger | rediger kilde]

Simatai[rediger | rediger kilde]

Mutianyu[rediger | rediger kilde]

Jiayuguan, mur av jord[rediger | rediger kilde]

Han-dynastiet mur av jord og siv[rediger | rediger kilde]

Qi-dynastiet mur[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «China's Great Wall Found To Measure More Than 20,000 Kilometers». Bloomberg. 5. juni 2012. Besøkt 11. september 2020. 
  2. ^ «China’s Great Wall Found to Measure More Than 20,000 Kilometers». Bloomberg.com (engelsk). 5. juni 2012. Besøkt 14. mars 2023. 
  3. ^ a b Theobald, Ulrich. «Wanli changcheng 萬里長城, The Great Wall (www.chinaknowledge.de)». www.chinaknowledge.de (engelsk). Besøkt 14. mars 2023. 
  4. ^ a b «Great Wall of China | Definition, History, Length, Map, Location, & Facts | Britannica». www.britannica.com (engelsk). Besøkt 14. mars 2023. 
  5. ^ a b c d e f «History». 
  6. ^ «New law to keep China's Wall looking great». Christian Science Monitor. ISSN 0882-7729. Besøkt 17. mars 2023. 
  7. ^ «Robert Ripley», Vanity Fair
  8. ^ Julia Lovell: Den kinesiske mur (s. 30), Gyldendal, ISBN 978-82-05-36619-0
  9. ^ a b c d Centre, UNESCO World Heritage. «City Walls of the Ming and Qing Dynasties». UNESCO World Heritage Centre (engelsk). Besøkt 17. mars 2023. 
  10. ^ Lindesay, William (2007). The Great Wall Revisited: From the Jade Gate to Old Dragon's Head (engelsk). 五洲传播出版社. ISBN 978-7-5085-1032-3. 
  11. ^ «Qin Dynasty Great Wall». 
  12. ^ Theobald, Ulrich. «Wanli changcheng 萬里長城, The Great Wall (www.chinaknowledge.de)». www.chinaknowledge.de (engelsk). Besøkt 16. mars 2023. 
  13. ^ «The Great Wall of China». education.nationalgeographic.org (engelsk). Besøkt 17. mars 2023. 
  14. ^ «Newly-discovered remains redraw path of Great Wall». web.archive.org. 19. august 2016. Archived from the original on 19. august 2016. Besøkt 16. mars 2023. 
  15. ^ «The Great Wall of China | China Heritage Quarterly». www.chinaheritagequarterly.org. Besøkt 17. mars 2023. 
  16. ^ «The Great Wall and The Qin Dynasty». www.great-wallofchina.com. Arkivert fra originalen 17. mars 2023. Besøkt 17. mars 2023. 
  17. ^ Theobald, Ulrich. «Emperor Han Gaozu 漢高祖 Liu Bang 劉邦 (www.chinaknowledge.de)». www.chinaknowledge.de (engelsk). Besøkt 16. mars 2023. 
  18. ^ «Han Dynasty Great Wall». 
  19. ^ Archaeology, Current World (6. juli 2010). «Sticky rice porridge and the Great Wall of China». World Archaeology (engelsk). Besøkt 17. mars 2023. 
  20. ^ a b «History». 
  21. ^ «Slide Down the Great Wall of China». Travel (engelsk). 12. november 2010. Besøkt 17. mars 2023. 
  22. ^ «Wei dynasty | History & Culture | Britannica». www.britannica.com (engelsk). Besøkt 17. mars 2023. 
  23. ^ «Great Wall of Qi State». 
  24. ^ «Wall of the Qi State, Ancient Great Wall Section». www.chinahighlights.com (engelsk). Besøkt 17. mars 2023. 
  25. ^ «Sui Dynasty Great Wall». 
  26. ^ «The Great Wall of Ming Dynasty». www.chinahighlights.com (engelsk). Besøkt 17. mars 2023. 
  27. ^ «Den kinesiske mur - Historie, fakta og svar på alle dine spørsmål». www.tourcompass.no (norsk). Besøkt 17. mars 2023. 
  28. ^ «Great Wall of China even longer than previously thought». 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Den_kinesiske_mur&oldid=24301370»