Basso ostinato

Basso ostinato er en musikalsk spillemåte basert på en ostinato, dvs at en basslinje eller et harmonisk skjema repeteres og fungerer som grunnmotiv for et musikkstykke.

Basso ostinato oppsto på slutten av 1500-tallet, omtrent samtidig med den nye barokkmusikken, og ble en mye brukt spillemåte i perioden. I barokken, også kalt «generalbassens tidsalder», er det bass-stemmen som danner det harmoniske fundamentet. Slik dagens akkordbesifrede akkompagnement angir et musikkstykkes harmoniske forløp, hadde en besifret bass-stemme den samme funksjonen i barokken.

Hele den musikalske handlingen var grunnlagt på bassen ved at det sterkt regulerte forløpet som basso ostinato-teknikken gav bass-stemmen, gjorde at melodistemmen kunne bevege seg med større frihet. Komposisjoner med basso ostinato i bunn er ofte nærmest variasjonsstykker.

Eksempler

• Bach: Crucifixus fra Messe i h-moll (BWV 232)
• Bach: Passacaglia i c-moll (BWV 582)
• Pachelbel: Kanon og Gigue i D
• Buxtehude: Passacaglia d-moll for orgel
• Buxtehude: Ciacona e-moll for orgel
• Buxtehude: Ciacona c-moll for orgel
• Buxtehude: Praeludium g-moll for orgel
• Purcell: Chaconne i g
• Biber: Sonate nr. 7 («Sonatae tam aris, quam aulis servientes»)
• Reger: Basso ostinato e-moll for orgel, op.129:6
• Reger: Basso ostinato for orgel, op.69:3
• Reger: Introduksjon, passacaglia og fuge e-moll for orgel, op.127
• Hilding Rosenberg: Toccata, aria pastorale og ciacona for orgel

Se også

• Chaconne
• Passacaglia
• Ostinato

Eksterne lenker

• Mark DeVoto: Ground bass, britannica.com
• Alexander Kluge: «Alle Dinge sind verzauberte Menschen», Frankfurter Rundschau, 15. januar 2015 (om det tyske techno-bandet Kraftwerk)