Rasmus Sørnes
| Rasmus Sørnes | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 22. mars 1893[1][2] Sola | ||
| Død | 15. feb. 1967[1][2] (73 år) Jeløy | ||
| Beskjeftigelse | Urmaker | ||
| Barn | Tor Sørnes | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Rasmus Jonassen Sørnes (født 22. mars 1893 i Sola, død 15. februar 1967 i Moss) var en norsk oppfinner, klokkemaker og radiotekniker. Mest kjent er han for sine astronomiske klokker, men han konstruerte også en lang rekke landbruksinnretninger, radioutstyr og mekanisk utstyr, selv om kun få av dem ble patentert.
Biografi[rediger | rediger kilde]
Rasmus Sørnes ble født på Sola ved Stavanger i 1893. Han fikk sin utdannelse som elektriker ved Stavanger elementærtekniske skole i 1911. Hans formelle utdannelse var begrenset, men på egen hånd satte han seg inn i en rekke emner på akademisk nivå, blant annet innen avansert matematikk, fysikk og astronomi. Han samarbeidet med universitetsforskere og underviste selv i konstruksjon av linser for optikkstudenter og i klokkemakeri for urmakerstudenter, selv om han ikke hadde noen formell utdannelse i noen av disse disipliner.[trenger referanse]
Som barn konstruerte han en elektrisk drevet vannpumpe med nivåindikator. Denne ble brukt på foreldrenes gård. Han bygde sin egen forbrenningsmotor i 1910, et vannkraftverk, og i 1926 bygde han om en Adeler bil til traktor. Han har patent på en rugemaskin og en elektrisk drevet melkeseparator, uten at disse ble satt i produksjon. I 1913 patenterte han en korrugert membran til høyttalere for bedre elastisitet og dermed bedre lydgjengivelse. Denne konstruksjonen fant ikke gehør i industrien i løpet av patenttiden, men er senere blitt en standard i de fleste høyttalerkonstruksjoner.[trenger referanse]
I 1922, mens han var ansatt som tekniker ved Stavanger radio på Ullandhaug, bygget han sin egen radiosender og sendte jevnlig nyheter fra sin egen bopel. Dette er muligens det første eksempelet på radiokringkasting i Norge. Da Stavanger radio flyttet til Jeløy radio i 1930, fulgte familien Sørnes med.[trenger referanse]
Sørnes laget det som kanskje var Norges første modelltog, som ble vist i en butikkutstilling i Norge, og en signalstyremotor for fyr, drevet av en solcelle. I 1930-årene konstruerte han et speilteleskop.[trenger referanse]
På begynnelsen av 1930-årene konstruerte han sin første astronomiske klokke. Hans neste klokke var et eksperiment som ledet an til klokke nummer tre, som i dag er utstilt ved Borgarsyssel museum i Sarpsborg. I prinsippet er gir og overføringer de samme som på den fjerde og siste klokken han bygget. Denne ble ferdig i 1967 og er en av de mest kompliserte astronomiske klokker som er bygget. Klokken ble bygget i ledig tid, betalt av ham selv og med verktøy som han for en stor del hadde utviklet selv. Klokken var utstilt ved Time Museum i Rockford i Illinois fra begynnelsen av 1967 til dette museet ble lagt ned i 1999. Samlingene ble overført til Chicago Museum of Science and Industry. Klokken ble solgt til en anonym kjøper på en auksjon ved Sotheby's i 2002.[trenger referanse]
Denne siste klokken er et mesterverk i kunst, håndverk og elektromekanikk. Gravert og delvis forgylt og forsølvet. Alle deler med unntak av pendelen er laget av Sørnes selv. For enkelte operasjoner måtte han selv finne opp og lage egnet verktøy, blant annet for å kunne gravere på en kuleflate. Denne klokken har imponerende egenskaper som vising av solen og månens posisjon i zodiaken, Juliansk kalender, Gregoriansk kalender, siderisk tid, GMT, lokal tid inkludert sommertid, skuddår, korreksjoner til solens og månens sykluser, eklipser (formørkelser), lokal soloppgang og solnedgang, månefaser, tidevann, solflekkaktivitet med en syklus på elleve år og et planetarium som inkluderer Plutos 248 årige bane og jordaksens presisjonsbevegelse med 25 000 års periode.[trenger referanse]
Deler av av Rasmus Sørnes' verksted og arbeider kan nå sees ved Borgarsyssel museum i Sarpsborg.[3]
Rasmus Sørnes er far til Tor Sørnes, oppfinner av kortlåsen.[trenger referanse]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Rasmus_Sørnes[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Rasmus Jonassen Sørnes, Norsk biografisk leksikon ID Rasmus_Sørnes, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Det utrolige uret
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Tor Sørnes: Klokkemakeren Rasmus Sørnes. Borgarsyssel Museum, Sarpsborg Norway, 2003 norsk, ISBN 82-996847-0-6
- Tor Sørnes: The Clockmaker Rasmus Sørnes. Borgarsyssel Museum, Sarpsborg Norway, 2006, engelsk\
- «Moss Dagblad 2004.03.12». 2004. s. 16.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- The search for Rasmus Sørnes 4th clock
- «Tidenes revansj», fra NRK 13. oktober 2022