Bygdedyret
«Uten ord ville det verken være poesi - eller krig» skrev den ungarsk -engelske filosof og forfatter Arthur Koestler. Han mente at det er språket som bringer oss i klammeri med hverandre. Ingen dyr forsøker å oppdra, true eller tvinge andre til å endre adferd. De mangler rett og slett bevissthet og språk til å tenke seg forskjellen og forholde seg til motsetningen mellom meg og de andre. Derfor vil det negativt ladede orde "Bygdedyr ikke passe inn, siden det er et dyr. Men navnet er satt. Mennesket derimot forsøker vekselvis å omvende og utstøte de annerledes tenkende.
Bygdedyret er allergisk mot annerledeshet. Hos de aller fleste er evnen til å gjøre moralsk godt større enn evnen til å gjøre moralsk ondt. Menneskene er "gode på bunnen", men også ganske onde. Bygdedyret er et slikt menneske. Det er ikke direkte ondskapsfullt, men enfoldig og irriterende uviten - noe som dessverre kan være meget ødeleggende. Bygdedyret er et meget konservativt dyr.
Bygdedyret er dessuten stort sett meget opptatt av fasade, hva som sømmer seg, og elsker å rakke ned på alle som ikke lever etter fanatiske kristne verdier. Alle kjenner vi til et bygdedyr. Og alle vet vi at fordømmende og ødeleggende krefter kan styre i et lukka og innestengt miljø. Det kan ta vekk menneskers rett til å være akkurat den man er.
Her kan man tenke seg om - hvilket bygdesamfunn man ønsker å leve i. Hver enkelt har et ansvar.
Hylja Hânninger
