Historisk arkiv

Kjønnsbalanse i styrer

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Barne- og likestillingsdepartementet

Bakgrunnen for reglene om kjønnsrepresentasjon er at den lave kvinneandelen i styrene ble ansett som uheldig, slik at det derfor var nødvendig å gripe inn for å legge til rette for en samfunnsutvikling som anerkjenner og gjør bruk av begge kjønns kompetanse. Reglene innebærer økt likestilling og demokrati, og en styrking av ledelsen i næringslivet og bedriftenes konkurransekraft.

Hvilke selskaper er omfattet av regler om kjønnsbalanse?

  • Alle offentlig eide foretak, det vil si statsaksjeselskaper, statsallmennaksjeselskaper, statsforetak, særlovselskaper, interkommunale selskaper og aksjeselskap som er heleid datterselskap til statsaksjeselskap, statsallmennaksjeselskap eller statsforetak. Reglene trådte reglene i kraft 1. januar 2004, med en overgangsperiode på to år.
  • Privat eide allmennaksjeselskaper. Reglene trådte i kraft 1. januar 2006 med en overgangsperiode på 2 år.
  • Reglene gjelder ikke for privat eide aksjeselskaper. Grunnen til dette er at de fleste aksjeselskaper i Norge er små familiebedrifter hvor eierne er fysiske personer som selv sitter i styret. For slike bedrifter vil regler om kjønnsrepresentasjon ikke passe så godt. I allmennaksjeselskapene derimot, er det normalt med en bredere spredning av aksjene og et mindre personlig preg over ledelsen av selskapet.
  • Samvirkeselskaper med mer enn 1000 medlemmer. Reglene trådte i kraft 1. januar 2008.
  • Aksjeselskap der en eller flere kommuner til sammen eier 2/3 eller mer av aksjene. Reglene trådte i kraft 1. januar 2010 med en overgangsperiode på to år.

Håndheving

Loven har ingen særskilte regler for håndheving. Selskapslovgivningen inneholder allerede et system for håndheving av lovens regler om styrets sammensetning, og reglene om kjønnssammensetning faller naturlig inn under disse. Selskapslovgivningens alminnelige regler innebærer at et selskap som ikke har et lovlig styre, etter diverse varsler med mulighet til å rette opp forholdet, skal tvangsoppløses. I praksis innebærer dette at selskapene har om lag 3 måneder på seg til å rett opp forholdene, regnet fra mottakelse av det første varselet.

Det er gitt adgang til å gripe inn og hindre tvangsoppløsning dersom vesentlige samfunnsmessige hensyn tilsier det. Denne adgangen gjelder i forhold til alle tvangsoppløsningsgrunnlag. Les mer om dette i kapittel 17 i Ot.prp. nr. 55 (2005-2006).

Lovens ordlyd

Det stilles følgende krav til kjønnsrepresentasjonen blant de eiervalgte styremedlemmene:
1. Har styret to eller tre medlemmer, skal begge kjønn være representert
2. Har styret fire eller fem medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst to
3. Har styret seks til åtte medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst tre
4. Har styret ni medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst fire, og har styret flere medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst 40 prosent.

Reglene gjelder tilsvarende for varamedlemmer.

For ansattevalgte styremedlemmer gjelder følgende: Når det skal velges to eller flere styremedlemmer blant de ansatte, skal begge kjønn være representert. Det samme gjelder for varamedlemmer. Dette gjelder ikke dersom et av kjønnene utgjør mindre enn 20 prosent av samlet antall ansatte i selskapet på det tidspunkt valget skjer.

Kjønnsrepresentasjonen i styret skal beregnes separat for henholdsvis de ansattevalgte og de eiervalgte styremedlemmene, for å gjøre valgprosessene uavhengig av hverandre.