søndag 8. juni 2008

Tid

Tid er noe som kan oppleves på forskjellige måter. På den ene siden kan det være noe du skulle ønske kunne hoppe av gårde i timer av gangen, og samtidig som du ønsker dette snirkler timene seg utrolig sakte gjennom dagen, og et døgn føles som et helt år. Denne følelse av en tregere tidsregning kan vel nesten alltid settes i sammenheng med mangel på et tidsfordriv eller mistrivsel på stedet man oppholder seg.
På den andre siden kan tid være noe som bare forsvinner, og dagene og ukene flyr av gårde som sekunder og minutter. Man føler at man ikke har nok tid i hverdagen til å gjøre alt man har lyst til, og før man vet ordet av det har det gått både dager, uker og måneder. Sistnevnte er ganske så dekkende for mitt opphold i Vicenza, Italia. Dagene og ukene har kommet og gått i tre og en halv måned mens jeg har oppholdt meg i dette flotte vinlandet, og opplevd alt fra snowboardkjøring i Alpene, til motoGP på Mugello. Og menneskene jeg har møtt på min ferd på ukjente stier, har gjort oppholdet og innholdet på denne reisen til et minne for livet. Og det er derfor ikke bare med glede at Hege og meg selv i dag returnerer til våre respektive familier og venner, og vårt mer hverdagslige liv hjemme i Norge. Man har i tiden som har gått, skapt mange nye minner sammen med våre nye venner, og de er alle verdt utrolig mye for oss. Opplevelsene vi har hatt, både positive og negative, er med på å gi oss mer livserfaring, og former oss enda mer til de personene vi vil være her i livet. Når vi nå avslutter dette kapittelet i boken om vårt liv, kan jeg med sikkerhet si at Italia vil fortsette å være en stor del av boka, og de vennene vi har fått i løpet av disse 14 ukene, vil fortsette å være våre gode venner i fremtiden også. Og det blir nok mang et besøk til den lille byen Vicenza og Italia i fremtiden.

I skrivende stund sitter på flyplassen i Frankfurt, og venter på flyet som skal ta oss videre hjem til Norge. Vi har avreise fra Franfurt kl 1635, og venter å sette bena på norsk jord igjen kl 1825.