Knøttsmå MP3-spillere
Konklusjon
Om du skal ha deg en MP3-spiller som ikke tar opp mye plass i lomma og ikke er til bry, bør du ta en titt på de knøttsmå spillerne som finnes der ute.
Mini-MP3-spillere er perfekte å ha med seg for eksempel på trening eller på bussen til og fra skole eller jobb. Om du ønsker deg en MP3-spiller men ikke vil bruke mye penger, kan slike spillere være et veldig bra valg.
En mini-MP3-spiller skal ha god lyd, være enkel å bruke og være billig. I tillegg er det viktig at den har god batterilevetid, slik at du slipper å måtte bekymre deg for å lade den hver dag.
Vi har testet de tre minste MP3-spillerne fra tre av de største MP3-spillerprodusentene, Apple, Creative og Sandisk. Felles for alle spillerne er at de er billige, enkle å bruke og tar svært liten plass i lomma. Ulempen alle deler er at de ikke har plass til særlig mye musikk.
Det er ingen av MP3-spillerne vi har testet som skiller seg veldig ut i negativ retning. Alle sammen har sine fordeler.
Testvinneren: Sandisk Sansa Clip
Vi syns imidlertid at Sandisk Sansa Clip er den aller beste av de små MP3-spillerne. Denne spilleren har en skjerm som gjør at du kan søke deg frem til musikken din på en enkel måte.
Clip krever ingen spesiell programvare på PC-en din for å overføre musikk, og den bruker en vanlig USB-kabel for tilkobling til PC. Dette gjør det veldig enkelt å overføre musikk og å lade.
Spilleren har brukervennlige menyer, og fungerer i bunn og grunn som en typsik større MP3-spiller, bare at den er i miniformat. Clip har ikke allverdens menyvalg, noe som egentlig er en fordel på slike små MP3-spillere.
Vi syns også at Clip har den desidert beste lyden av de tre spillerne. Her får du lydkvalitet som kan matche og overgå dyrere spillere, og den er rett og slett morsom å høre på. Kjøper du en Clip bør du imidlertid snarest investere i et annet hodesett, da ørepluggene som følger med ikke har spesielt god lyd.
Når Clip på toppen av det hele har diktafon, en hyggelig pris, og tilbys i utgaver med 1 til 4 GB lagringsplass (250 - 1000 sanger) og med og uten FM-radio, er dette et svært bra valg for deg som vil ha en liten MP3-spiller som er vel så god som "vanlige" spillere.
Gode alternativer
Ipod Shuffle er et bra alternativ, men vi misliker at den ikke har en standardkabel for overføring av musikk og lading. Videre har vi lite sans for at du må bruke spesiell programvare for å overføre musikk, og vi savner en skjerm. Ipod Shuffle er dessuten testens dyreste spiller.
På den positive siden er Shuffle liten og pen, og veldig enkel å bruke. Akkurat disse grunnene er nok for mange gode nok til likevel å kjøpe denne spilleren.
Les også:
Egen test av Ipod Shuffle »
Zen Stone er testens joker. Den kommer i en rekke forskjellige utgaver med og uten skjerm, med og uten høyttaler og med og uten radio og diktafon. Stone tilbyr god lyd, og det er enkelt å overføre musikk og å lade spilleren.
Stone er dessuten testens billigste spiller, så om du er på jakt etter en billig og liten MP3-spiller med eller uten skjerm, kan dette være et godt valg. Du bør være oppmerksom på at ørepluggene som følger med både er ubehagelige i øret, og gir testens absolutt dårligste lyd.
Les også:
Egen test av Zen Stone med høyttaler »
Egen test av Zen Stone Plus »
På neste side kan du lese hele samletesten av de tre spillerne »
Test
Lyd
Alle spillerne leveres med øreplugger. Med tanke på at alle spillerne er billige har vi heller ikke store forventninger til ørepluggene som følger med.
De verste ørepluggene er dem som følger med Zen Stone. Lyden blir flat og kjedelig, og de er i tillegg ubehagelige å ha i ørene. Disse trenger du ikke ta deg bryet med å pakke ut.
De beste ørepluggene får du med Ipod Shuffle. Disse er behagelige å ha i øret, og gir jevnt over grei lyd, selv om vi savner litt mer trøkk i de nedre frekvensene.
Sansa Clips medfølgende øreplugger er litt store og ubehagelige, men gir grei lyd.
Lydkvalitet
Det er ingen av spillerne som har dårlig lyd. Så lenge du bruker et vanlig hodesett som for eksempel Koss Portapro eller andre i denne prisklassen er det ikke veldig store forskjeller å spore.
Vi syns Clip har aller best lyd av de tre spillerne. Den har kraftigst lyd, og høres livlig ut selv når mye lyd skal ut på en gang. Lyden er balansert og åpen, høres naturlig ut og får frem detaljer fra alle instrumenter og vokal. Clip er rett og slett veldig morsom å høre på.
Tungdrevne hodesett fungerer bra med Clip, og mye bedre enn med de andre spillerne i testen.
Shuffle spiller høyt, men har testens dårligste lyd. Den sliter med å få frem hele lydbildet, noe som kan gjøre den litt slitsom å høre på over lengre tid. Lyden er imidlertid ikke så dårlig at vi vil fraråde deg å kjøpe Shuffle, men om du er opptatt av best mulig lyd anbefaler vi deg å se på Clip i stedet.
Stone ligger et sted imellom Shuffle og Clip. Den har ikke like bredt lydbilde som Clip, men har en bedre lydbalanse enn Shuffle. Lyden er slett ikke dårlig, men vi har hørt bedre.
Alt i alt tilbyr alle de tre spillerne lyd som er god nok for de fleste, men Sansa Clip skiller seg meget positivt ut, og har definitivt best lyd.
Design og funksjoner
Alle spillerene er så små og nette at det ikke er plagsom stor forskjell fra den minste til den største. Shuffle er imidlertid i en egen klasse, og er klart minst. Den er også laget i metall, og føles mest solid og eksklusiv. Shuffle mangler imidlertid skjerm
Stone er på sin side både liten og stor, avhengig av hvilken variant du velger. Den enkleste varianten er veldig liten, mens den med flest funksjoner er stor og klumpete. Sammenlignet med Shuffle og Clip ser den også litt billig ut.
Vi syns det er Clip som gir best forhold mellom funksjoner og størrelse. Den har både skjerm og kontroller og et pent utseende. Clip er også forholdsvis stor, men du kan redusere størrelsen ved å fjerne belteklipsen på baksiden.
Funksjoner
Spillerne med skjerm har flest funksjoner og muligheter. Stone har den lengste spesifikasjonslisten, og den best spesifiserte Stone-spilleren har både skjerm, FM-radio, høyttaler og diktafon.
Shuffle har absolutt færrest funksjoner, og gjør ikke annet enn å spille musikken din i tilfeldig eller fast rekkefølge.
Vi syns imidlertid Clip har den beste balansen mellom funksjoner og størrelse. Her får du en liten spiller med skjerm, lettbrukte menyer og mulighet til å bla gjennom musikken du har lastet inn. Det er verdt å nevne at du ikke kan kan se selve filene, men ID3-taggene som sier hva låtene heter. Clip har diktafon, men og kan også fåes med FM-radio for noen tiere ekstra.
Filformater
Alle spillerne har støtte for musikk i filformatet MP3. Shuffle er den eneste som kan spille musikk med kopibeskyttelse fra Itunes Music Store. De to andre spillerne støtter WMA-filer både med og uten kopibeskyttelse (DRM).
Ser du etter en MP3-spiller som støtter FLAC eller OGG, må du se deg om etter noe annet. Ingen av spillerne i testen støtter disse formatene.
Lading og overføring
De tre minispilleren lades med PC-en din. Det er mulig å lade via en egen 230 volts lader, men dette følger ikke med. Du trenger ikke å installere noe programvare for å lade noen av spillerene, så her kan du enkelt og greit låne strøm hvor som helst.
Ipod Shuffle skiller seg imidlertid negativt ut, da dette er den eneste spilleren som ikke har standard Mini-USB-spor for lading og overføring av musikk. Du må i stedet bruke en egen ladestasjon som plugges inn i hodesettutgangen. Om du glemmer denne får du heller ikke ladet Shuffle-en din.
Overføring av musikk
Også når det kommer til overføring av musikk er det Shuffle som går tapende ut av duellen. Du må nemlig bruke Itunes eller et annet program for å overføre musikk til spilleren. På den positive siden kan programmer som Winamp uten videre overføre musikk til og fra Shuffle, men dette er uansett upraktisk om du for eksempel bare skal overføre et par sanger fra en annen PC enn den du bruker til daglig.
Videre har Shuffle den ulempen at du ikke uten videre kan koble den til en annen PC med Itunes og overføre mer musikk uten at du må slette all musikken som er lagt inn på Shuffle først.
Stone og Clip har vanlig Mini-USB innebygget, og dukker opp som en flyttbar disk på PC-en. Dermed er det enkelt å overføre mer musikk fra en hvilken som helst PC. Dette er definitivt den mest hensiktsmessige måten å overføre musikk til en MP3-spiller av denne typen.
Dette gjør også at både Stone og Clip uten videre kan brukes med PC-er som har Linux eller Mac OS.
Brukervennlighet
Det er viktig at en ren MP3-spiller er enkel å bruke. Brukervennlighet er kanskje det Ipod Shuffle er best på. Her kan du nemlig ikke gjør annet enn å velge om du vil spille musikk i tilfeldig eller fast rekkefølge, i tillegg til å styre lydstyrke og skifte sang.
For noen blir nok Shuffle litt for enkel. Dersom du for eksempel skal finne en spesiell sang må du lete deg frem i blinde. Her gjør Clip den beste jobben, siden den har et musikkbibliotek hvor du kan sortere musikk utifra artister, album og sanger.
Stone har skjerm, men ikke musikkbibliotek. Dermed leter du på sett og vis i blinde også på denne spilleren. Dersom du synkroniserer musikk via for eksempel Windows Media Player legges det til noe informasjon om sangene slik at du kan bla i spillelisten, men vi opplever at informasjonen om sangene er mangelfull. Dessuten er Stone treg, og det går et lite sekund fra du trykker til det skjer noe.
Stone med skjerm er spilleren med dårligst brukervennlighet. Velger du en variant uten skjerm er den imidlertid verken bedre eller verre enn Ipod Shuffle.
Det er alt i alt Clip som har det beste forholdet mellom funksjoner og brukervennlighet. Den har størst skjerm, noe som gir den fordelen av å kunne vise en del tekst og logiske menyer. Du kan også søke i musikken din på en enkel måte.
Spilleren er også rask i reaksjonen, slik at det ikke er noe forsinkelse når du trykker på knappene. Clip har en egen volumtast, og en egen tastelåsbryter, noe som taler til dens fordel.
Batterilevetid
Batterilevetid er viktig på en MP3-spiller av denne typen. Den som har best oppgitt spilletid er Stone Plus, som tilbyr 20 timer. Dette gjelder imidlertid bare de best spesifiserte utgavene. Velger du en Stone uten skjerm eller høyttaler er spilletiden halvert, altså ti timer.
Stone er dermed spilleren med både best og dårligst spilletid.
Shuffle ligger også et stykke ned på listen. Ifølge Apple har den 12 timer spilletid, noe som i seg selv ikke er allverden, men fortsatt bra for en så liten spiller.
Dersom vi legger produsentenes tall til grunn, ligger Clip midt på treet, med 15 timers spilletid.
Tallene er imidlertid ikke direkte sammelignbare, da Apple, Creative og Sandisk legger forskjellige lydformater i forskjellige bitrate til grunn.
Hvilken gir mest for pengene?
Prisforskjellen mellom spillerne er relativt stor. Du får mest for pengene om du velger Zen Stone Plus, mens du får definitivt færrest funksjoner om du velger en Ipod Shuffle.
En Stone Plus 2 GB uten høyttaler koster nesten halvparten av prisen på en Shuffle 2 GB. På toppen av det hele har Stone mange flere funksjoner enn Shuffle, og er enklere å lade og overføre musikk til.
Shuffle er spilleren med best byggekvalitet og design, mens vi syns Stone føles billig og skrøpelig ut i forhold. Er det design og materialer som står i fokus bør du altså velge Shuffle.
Clip kommer likevel best utav det. Den har nest lavest pris per GB, er mer brukervennlig enn Stone, har best lyd og god design. Du får rett og slett mest for pengene om du velger en Sansa Clip.
Hvilken har mest av alt?
Både Stone og Clip kommer i utgaver med 4 GB minne. Dette gjør at du kan lagre rundt 1000 sanger på spillerne. Shuffle kommer med maks 2 GB.
Om det er liten størrelse kombinert med mest mulig plass du er på jakt etter, er altså Shuffle en spiller du bør styre unna, mens Clip og Stone begge er gode alternativer.
