Olemic Thommessen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Olemic Thommessen
Født18. apr. 1956[1][2]Rediger på Wikidata (68 år)
Lillehammer[1]
BeskjeftigelsePolitiker, jurist Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
FarRolf Thommesen
PartiHøyre[1]
NasjonalitetNorge
UtmerkelserStorkors av Dannebrogordenen (2014)[3]
2. klasse av Jaroslav den vises orden[4]
Stortingspresident
8. oktober 2013–15. mars 2018
ForgjengerDag Terje Andersen
EtterfølgerTone W. Trøen
Stortingsrepresentant
1. oktober 2001–30. september 2021
ValgkretsOppland

Olaf Michael «Olemic» Thommessen (født 18. april 1956 på Lillehammer) er en norsk politiker (H) og tidligere advokat. Han var stortingsrepresentant for Oppland fra 2001 til 2021 og stortingspresident fra 2013 til 2018. Han har påtatt seg mange verv innen kultur og idrett.

Familiebakgrunn og yrkeskarrière[rediger | rediger kilde]

Thommessen er sønn av kaptein Rolf Thommessen (1930–2013) og skuespiller og forlagsredaktør Mona Margareth Lie (1931–). Han er døpt Olaf Michael, men best kjent under kallenavnet Olemic.

Han gikk grunnskolen i Søre Ål og Slemmestad og gikk så Stabekk gymnas. Han tok juridisk embedseksamen med opphavsrett som spesialfag ved Universitetet i Oslo i 1983 og begynte som advokatfullmektig. Han var advokat og partner i advokatfirmaet Eggen & Thommessen 1985–1990.

I 1990 ble Thommessen avdelingsleder i Lillehammer Olympiske Organisasjonskomite (LOOC) med ansvar for fakkelstafetten og seremoniprogrammet under Vinter-OL 1994. Fra 1994 til 2001 var han leder av kulturproduksjonsselskapet Kulturarrangement Lillehammer, hvor han blant annet arbeidet med åpningen av Oslo lufthavn, Gardermoen, Pilegrimsvandring 97 og kongeparets 60-årsfeiring. Han fungerte som operasjef for RingsakerOperaen 2000–2001.[5]

Politisk arbeid[rediger | rediger kilde]

Thommessen meldte seg inn i Unge Høyre som 15-åring, etter eget utsagn fordi han lot seg provosere av ml-bevegelsen i 1970-årene.[6] Han var leder i Lillehammer Høyre 1986–1991, medlem av Lillehammer kommunestyre og hovedutvalget for kultur 1988–199 og leder i Oppland Høyre 1991–2001.

Thommessen var fast innvalgt representant på Stortinget fra Oppland fra 2001 til 2021. Han var vararepresentant fra 1993 til 1997. Han var medlem av Stortingets familie- og kulturkomité (tidligere Stortingets familie-, kultur- og administrasjonskomité) fra 2001 til 2013 og fungerte da som Høyres kulturpolitiske talsmann. Thommessen har i flere intervjuer og medieutspill lagt vekt å på at et av de fremste kulturpolitiske mål er å «spre makt i kulturlivet».[7][8]

Han har også vært medlem av Den utvidede utenriks- og forsvarskomiteen og leder av Valgkomiteen, og var fra 2017 medlem av Fullmaktskomiteen.

Fra mars 2018, da han hadde gått av som stortingspresident, og til han gikk ut av Stortinget i september 2021 var han Høyres fraksjonsleder i Stortingets kommunal- og forvaltningskomité.

Stortingspresident[rediger | rediger kilde]

Ved Stortingets konstituering etter valget i 2013 ble Thommessen valgt til stortingspresident med 164 stemmer. To representanter stemte blankt.[9] Han ble gjenvalgt som stortingspresident etter valget i 2017. Han fikk da 86 stemmer, mot Eva Kristin Hansens (Ap) 80 stemmer. Dette var første gang siden 1972 at opposisjonen fremmet en motkandidat til presidentvervet. Tre representanter stemte blankt.[10]

Dalai Lama[rediger | rediger kilde]

Det ble møtt med kritikk da Stortingets presidentskap ikke ønsket å la fredsprisvinner Dalai Lama benytte Stortingets hovedinngang, og heller ikke ønsket å låne ut lagtingssalen, i forbindelse med et besøk i 2014. Årsaken var ifølge Thommessen at en slik mottakelse ville «virke unødig provoserende på Kina» i lys av tildelingen av Nobels fredspris til Liu Xiaobo i 2010.[11]

Det opplevde jeg som svært ubehagelig. Jeg synes jeg gikk på akkord med mange av de verdiene som jeg mente, og som var opplagte. Og som jeg kanskje ikke trodde at jeg noen gang ville måtte gå på akkord med.

Olemic Thommessen i «Vennskapets pris», artikkel på nrk.no, 28. februar 2021

Kritikerne viste blant annet til at Thommessen tidligere hadde vært leder av den såkalte Tibetkomiteen på Stortinget.[12] Thommessen har i etterkant vedgått at han fant behandlingen av Dalai Lama svært ubehagelig.[13]

Evaluering av EOS-utvalget[rediger | rediger kilde]

Etter forslag fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenestene, EOS-utvalget, nedsatte Stortingets presidentskap våren 2014 et utvalgt for å evaluere EOS-utvalgets virksomhet. For å gi evalueringsutvalget innsyn i EOS-utvalgets arbeid var det nødvendig å frita EOS-utvalget fra taushetsplikten etter kontrolloven. Presidentskapet mente at det selv hadde myndighet til å oppheve taushetsplikten, og fattet vedtak om dette 26. august 2014. EOS-utvalget mente vedtaket var ulovlig og at det var nødvendig med en egen lov gitt av Stortinget. Da presidentskapet fastholdt sitt standpunkt, fant EOS-utvalget det nødvendig å informere Stortinget gjennom en såkalt særmelding i desember 2014.[14] Olemic Thommessen ba EOS-utvalget om å trekke tilbake særmeldingen, og presidentskapet ble senere kritisert av Kontroll- og konstitusjonskomiteen for å ha holdt særmeldingen tilbake i syv uker før den ble referert til Stortinget.

Presidentskapet ble også kritisert for å ha forsøkt å påvirke evalueringsutvalgets arbeid gjennom å bortfortolke et av punktene i mandatet, om sikring av «norsk demokratisk kontroll av fremmede staters overvåking av norske borgere», i strid med tilrådningen fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen.[15][16]

Arveoppgjør[rediger | rediger kilde]

Thommessen fikk også kritikk etter at han i 2014 henviste til sin posisjon som stortingspresident og sin relasjon til statsminister Erna Solberg i et privat brev til britiske skattemyndigheter.[17] Brevet ble sendt i et forsøk på å få kontroll over arven etter den britiske scenografen Maria Bjørnson. Thommessen hadde selv plassert de omstridte midlene i et fond i skatteparadiset Guernsey i 1987, og skal etter Bjørnsons død i 2002 ha ønsket å flytte pengene, anslagsvis 200 millioner kroner, til to fond som skulle gi penger til kultur og veldedighet, i strid med ønskene til andre venner av Bjørnson.[18]

Kostnadsoverskridelse i byggesak[rediger | rediger kilde]

Thommessen fikk kritikk for store kostnadsoverskridelser ved Stortingets renovasjon av Prinsens gate 26.

Etter at arbeidet med rehabilitering av Stortingets lokaler i Prinsens gate 26 viste seg å bli 700 millioner kroner dyrere enn budsjettert, fikk presidentskapet sterk kritikk fra en enstemmig Kontroll- og konstitusjonskomité.[19] Kritikken skyldtes at presidentskapet unnlot å fortelle om kostnadsoverskridelsen før budsjettet ble vedtatt i 2013, selv om det hadde fått informasjon om at kostnadene ville bli større enn de budsjetterte med.[20][21]

Etter at ytterligere kostnadsoverskridelser på 500 millioner kroner ble kjent i februar 2018, ga Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti uttrykk for at de ikke lenger hadde tillit til Thommessen som stortingspresident. Han kunngjorde derfor 8. mars 2018 at han ville trekke seg fra vervet.[22][23][24]

Teaterinteresse[rediger | rediger kilde]

Thommessen har vært aktiv innen amatørteater som skuespiller og regissør og har skrevet flere teaterstykker. Han var styreleder i Lillehammer amatørteater 1984–1990 og styreleder i Norsk Amatørteaterråd 1989–1992. I 1989, mens han spilte rollen som Thesevs i Shakespeares En midtsommernattsdrøm i losjehuset på Maihaugen, giftet han seg (både i rollene og i virkeligheten) med Nina Høstmælingen, som spilte Hippolyta.[25][26]

Thommessen skrev teaterstykket «Mot Gulating», som ble framført på Flolid ved Eivindvik i Gulen kommune i forbindelse med åpningen av 1000-årsstedet i Sogn og Fjordane i 2005. Det handlet om den lovkyndige Åne (spilt av Svein Tindberg) som skulle lede Gulatinget da den skrevne loven skal legges frem for aller første gang.[27] To år senere ble enakteren Utvalgt spilt på Stortingets konferansesal med regi av Det Åpne Teater og handlet om såkalte donorsøsken, det vil si barn unnfanget i den hensikt å donere benmarg, en nyre, blod til syke søsken. Stykket ble fremført under Stortingets debatt om bioteknologiloven og er muligens første gang politisk teater blir trukket inn i en pågående stortingsdebatt og dessuten trolig første teaterstykke med urpremière i Stortinget.[28][29] Hans teaterstykke 22:13 Destination Africa var dokumentarisk, og omhandlet FNs andre generalsekretær Dag Hammarskjöld siste dager i Kongo i 1961, og var bygd på Hammarskjölds bok Vägmärken.[30] I første oppsetning spilte Erik Hivju rollen som Hammarskjöld og Raymond Sereba rollen som Moïse Tshombe.[31]

Frimurer[rediger | rediger kilde]

Thommessen er medlem av Den Norske Frimurerorden, St. Johanneslogen St. Olav til det gyldne Kors. Han har graden VIII.[32]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Thommessen ble i 2014 tildelt storkors av Dannebrogordenen.[33] I 2016 ble han tildelt Kong Harald Vs jubileumsmedalje 1991–2016[34]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c www.stortinget.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Olemic_Thommessen[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ kongehuset.dk[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.president.gov.ua[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Thommessen, Olemic (1956-)». Stortinget. Besøkt 6. oktober 2017. 
  6. ^ «Olemic Thommessen, H». NRK Hedmark og Oppland. 30. juli 2001. 
  7. ^ Olemic Thommessen, Kulturen i maktens hender[død lenke], Samtiden 2013/1
  8. ^ minervanett.no Ingen kulturrevolusjon med Høyre Arkivert 15. juni 2013 hos Wayback Machine. Intervju med Olemic Thommessen 06.06.2013
  9. ^ Referat fra Stortingets møte 8. oktober 2013.
  10. ^ NRK: Thommessen valgt med knapp margin, besøkt 9. oktober 2017
  11. ^ Dagsavisen: «– Nei til Dalai Lama», besøkt 9. oktober 2017
  12. ^ Aftenposten: «Dette gjør de i stedet for å møte Dalai Lama», besøkt 9. oktober 2017
  13. ^ Vilde Helljesen, Kirsti Marie Skrede (28. februar 2021). «Vennskapets pris». nrk.no. Besøkt 28. februar 2021. «– Det opplevde jeg som svært ubehagelig. Jeg synes jeg gikk på akkord med mange av de verdiene som jeg mente, og som var opplagte. Og som jeg kanskje ikke trodde at jeg noen gang ville måtte gå på akkord med.» 
  14. ^ Særskilt melding fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) om EOS-utvalgets taushetsplikt overfor evalueringsutvalget og evalueringsutvalgets tilgang til EOS-utvalgets informasjon av 12. desember 2014
  15. ^ Hysj-granskerne fryktet at 20 års tillit kunne bli ødelagt, Aftenposten 13. januar 2017
  16. ^ Brev fra Kontroll og konstitusjonskomiteen 11. januar 2017
  17. ^ Aftenposten mener: Uryddig opptreden av stortingspresidenten (21. mars 2016)
  18. ^ Dagens Næringsliv: Misbrukte statsministerstøtte i privat strid (18. mars 2016)
  19. ^ Aftenposten: Presidentens byggeklosser (publisert 19. juni 2017, besøkt 4. desember 2017)
  20. ^ Alf Bjarne Johnsen, Marie Melgård, Lars Joakim Skarvøy og Mattis Sandblad (6. juni 2017): Riksrevisjonen: Stortinget fikk ikke vite om bygge-overskridelser. VG
  21. ^ Alf Bjarne Johnsen og Hibba Sarmadawy (16. juni 207): Stortinget om sin egen president: Handlet «sterkt kritikkverdig». VG
  22. ^ VG Nett: «Olemic Thommessen (H) trekker seg som stortingspresident» (8. mars 2018)
  23. ^ Presidenten trekker seg, stortinget.no, 9. mars 2018
  24. ^ Stortinget - Møte tirsdag den 6. mars 2018 * Sak nr. 1 Redegjørelse fra stortingspresidenten om Stortingets byggeprosjekter, president Eva Kristin Hansen, Stortinget, 6. mars 2018
  25. ^ Historien som ligger bak Lillehammer Amatørteater Arkivert 19. september 2013 hos Wayback Machine.
  26. ^ Fåberg og Lillehammer. 17 Det Muntre Lillehammer Fåberg og Lillehammer historielag, 1998 ISBN 8290385501
  27. ^ Bergens tidende Kultur fra en kulturpolitiker 26.08.2005
  28. ^ Aftenposten Politisk skryt til stortingsdrama - Donorteater på Løvebakken i går 29.03.2007
  29. ^ Magasinet Norden «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 4. oktober 2013. Besøkt 20. juli 2013.  2010-1, s. 10-13, portrettintervju av Thommessen skrevet av Marit Kleppe Egge
  30. ^ IdaLou Larsen En idealist i storpolitikken anmeldelse av teaterstykket 22:13 Destination Africa 28.10.2011
  31. ^ Aftenposten Hammarskjölds siste dramatiske dager - Teater om FNs generalsekretær Urpremière på FN-dagen 14.10.2011
  32. ^ «Stortingspresidenten er frimurer», Aftenposten, besøkt 27. februar 2018
  33. ^ «Modtagere af danske dekorationer». Kongehuset (dansk). Arkivert fra originalen 12. mai 2019. Besøkt 2. september 2018. 
  34. ^ «Jubileumsmedalje». www.kongehuset.no (norsk). Besøkt 26. januar 2020. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]